Utdanning nr. 6 - 2015

Portrettet

Preben Aavitsland sier han var en livlig og festlig unge. – Jeg fant på mye sprell og fløy rundt og lekte, sier han. Her er han som toåring sammen med sin søster Marianne. FOTO PRIVAT

«De klare vaksinenekterne er så få at dem kan vi leve med.»

smitteringer der barn kan smittes naturlig. Andre deler bilder av barn fulle av meslinger, gjerne under spørsmål som «Gidder du å vaksinere bar- net ditt slik at jeg ikke blir syk?». Preben Aavitsland mener det er mer enn et spørsmål om å gidde. – Forakt for vaksinenølere og moralsk panikk for sykdom er ikke veien å gå, sier han, og minner om at epidemihistorien er historien om overgrep mot folk som er smittebærere. Smitteverneksperten var raskt ute da flere foreslo påbud om vaksinasjon mot meslinger. Nei, skrev Aavitsland i en kronikk i Aftenposten: «Påbud hører ikke hjemme i kampenmot meslinger, heller ikke for marginale vaksinemotstandere». - Flere nølere enn nektere – Men hva er galt med at alle barn vaksineres slik at vi unngår smitte? – Det er et medisinsk tiltak å gi en sprøyte. Det synes jeg nesten foreldre må få lov til å bestemme selv om de skal gjøre. Vi må prøve frivillighetslinja i det lengste, men i ytterste konsekvens kan det nok komme situasjoner der vi må påby vaksine- ring, svarer Aavitsland. Før han raskt legger til: – Men der er vi ikke nå. Han minner om at smittevernlovens prinsipp og kunnskap må legges til grunn i en vurdering av om noe så drastisk som et vaksinepåbud skal innføres. – De klare vaksinenekterne er så få at dem kan vi leve med. Vaksinenølere kan vi snakke med på legekontoret og på helsestasjonen.Disse er tilgjen- gelige for samtaler og argumenter, sier Aavitsland. Far sent Selv ble Preben Aavitsland far sent. Han var 46 år da han og kona fikk sitt første barn, en sønn. – Kona mi har tre døtre fra før, så vi har fire barn, sier sørlendingen.

Alle barna er selvsagt vaksinert. Her kommer svaret kort og kontant, men med et smil. Og nei, han kunne absolutt ikke tenke seg å oppsøke en smittering for å utsette egne barn for smitte, svaret kommer fortsatt med et smil, som et «ja ja, han har fått merkelige spørsmål før, også han.» Han avslører at det er på grunn av kona og ungene at han nå har vendt hjem til Kristiansand. – Jeg har alltid visst at jeg ville hjem igjen, men at jeg sluttet i Folkehelsa i 2012, ble fremskyndet av at vi fikk barn i 2009, sier han. Han sluttet etter 21 år i Folkehelsa fordi han var lei av å ukependle. Han savnet familien. Og han savnet Sørlandet. – Du vet, her har vi tidlig vår, sier han og ser ut av vinduet. – Tok for hardt i om svineinfluensa Pandemien som tok så mange liv verden over, nærmet seg Norge samme år som han senere på høsten skulle bli far. Aavitsland og de andre på Folkehelseinstituttet jobbet tidlig og sent med hvordan norske helsemyndigheter skulle møte sykdommen. – Kritikere har i ettertid hevdet at dere hausset opp hvor farlig svineinfluensaen var. – Ja, jeg er klar over det, og det er noe vi har disku- tert mye etterpå. Jegmener at i alt det vi skrev, hadde vi et veldig realistisk bilde av hva dette var. Evalu- eringen i ettertid roste oss på Folkehelseinstituttet for at vi hadde en realistisk vurdering av sykdommen og hvor ille den kom til å bli, sier Aavitsland, og lener seg enda mer fremover i stolen og understreker: - Den første pressekonferansen som helsemi- nister Bjarne Håkon Hanssen og helsedirektø- ren (Bjørn Inge Larsen) hadde 27. april, ødela og skapte dette inntrykket. Et inntrykk av at 13.000 skulle dø, og det bidro til å hausse dette voldsomt opp. Folk fikk jo nærmest inntrykk av at vi trodde

36 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015