Utdanning nr 21 - 2014

ed skolegang

Etisk tenketank HVAMENER DU?

Etikk-stafett Fråfall av elevar (Vidaregåande)

du bruke konto 1602.53.59309 og merke med «Utdanningsforbun- det» i meldingsfeltet. - Flyktninghjelpen har bedt oss om å bidra til skolegang for barn som er rammet av vår tids største humanitære katastrofe. Det skal vi selvsagt gjøre. - Vi ønsker å bidra til at syriske barn på flukt kan fylle hverdagen med noe normalt og fremtidsrettet. Få ting er da bedre enn en hverdag med skolegang. Den kan gjøre dem motstandsdyktige, den kan lege sårene krigen har påført dem – og ikke minst gi dem grunnlag for å kunne bygge opp landet når krigen er over, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. Økt fokus på utdanning i krisesituasjoner I dag brukes kun 1,4 prosent av verdens krisemidler til utdanning i nødsituasjoner. Målet om utdan- ning for alle vil aldri kunne reali- seres om vi ikke setter økt fokus på utdanning i krisesituasjoner. Selv om tilgang til skole ikke tradisjonelt regnes som et umid- delbart nødhjelpsbehov, viser Flyktninghjelpens erfaringer fra krigs- og konfliktsoner at sko- letilbud er avgjørende for å sikre Bestilling av forsikring Utdanningsforbundets forsikrings- kontor holder stengt i romjulen, men forsikringer kan likevel bestil- les på www.udf.no. Du kan også bestille per sms: Innboforsikring: send «Udf 220» til 2080 Reiseforsikring for familie: send ”Udf 230” til 2080 Reiseforsikring for en person: send ”Udf 231” til 2080

flyktningbarn trygge rammer og fremtidshåp. Det er derfor Flykt- ninghjelpen har økt sitt fokus på dette, samtidig som det forenkler oppbyggingsarbeidet etter krigen. Utdanningsforbundet og Flykt- ninghjelpen har siden 2008 hatt en samarbeidsavtale som i hoved- sak tar sikte på å bedre skole- og utdanningssituasjonen for barn og unge på flukt. Flyktninghjelpen er en av verdens ledende organisa- sjoner for humanitær bistand, og har bred erfaring med utdanning i konfliktområder som DR Kongo, Colombia og Jordan. Skolegang gir framtidshåp – Vi er svært takknemlige for at Utdanningsforbundet ønsker å engasjere sine medlemmer og lag for syriske flyktningbarn som befinner seg i nabolandene Liba- non, Jordan og Nord-Irak. Lærere og lektorer kan bedre enn noen andre forstå og videreformidle hvorfor tilgang til skole og utdan- ning er så viktig for barn og unge – spesielt i krig og konflikt, sier generalsekretær i Flyktninghjel- pen, Jan Egeland. – Skolegang gir framtidshåp og et alternativ til hevntanker og ekstremisme, legger han til.

TEKST SolveigEldegard | sentralstyremedlem

Susanne er kontaktlærar for førstetrinn på videregående skole, Medier og kommunikasjon. Dette skuleåret er klassa litt meir samansett enn ho er van med. Fleire av elevane har både faglege og sosiale utfordringar og treng tett oppfølging. Før ekstra ressursar kan settast inn må skulen, ifølgje opplæ- ringslova, først dokumentere at alt er prøvd for å tilpasse opplæringa. Susanne er etter kvart noko oppgitt over enkelte av sine kollegaer. Ho meiner dei fleste driv svært tradisjonell opplæring og at fleire manglar både motivasjon og vilje til å tilpasse. I tillegg har ingen i teamet spesialpedago- gisk kompetanse. Samhandlinga og samarbeidet blant lærarane er minimalt. Fråveret til enkelte av elevane er svært høgt og vurderingsgrunnlaget fare- truande tynt for enkelte. Susanne tar stadig opp problematikken på klassemøter, med rådgivar og avdelingsleiar utan at dette fører til nemneverdige endringar. Rådgivar har rett nok hatt mange samtalar med elevane. Foreldra har også vore kontakta. Alt går likevel sin vante og tidvis skeive gong. I november kjem to av elevane, Jenny og Ola, som har desidert høgst frå- vær og største personlege utfordringar på kontoret til rådgivar og seier at dei ønskjer å slutte. Susanne er sliten. Sjølv har ho prøvd å strekke seg langt i tilpassing og variasjon, men har i liten grad klart å nå fram. Ho har innsett at det er vanskeleg å få til endringar både hos elevane og sine kollegaer. Om desse to sluttar, vil truleg læringsmiljøet for resten av klassa bli betre og utfordringane for teamet mindre. Ho må faktisk innrømme at ho kjenner seg litt letta. Verken Susanne, avdelingsleiar eller rådgivar brukar mykje energi på å overtale dei to til å bli på skulen. Fråfallet, som skulen har mål om å motarbeide, er eit faktum. O Burde Susanne ha strukke seg lengre for at Jenny og Ola skulle bli på skulen? O Er det andre som burde ha kjent på eit eller fleire etiske dilemma i tida før elevane slutta? O Korleis vil du vurdere desse punkta henta frå vår profesjonsetiske plattform? – «Lojaliteten skal alltid ligge hos eleven» – «Heile kollegiet tar eit felles ansvar for å utvikle eit godt utdanningstilbod og for å fremje og vidareutvikle profesjonaliteten»

ingsforbundet

Dette er den andre etappen i Utdan- ningsforbundets etikkstafett. Pinnen overtas av sentralstyremedlem og lærer i VGS, Anita Rose Bakke. Se mer om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk på udf.no/profesjonsetikk

Husk å oppgi hvilken dato forsik- ringen skal gjelde fra.

Ønsker du å si opp én eller flere forsikringer må dette gjøres innen hovedforfall 31.12. Ved oppsigelse oppfordrer vi alle medlemmer til å bruke Min side. Her kan det enkelt gjøres endringer på forsikringene før hovedforfall.

Se alt om forsikringer på www.udf. no/medlemstilbud

Sentralstyremedlem Solveig Eldegard. FOTO TOMEGILJENSEN/UDF

67 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014