Utdanning nr 21 - 2014

Debatt

Lærermangel

Venstre vil kutte tidstyvene i skolen

Kutt i skolebyråkratiet og mer tid til å være lærere er viktig for å løse lærerkrisen. For å avlaste lærerne trengs også flere helsesøstre og kontorpersonale. For kort tid siden presenterte regjeringen det såkalte «Lærerløf- tet». Nå kommer Statistisk sentral- byrå med oppdaterte tall og varsler mangel på 38.000 lærere i 2025. Dette er tall som gjør at Stortin- get og regjeringen må sette i verk til- tak. «Lærerløftet» inneholder mange gode tiltak, men Venstre tror ikke regjeringens tiltak svarer til utfor- dringene knyttet til rekruttering av lærere. Lærermangelen viser at ingen regjering, verken de rødgrønne eller blå, har klart å løfte frem lærer- yrket, gjort det mer attraktivt og fått flere til å søke seg til og bli i yrket.

tefunksjoner, for å gi lærerne tid til sine kjerneoppgaver. – Flere seniortiltak, slik at det blir attraktivt å bli værende i læreryrket. – Plan for rekruttering av flere lærere fra andre yrker, særlig inge- niører og økonomer. Vi trenger en lærersatsing som gir konkrete svar på hvordan vi kan gjenreise respekten for og statusen til læreryrket. Det blir en oppgave for Stortinget å forsterke satsingen på lærerne og styrking av finansier- ingen av videreutdanning for lærere blir vesentlig. Iselin Nybø | stortingsrepresentant for Venstre, fungerende leder i Stortingets utdanningskomité

Mindre byråkrati og flere helsesøstre og kontoransatte er viktig for at lærere skal få bedre tid til å være lærere, framholder innsenderen. ILL.FOTO VIDARLANGELAND

Regjeringens nesten ensidige satsing på videreutdanning av lærere gir ikke det løftet for elevene de for- tjener. Elevene trenger faglig dyktige og oppdaterte lærere, men de trenger også lærere med tid til dem som er

motivert til å jobbe i skolen. Venstre etterlyser særlig følgende tiltak: – 25 prosent reduksjon i skoleby- råkratiet. Plan for å redusere detalj- styringen i skolen. – Flere helsesøstre og kontorstøt-

Nifus gjennomgang av statsbudsjettet for 2015

Hvor kommer forskningsveksten?

2014, som tilsvarer en nominell vekst på 7,6 prosent og en realvekst på 4,2 prosent. 2) Ande- len til FoU av samlet statsbudsjett er på sitt nest høyeste siden 2000. Andelen av BNP er anslått til 0,93 prosent, høyere enn noe tidligere år på 2000-tallet. Om også anslått provenytap knyttet til Skattefunn-ordningen regnes med, øker BNP-andelen av statsbudsjettets utgifter til FoU i 2015 til én prosent av BNP, også det betydelig høyere enn tidligere år. 3) Nærmere halvparten av økningen fra 2014 skyldes vekst i bevilgninger til kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EU-programmer, til forskningsfartøy og til universitetsbygg. I tillegg utgjør FoU-andelen av økning i ram- mebevilgningene over Helse- og omsorgsde- partementets (HOD) budsjett til regionale helseforetak om lag 200 mill. kr.

følges ikke opp med bevilgninger som styrker institusjonenes evne til å delta. Den største fei- len regjeringen gjør, er kutt i basisbevilgningene som følge av studieavgift for utenlandsstuden- ter og effektiviseringskrav. Disse kuttene er større enn enkeltsatsingene som kommer noen få miljøer til gode. Regjeringen krever effektivisering ved alle universiteter og høyskoler for om lag 150 mil- lioner kroner, og har lagt det inn som kutt i bud- sjettet. Innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS utgjør et budsjettkutt med en helårsvirkning på 160 millioner. Til sammenlig- ning bevilges det 70 millioner til rekruttering av internasjonale toppforskere og 115 millioner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Hori- sont 2020. Nifu oppsummerer statsbudsjettet for 2015 slik: 1) De samlete foreslåtte bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) er 30 milliarder (mrd.) kroner. Det er vel 2,1 mrd. kr mer enn i

Regjeringen bruker mer enn noen gang på forsk- ning over statsbudsjettet, men de fleste institu- sjonene får redusert handlingsrom. En rapport fra stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at de offentlige bevilgningene til forskning aldri har utgjort en høyere andel av bruttonasjonal- produktet (BNP). At det investeres mer i forskning er positivt, men mye av veksten skyldes økning i EU-kontin- genten. De fleste institusjonene kommer ikke til å se noe til disse pengene. Dermed blir det van- skeligere å dyrke fram gode forskningsmiljøer som vinner fram i den europeiske konkurransen, samtidig som EU-midler er viktigere enn noen gang. Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt over sju år. Norske bedrifter og forsk- ningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land, men dette

Petter Aaslestad | Leder i Forskerforbundet

48 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014