Utdanning nr 21 - 2014

Rett på sak

Tariffoppgjøret 2014

Oppgjøret endelig i havn

Lærermangelløsningen

Med de lokale forhandlingene omsider i boks var dermed dette oppgjøret over. Det oppgjøret har vist oss, er at ledelsen i Utdanningsforbundet har vært helt i utakt med medlemsmassene. Da protesten mot arbeidstidsforhandlingene kom via uravstemningen, var de kjappe til å vende kappen. Da først var det kamp igjen. Det er ikke godt nok! Slike kappevendere vil vi ikke ha som våre ledere. På landsmøtet må vi få på plass en ny ledelse som står mye mer på kravene, samt en ledelse som vil sikre kontakten fra grunnplanet og oppover i systemet. Utdanningsforbundet har blitt en altfor topp- styrt organisasjon! Lojaliteten er rettet oppover i alle ledd. Medlemmene lyttes lite til. De gangene ledelsen vil vite hva vi mener, får vi styrte spørsmål å forholde oss til! Et godt eksem- pel var spørsmålet om hvorvidt utdanning skulle lønne seg! Medlemmene svarte selvsagt ja. Her viste det seg at det var kun utdanning ut over fire år som ble definert som utdanning. Resultatet av dette spørsmålet ga dermed Utdanningsforbun- det carte blanche til å gå videre hånd i hanske med de blåblås såkalte karrièreveger i skolen. Dette er en skandale som synes å være feid helt under teppet. Hadde spørsmålet vært om kun de med utdan- ning ut over fire år skulle tilgodeses i oppgjøret, hadde man neppe fått det svaret man fikk. Slik manipulerer imidlertid Utdanningsforbundet med- lemsmassene med styrte debatter. Sluttresulta- tet ble at adjunkter fikk et oppgjør på linje med ufaglærte. I vårt lokale oppgjør fikk undertegnede ikke ett eneste øre. Lønnsforskjellene for å utføre nøyaktig samme jobb øker nå i alarmerende grad. Tidligere slagord fra ledelsen om lik lønn for likt arbeid er kastet på bålet. Og høyresidens ideologi er innført! Spørsmålet jeg til slutt stiller Utdanningsfor- bundet, er hvorfor jeg som adjunkt skal fortsette å betale medlemskontingent til en organisasjon som nå ignorerer en meget stor del av medlems- massen, og som har gitt seg inn på en linje som vil splitte kollegier og kaster fellesskapsverdiene på båten? Forbannet og frustrert hilsen:

Martin Bildøy Asheim nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO MARTINELØKHOLM/UTDANNINGSFORBUNDET

Nylig gaNorsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) ut en rapport omlærerutdanningene med statistiske oversikter og utviklingstrekk. I 2013 var det ufattelige 23.000 søkere til de forskjellige lærerutdanningene. Selv om kun 7500 av dem var kvalifiserte søkere med lærer som førstevalg, er tallet helt fantastisk. 23.000 kunne faktisk tenke seg å bli lærere, og om lag 17.500 av søkerne var kvalifiserte søkere. Om lag 17.500 kunne altså tenke seg å bli lærere, men kun dersom de ikke kom inn på førstevalget sitt. I perioden 2003–2007 var det en økning i søknadsalternativ i høyere utdanning med om lag 20 prosent. Vi har med andre ord mer enn nok folk som vil bli lærere, men det er andre alternativer som frister mer. Vi er i en jappetid innenfor utdanning, og samfunnet vet det ikke selv. Vi har nok økonomer, markedsførere, eiendoms- meklere og folk med bachelorgrad som jobber i butikk. Det finnes ingen «master- syke» her i Norge, det er helt feil beteg- nelse på syken. Syken ligger i at folk velger feil utdanninger, utdanninger som gir en kompetanse samfunnet ikke trenger så mye av.

Når skal vi våkne opp og slutte å produ- sere hvete når alle har blitt glutenallergi- kere? Prognosene varierer, men tallet ligger på rundt 20.000 for få lærere i 2020. Til jul ønsker jeg meg en rapport med tall som viser hvor mange overflødige økonomer og eiendomsmeklere vi har i 2020. Hva er det studieveilederne på videregående skole gjør? Om skolen i det hele tatt har studie- veiledere, så klart. Og hvorfor styrkes ikke utdanningsvalg i ungdomsskolen betrak- telig? Det er på ungdomsskolen kursen for resten av livet settes, så hvorfor sender vi så mange ungdom på feil kurs? For det er feil kurs å utdanne seg som eiendomsme- kler når samfunnet skriker etter ingeniører, sykepleiere og lærere. «Tyngden du tren- ger» er garantert ikke hvor de sier den er, den er et helt annet sted. Den tyngden de mener du trenger, er verken hva du eller samfunnet trenger. Endringen i tankesettet hos dagens ung- dom kan ikke komme når de skal søke høyere utdanning etter videregående. Den må komme lenge før. Alle som jobber i barnehage og skole, burde innføre setnin- gen jeg skal avslutte med, som den høy- este formen for ros man kan få. Setningen er enkel og er den enkleste investering du kan tilføye profesjonen. Når barnet eller eleven har gjort noe som er helt magisk, enten medmenneskelig eller faglig, skal man rose med følgende setning: «Det der var du utrolig flink til! Vet du hva? Du burde bli lærer du, så flink er du!»

Sture Johnsen Kristiansand

53 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014