Yrke Test

NR. 4 - desember 2013 - ÅRGANG 57

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

iskald hospitering 7 den forsvundne pølsemaker 12 tungtransport light 24 rekrutteringskrise s. 4

innhold

Leder: Den gyldne middelvei ................................................... 3 Tema: Rekruttering til matfagene FEED – Kompetanse i matindustrien................................ 4 Intervju Hospitant på Diplomis ......................................... 6 Grethe Sandvik – opplæringskontoret ............................. 8 Hospitering er fint ............................................................. 9 Matbransjens opplæringskontor Hedopp....................... 10 Den forsvundne pølsemaker........................................... 12 Pianostemmer – fag søker utdanning......................................... 16 Forbundskommentaren - Ragnhild Lied..................................... 21 Uunnværlig karrieresenter i Verdal ............................................ 22 Tungtransport light – Logistikkdager på Alna............................. 24 Real life auto - Trygg Trafikk Spill................................................ 28 Hektisk kjøkkenliv......................................................................... 32 Hårete design................................................................................ 36 Kreative kreasjoner....................................................................... 38 Hjulutrustningsfaget .................................................................... 40 Hestehold, høner og saueslakt ................................................... 44 Graranterer læreplass til helsefagarbeidere ............................. 50 Sterkere marin satsing i Ålesund................................................. 50 Gir et åpnere samfunn ................................................................. 53 Viklerfaget – Terje Hansteen ....................................................... 56 Lærling som byggeplassleder...................................................... 58 Kortversjon av profesjonsetisk plattform ................................... 55 Yrkesopplæring i Rwanda............................................................. 63 Mat.................................................................................................. 66 Vin................................................................................................... 67

Joakim Sigvaldsen er Pianostemmer/tekniker

56

54

25

Forsiden: Mia strikker genser under oppsyn av lærer Ann Kristin Røddesnes

YRKE desember 2013 • 3

dengyldnemiddelvei

Redaktørens Spalte

En del fag sliter med rekruttering. Fagene finnes, næringen finnes og jobbene finnes. Men lærlingene finnes ikke lenger. Dette gjelder f eks betongfaget, det gjelder malerfaget og det gjelder matfagene, som vi konsentrerer oss om i dette nr av YRKE. I Hedmark og Oppland tok den siste lær- lingen i pølsemakerfaget fagbrevet for 9 år siden. Over hele landet er det skrikende mangel på lærlinger i faget. Det samme gjelder Industriell matproduksjon og sjømatfagene. Problemet er sammensatt. En del fag er knyttet til yrker som kanskje i mindre grad appellerer til norsk ungdom i dag. Man blir våt, kald og sølete. Slike faktorer kan det være vanskelig å gjøre noe med. Men hvis rekrutteringen i markant grad stoppet opp etter en skolereform, kan problemet være strukturelt. Det kan man gjøre noe med. Etter samtaler med fagfolk innen forskjel- lige bransjer, er det mye som tyder på

at Vg2 Matfag ikke fungerer så bra for en del fag. Ønsker en elev seg klart og tydelig i retning fisk eller kjøtt, burde det kanskje vært mulig å ta Vg2 Fisk og Sjø- mat, eller Vg2 Kjøttfag. Til nå har vi hatt skoler som har gjort dette i praksis, men kanskje uten full dekning i læreplanen. En annen løsning kan være at Matfaget beholdes, men at undervisningen lar elevene spesialisere seg på Vg2, slik vi ser i reportasjen fra Levanger vgs. Dette er en løsning som er krevende for skolene og lærerne, for det betyr at du har elever i samme klasse som spesialiserer seg i forskjellig retning, men mye av teori- kunnskapene og teknikkene er felles. Nå har vi fått en ny regjering med ønske om å gjøre grep innen fag- og yrkesopp- læring. Her er en mulighet. Løsningen er nok ikke å innføre et vg2 for hvert lærefag, men å finne en gylden middelvei som i større grad lar elevene få jobbe med det de er interesserte i. Dette vil ganske sikkert også øke motivasjonen og minske frafallet.

Redaksjonen:

ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud

Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/

abonnement og annonser Hilde Aalborg

Vi ønsker alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt år!

Telefon: 24 14 23 53 ha@utdanningsnytt.no

utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945

Opplag kontrollert av Fagpressen: 9794 ISSN 1504-1905

4 • YRKE desember 2013

feed - kompetanse i matindustrien

Tekst: petter opperud Foto: NHO Matindustrien er en av Norges største industrier og sysselsetter mennesker i hele landet. Tilgang på kompetent arbeidskraft er en sentral faktor for å møte økt internasjonal konkurranse.

Matindustrien står overfor en del ut- fordringer som gjør at bedriftene i større grad må være kunnskapsintensive og nyttiggjøre seg av ny kunnskap. Et høyt kostnadsnivå i Norge krever kostnads- effektive bedrifter som evner å ta i bruk moderne produksjonsteknologi for å være konkurransedyktige. Med dette som utgangspunkt etablerte NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk og NNN et treårig rekrutterings- og kompetanse- prosjekt som fikk navnet FEED. FEEDs arbeid Prosjektleder Anne Grete Haugen forteller at noe av det første de to ansatte gjorde, var å få gjennomført en kartlegging for å få innsikt i matindustriens kompetanse- behov frem mot 2020, matindustriens omdømme blant unge og informasjon om hvordan samarbeidet bedrift/ skole fun- gerer i fag- og yrkesopplæringen. Dette skjedde i 2011. Kartleggingen ga mye nyttig materiale, men noen overordnede konklusjoner ble: - Matindustrien har en hovedutfordring i å få rekruttert tilstrekkelig med kompetente fagarbeidere for å dekke det fremtidige kompetansebehovet. Annenhver bedrift oppgir at de mangler lærlinger. - Fagopplæringen ser ut til å være i utakt med matindustriens behov. Bransjen opp- lever ofte at lærlinger ikke har tilstrek- kelig fagkompetanse når de kommer ut i bedrift, og det samme gjelder opplevelsen av lærlingenes arbeidslivskompetanse. Det er stort behov for fagarbeidere med kompetanse innenfor styring og drift av automatiserte produksjonsprosesser noe den tradisjonelle rekrutteringsveien gjennom utdanningsprogrammet Restau- rant- og matfag ikke tar høyde for. - For mange velger å bli kokk eller servitør, for

få velger Industriell matproduksjon, sier Haugen. - Samarbeidet mellom bedrift og skole fungerer generelt sett godt, men det er et potensiale i å styrke dette samarbeidet. Det blir påpekt at mulighetene i matindu- strien ofte kan være usynlig for elevene og industribedriftene anbefales å ta en enda mer aktiv rolle overfor skoler for å sikre at også deres interesser blir ivaretatt. - Matindustrien har et nøytralt til positivt omdømme blant unge mellom 15 - 19 år, men klarer likevel ikke engasjere i forhold til valg av yrke. Hovedutfordringen er at de unge ikke tror at matindustrien kan levere på viktige faktorer som spiller en rolle for deres valg av yrkesvei. Tiltakene FEED-prosjektet har iverksatt er basert på resultatene fra denne kartleggin- gen, samt dialog med referansebedriftene om deres utfordringer knyttet til rekrutter- ing av kompetent arbeidskraft og kom- petansebehov. FEED har i prosjektperioden valgt å prioritere følgende områder: Profilering/rekruttering Prosjektleder Haugen og fagsjef Cecilie Hänninen forteller at FEED har jobbet for å styrke matindustriens omdømme som arbeidsplass ved å synliggjøre mulig- hetene i bransjen. - FEED har lansert kampanjen «Jobb i matbransjen» som består av en yrkes-, studie- og karriere portal, en Facebook- side og rekrutteringsmateriell. Positive ansatte, arbeidsmiljø, og utviklings- muligheter har blitt vektlagt i tillegg til informasjon om studie- og karriereløp, forteller de to. Godt samarbeid mellom bedrift og skole er nødvendig for å sikre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen.

- Blant tiltakene har vært tverrfaglig Gründercamp på Hamar Katedralskole, der problemløsing, kreativitet og nytenk- ing stod i fokus. Målet med Gründercampen er å samle ungdommer fra matfag og tekniske fag for å teste sine kreative og nytenkende ferdigheter, samt styrke matindustriens konkurranseevne og rekrutteringsgrunnlag. Vi mener at en slik camp vil være et viktig bidrag til å få synliggjort hvilke yrker, arbeidsområder og muligheter som finnes og få økt de unges interesse for matindustrien som fremtidig arbeidsplass.

YRKE desember 2013 • 5

Tema: matfag

Prosjektleder Anne-Grete Haugen og fagsjef Cecilie Hãnninen fra FEED

Hedmark og Oppland er tradisjonsrike matfylker, og det er noe av grunnen til at campen er lagt hit, forklarer prosjektleder i FEED, Anne-Grete Haugen. Gründercampen var et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap i Hedmark, NHO Innlandet, NNN Hedmark og Opp- land, Matbransjens Opplæringskontor og FEED – Kompetanse i matindustrien. Behovsrettet utdanning Prosjektet har tegnet partnerskapsavtaler med Østfold fagskole, Høgskolen i Sør-

Trøndelag og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Partnerskapsavtalene gir grunnlag for å jobbe videre med behovs- retting av utdanningen. FEED har søkt Utdanningsdirektoratet om kryssløp fra vg2 industriteknologi til vg3 industriell matproduksjon fordi dagens utdanningsløp gjennom Restaurant- og matfag ikke svarer til matindustriens behov for teknisk kompetanse. For å se nærmere på fagskoleutdanningen har FEED tilrettelagt for møter mellom fagskolen og matindustrien. FEED var

også bindeledd for å danne referanse- gruppe i forbindelse med revisjon av mat- studiene ved UMB. Kompetanseutvikling FEED har sammen med ulike samar- beidspartnere lagt til rette for flere kom- petansetiltak: • Grunnkurs ledelse • Fagopplæring i produksjonsteknikk- faget • Basiskompetanse for bakerbransjen i Østfold • Kompetansetillitsvalgt.

6 • YRKE desember 2013

Faglig leder Marianne Rannem Veie og hospitant Anita Hoel på Diplom-Is

YRKE desember 2013 • 7

Tema: matfag

iskaldhospitering

Tekst og Foto: petter opperud

Duften av vanilje og jordbær henger tungt i lufta. Vennlige eskimoer smiler mot oss fra alle kanter. Det finnes ingen tvil om at vi er på produksjonsanlegget til Diplom-is, rett over Gjelleråsen nord for Oslo.

NITTEDAL

Om man ikke er vant til det, kan hygi- enerutinene for å komme inn i en moderne matprodusent synes en smule hysteriske. Her var det skotrekk, over- trekksfrakk, lue som dekket håret, samt skjeggbind. Og gifteringen måtte av. Så blir skotrekkene vasket i en automat der man også må desinfisere de helt nyvask- ede hendene. Men disse rutinene skal man selvsagt være glad for, for dette er blant tiltakene som hindrer matforgiftings- epidemier i Norge. Vel inne møter vi faglig leder Marianne Rannem Veie, vikarierende kvalitetsleder Cecilie Thoresen, samt hospitanten selv, Anita Hoel, som til daglig er lærer på Lørenskog vgs. Daglig leder av opp- læringskontoret, Grete Sandvik var også med. - Jeg fikk vite på skolen at Akershus fylkeskommune har satt av penger for at faglærere skal kunne hospitere i en relevant bedrift for å oppdatere sine kunnskaper, forteller Hoel.

- Jeg har også lært mye om alt arbei- det som gjøres med å opprettholde og forbedre kvaliteten på produktene. - Det har vært veldig fint å være her og at bedriften har satt av tid til meg, slik at jeg har fått sett totaliteten i produksjonen. Nå har jeg sett alt, fra råvarene kommer inn, til de ferdige varene går ut i bilene. Dermed kan jeg gi elevene mye bedre informasjon om hva som venter dem dersom de skulle velge å bli lærlinger her. Når vi er her med elever på bedriftsbesøk, blir det bare tid til et overflatisk glimt av helheten. Cecilie Thoresen har selv vært lærling på Diplom-is og er et godt eksempel på utviklingsmuligheter i bransjen. Hun og Marianne Rannem Veie forteller at bedriften alltid har minst to lærlinger, en første-års lærling og en på andre året, slik at disse alltid overlapper. Dette er et nødvendig tiltak for å sikre tilgang på nye kvalifiserte fagarbeidere. Bedriften prioriterer også høyt å ta imot lærere på hospitering og de forteller at Hoel er den 4. læreren som hospiterer etter den aktuelle ordningen. - Det er svært viktig for oss at eleven på matfag får god og riktig informasjon om hva jobbene her går ut på, for det er få elever som vet noe særlig om dette fra før, avslutter Marianne Rannem Veie.

Anita Hoel overvåker produksjon av ispinner

- Jeg måtte selv finne en

relevant bedrift, men havnet fort på Diplom-is.

- Jeg skal dess- verre bare være her 2 dager, men jeg har fått sett svært mye: De tre produksjonslinjene, råvarer, mix-avdelin- gen, emballasje- og pallerom, samt nå på laboratoriet.

Fra laboratoriet

8 • YRKE desember 2013

ikke helt i boks...

Tekst og Foto: petter opperud

Hermetikk er kjekt å ha, til varme pølser er det godt med pølsebrød, og hvem ønsker seg en verden uten iskrem eller brus? Noen setter jo også pris på en god kopp kaffe og kanskje en liten akevitt til juleribba! Likevel er det alt for få ungdommer som ønsker å være med å produsere disse varene.

- Det er godt kjent fra alle yrkesfag at en lærer bruker mye eksempler fra eget fag og dermed ofte motiverer elevene til å velge det faget han sjøl har «i bånn». Er du sjøl tidligere tømrer, blir elevene dine ofte tømrere, er du kokk, blir elevene kokker. Og det er svært få lærere som har fagbrev og yrkesbakgrunn fra industriell matproduksjon, sier Grete Sandvik, daglig leder på Matindustriens opplæringskontor for Oslo og Akershus Ironisk nok er mangelen på lærere med denne bakgrunnen i stor grad forårsaket av at men tjener såpass bra i matindu- strien, og karriereveiene er såpass gode, at det er få som velger seg over til skolen. Teknisk kompetanse Sandvik kan videre fortelle at det er økende behov for mer teknisk kompe- tanse, og at man håper å bidra til å løse dette ved å opprette kryssløp fra Vg2 Industriteknologi til Vg3 (altså læretid) i Industriell matproduksjon. Matindustrien tar også inn lærlinger i produksjons- teknikkfaget. I år er det tatt inn 6 lærlinger i Industriell matproduksjon i Oslo og Akershus. Det er alt for lite. Jeg tror ikke faget er godt nok kjent, ungdommen vet ikke hva en «fagarbeider i industriell matproduksjon» egentlig gjør, eller at det er det som er yrkestittelen på de som lager iskrem, kon- fekt og Coca Cola. Derimot vet alle hva en kokk eller en konditor gjør. - Begynnerlønnsnivået er relativt høyt og det er mange utviklingsmuligheter for den som vil noe, men vi får for få sterke søkere, fortsetter Sandvik. Grete Sandvik mener også at man muli- gens må se på lærerutdanningen innen Restaurant og matfag. - Gir utdanningen nok oversikt over innholdet i fagene?

Rutiner for hospitering 1. Skolen / hospitanten henvender seg til Mat- industriens Opplæringskontor - Skolen / hospitanten får informasjon om ordningen - Innhold, omfang, ønsket tidspunkt og ønsket bedrift drøftes 2. Hospitanten fyller ut ”Skjema med informa- sjon om hospitanten” 3. Matindustriens Opplæringskontor kontakter ønskede bedrifter med spørsmål om hospiter- ing 4. Bedriften fyller ut ”Skjema med informasjon om bedriften” 5. Innhold i hospiteringen for hvert enkelt lærefag: Innholdet er basert på hospitering i 5 dager. I praksis er det ikke alltid at 5 dager lar seg gjennomføre, og at en må velge og tilpasse innholdet til færre dager. Ved kortere opphold velger hospitanten ut temaer det er spesielt ønskelig å få opplæring i. Hospitering i Industriell matproduksjon – temaer: • Presentasjon av bedriften • HMS-reglement, personlig hygiene og produk- sjonshygiene • Mottak, bearbeiding og oppbevaring av råvarer • Produksjonsprosessen og flytskjema • Produktivitet / Optimalisering / Kostnads- effektivitet • Maskiner og utstyr • Styringssystemer • Dokumentasjon • Delta i konkret arbeid innenfor fagarbeiderens oppgaver • Snakke med fagarbeidere og lærlinger i be- driften • System og rutiner for opplæring av lærlinger • Hva legger bedriften vekt på ved rekruttering av lærlinger • Karrieremuligheter for fagarbeidere i bedriften • Prosjekt til fordypning, PTF, opplæring i bedrift • Evaluering 6. Bedriften utarbeider en plan for hospitering i bedrift basert på valgte temaer 7. Gjennomføring av hospiteringsordning m/ evaluering 8. Hospiteringsbevis, påført gjennomførte temaer sendes ut fra Matindustriens Opplærings- kontor Ved ønske om hospitering i andre lærefag utarbeides det innhold / temaer som skal gjennomgås. • Forbedringsarbeid / TPM / Lean • Kvalitetsarbeid / HACCP / IK-mat

Grete Sandvik er daglig leder på Matindustriens opplæringskontor for Oslo og Akershus

Dette er ting vi må jobbe med i framtida, for lærerne er et nøkkelledd i å motivere de unge til å velge fag. Hospitering - For å øke motivasjonen og gi oppdaterte kunnskaper, er det opprettet en ordning der lærere i Restaurant og matfag kan hospitere i en relevant bedrift. Her har vi utarbeidet en rutineliste (Se egen fakta- boks) som fungerer som en slags veile- dende sjekkpunktliste for at alle skal være sikret et mest mulig vellykket hospiter- ingsopphold, både faglig og rent praktisk. Diplom-is, Lantmännen/Unibake, Ringnes og Mondelèz (Tidligere Kraft/Freia) har vært med på utvikling og utprøving av ordningen sammen med Opplæringskon- toret, Sørumsand vgs og Etterstad vgs.

YRKE desember 2013 • 9

Tema: matfag

Kathy Fagerstrøm blant kolleger og elever på Greveskogen vgs

hospitering er fint! Det var egentlig en konkurranse på Facebook for elever. - Og jeg viste elevene mine hvordan de skulle gå fram for å delta. Men av en eller annen grunn var det jeg som ble trukket ut som vinner. Dermed fikk jeg anledning til å hospitere 2 uker på Gilde, forteller faglærer Kathy Fagerstrøm på Greveskogen vgs ved Tønsberg.

TØNSBERG

- Den første uka var jeg i pakkeavdelin- gen. Den neste uka var jeg plassert på forskjellige steder hver dag, leverposteien, pølsemakeriet, puddingen, krydderrom- met og laboratoriet. En dag var jeg kokk i kantina. Jeg lærte selvsagt mye om produktene, hygieneforskrifter og helheten i produk- sjonen. Men jeg lærte også veldig mye om miljøet, om samholdet innen teamene og om yrkesstolthet. De forskjellige teamene hadde litt forskjellige måter å jobbe på, men produktet ble det samme. Dette med hospitering er jo ikke noe nytt og unikt. Men denne gangen var det altså i sommerferien. Nå har jeg søkt om en ny

runde gjennom Vestfold fylkeskommune og fått godkjenning, men ikke bestemt stedet ennå. Jeg ønsker å lære meg mer om kjøtt, kanskje om griseavl. Og så om egg-produksjon. Hospitering gir ny glød til undervisningen og selvsagt en faglig oppdatering. Mistet jobben - Så skjedde altså det at det ikke søkte nok elever til Vg2 matfag her på Greveskogen så tilbudet ble nedlagt. Inntil videre jobber jeg på Service og samferdsel, og er glad for det, men jeg håper jo at tilbudet skal bli gjenopprettet med nok søkere. For jeg gløder virkelig for matfagene.

Et problem er nok at det er vanskelig for 17-åringer å ha læreplass i matindustrien, fordi de har problemer med transport fram til jobbstart kl 7. Må de bytte buss, så går det ikke. Jeg vet at bedrifter innen kokk- og servitørfagene er behjelpelige med å skaffe hybel nær jobben, og det er nok en vei å gå. Og hvis dette med transporten er et problem i Vestfold, da må det jo være et problem i alle andre fylker også, der avstandene er mye større. Så har vi gjennomført foreldremøter på ungdomstrinnet, bl a i forbindelse med arbeidslivsfaget, for å informere om alle mulighetene innen matfag. Her i Vestfold har vi jo både kjøttindustri og fiskeindu-

10 • YRKE desember 2013

MATBRANSJENS OPPLÆ Matbransjen er Norges nest største industrisektor med ca. 48 000 an- satte. I tillegg er matbransjen en fremtidsrettet industri med mange spennende fagområder og ny teknologi.

Matbransjens Opplæringskontor i Hed- mark og Oppland ble etablert i 2000. Vi er registret som en forening, og nærings- middelbedrifter i Hedmark og Oppland kan søke om medlemskap. Opplærings- kontoret er et tverrfaglig opplærings- kontor som dekker alle fagområdene til våre medlemsbedrifter. Vi er godkjent til å inngå lærekontrakter i disse fagene: Automatiker, Butikkslakter, Faglaborant, Industriell matproduksjon, Kulde- og varmepumpemontørfaget, Industrimeka- niker, Institusjonskokk, Kjemiprosessfaget, Kjøttskjærer, Logistikkoperatør, Platear- beider, Produksjonsteknikk, Pølsemaker, Reservedelsfaget, Slakter og Yrkessjåfør. Formålet til Opplæringskontoret er å • Utdanne ungdom til dyktige fagar- beidere, gjennom å koordinere, kvalitetssikre og effektivisere medlems- bedriftenes fagopplæringsvirksomhet. • Legg til rette for eksamensforberedende kurs slik at voksne arbeidstakere med allsidig praksis får tatt fag-/svennebrev. • Tilby, arrangere og gjennomføre bran- sjerelaterte kurs for medlemsbedriftene. • Bidra til å markedsføre fag og bransje for å øke rekrutteringen av faglært arbeidskraft til bransjen. • Ivareta et godt samarbeid med de vide- regående skoler som har kontorets fag. Oppfølging under læretiden Vår viktigste oppgave er å følge opp lærlingene og kvalitetssikre opplæringen. Dette gjør vi sammen med våre medlems- bedrifter ved å gi god opplæring og oppfølging under læretiden. Lærekontrakt: Lærekontrakten skrives med opplæringskontoret. Det er opp- læringskontoret som har opplæringsan- svaret for lærlingen, mens medlems- bedriften har arbeidsgiveransvaret. Faglig leder : Faglig leder har ansvaret for

Elevene hjelper hverandre når det trengs

stri, så mulighetene er mange, og jobbene er veldig trygge, forteller Fagerstrøm. Alle søkere har fått læreplass de siste åra. Mange faste gjester Selv har hun bakgrunn fra mange års arbeid som kokk og har de tre aktuelle fagbrevene. Nå har hun vært sju år på Greveskogen. Før det var hun fra 1998 lærer på Færder vgs inntil tilbudet ble flyttet til det nybygde anlegget på Greveskogen. Her er også restauranten Grevinnen som drives av elevene og er åpent for publikum en dag i uka. - Vi har mange faste gjester her, f eks pen- sjonistforeninger og barselgrupper som går tur i skogen som skolen er oppkalt etter og som så kommer innom her for et billig og godt måltid. Vi har også catering og så lager vi mat til skolens kantine. Til jul er vi med på julemarked på Karljo- hansvern vgs på Horten. Jeg har mye sans for å jobbe som ungdomsbedrift. Da lærer elevene entreprenørskap i tillegg til selve faget og jobbinga blir litt mer lik virke- ligheten. Men nå mangler vi altså elevene.

at lærlingen får den opplæringen og opp- følgingen de har krav på, for å nå kom- petansemålene i læreplanen. Alle faglige ledere skal være godkjent av fylkeskom- munen og ha gjennomført opplæring som faglig ledere. Opplæringsplan : Alle lærlingene har en plan for opplæringen. I planen kom- mer det frem hvordan bedriften ønsker å legge til rette for at lærlingen når kom- petansemålene i læreplanen. Opplæringsbok : Alle lærlinger skal føre elektronisk opplæringsbok under hele læretiden. Opplæringsbok føres når opp- læringen er gitt og kompetansemålet er nådd. Alle kompetansemålene skal god- kjennes av faglig leder. Opplæringsboken er både en dokumentasjon på gjennomført opplæring og en del av lærlingens egen- vurdering. Oppstartsamling : Rett etter oppstart inviteres lærlingene og de faglige lederne til oppstartsamling. Her informerer vi om rettigheter og plikter og hva som forventes av lærling, faglig leder og medlemsbedriften under læretiden. Lær-

YRKE desember 2013 • 11

Tema: matfag

NGSKONTOR

Å jobbe i matbransjen innebærer arbeid med mat, men også med maskiner og utstyr. Derfor er det viktig at den som ønsker seg en utdanning i matbransjen, ønsker å jobbe med teknologi i tillegg til mat. Det er et stort behov for nyansatte i hele bransjen. Både innen fagbrevnivå, teknikernivå, bachelor- og masternivå.

lærlingen som ufaglært og det skrives ny arbeidsavtale. Sluttsamling : Lærlingene inviteres til en sluttsamling hvor de får informasjon om gjennomføringen av fag- og svenne- prøven. De får også informasjon om mu- ligheten til å ta mer utdanning etter fag- og svennebrevet og karrieremuligheter i matbransjen. Avslutningsmiddag med fag- og svenne- brevutdeling: Alle som har avlagt fag- og svenneprøve inviteres sammen med faglig leder til avslutningsmiddag med fag- og svennebrevutdeling. Kurs I løpet av læretida får lærlingene tilbud om disse kursene: HMS inn- føringskurs Truckførerkurs, Lean Workshop, HACCP innføringskurs, Hygienisk Design kurs. Til disse kursene leier Opplærings- kontoret inn eksterne kursholdere. Lærlingene kommer til Opplærings- kontoret og våre medlemsbedrifter best mulig opplæring gjennom interne opplæringsplaner og kursing ev eksperter innen sine fagfelt, får lærlingene en opp- læring som gjør dem svært attraktive etter endt læretid. For i tillegg til at de har et ferskt og oppdatert fag-/svennebrev får de med denne kurspakken den kompetansen matbransjen trenger for å produsere trygg mat av god kvalitet også i fremtiden. Kurs- pakken har en selvkost på ca. 15.000 kr. Noen av kursene trenger kanskje litt nærmere forklaring: Lean Workshop : Lean betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing med et stort læringspotensiale. Ved å legge til rette for at de får

og ser på kundens opplevelse av produk- tets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. I Lean Lab finner du en fullskala produk- sjonslinje, hvor sammenstilling av enkle produkter visualiserer grunnleggende utfordringer i en verdiskapingsprosess. Du vil få en enkel teoretisk innføring i Lean Management, samt en praktisk tren- ing i simulatoren i bruk av ulike metoder og verktøy for forbedringsarbeid. HACCP: HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point) er en metodikk for å identifisere, vurdere og kontrollere/styre farer som er viktige for produksjon av trygg mat. Ved bruk av HACCP går man systematisk gjennom alle trinn i prosessen for å kunne forebygge at noe går galt. Målet med kurset er å gi en innføring i viktigheten av å produsere trygg mat, gi generell kunnskap om HACCP og gi deltagerne tilstrekkelig kunnskap om praktisk bruk av HACCP-metodikken. Hygienisk design : Dårlig hygienisk de- sign (vaskbarhet) av produksjonsutstyr er den vanligste årsaken til at patogene bak- terier kontaminerer produkter i matindu- strien. Et produksjonsområde designet med fokus på hygienisk design, forhindrer at maten blir kontaminert og sikrer opti- mal flyt av råvarer, emballasje, produkt, avfall og personell. Hygienisk Design på utstyr resulterer i redusert produksjons- stans, enklere renhold og vedlikehold, samt økt kvalitet og mattrygghet gjennom redusert kryss-kontaminering. Målet med kurset er å gi deltagerne økt forståelse og kunnskap om krav til- og viktigheten av god design for å sikre renhold, vedlikehold, kvalitet og mat- trygghet.

ling og faglig leder får utdelt opplæringsperm med nødvendig infor- masjon. Marit Finseth Løberg er daglig leder for Matbran- sjens opplæringskontor for Hedmark og Oppland. Her foran store mengder bacon fra Grilstad

Vurderingssamtaler : Opplæringskon- toret gjennomfører vurderingssamtalene ute i bedrift sammen med lærling og fag- lig leder. I samtalene gir faglig leder og lærling tilbakemelding på hvordan de opp- lever opplæringssituasjonen, både faglig og sosialt. Vi ser også på lærlingens grad av måloppnåelse på kompetansemålene i læreplanen. Det er viktig med god dialog under samtalene, da målet med vurder- ingssamtalene er vurdering for læring. Fag- og svenneprøven : Når opplæringen er fullført og opplæringsboka er godkjent av faglig leder, melder vi opp lærlingen til fag- og svenneprøve. Fag- og sven- neprøven avlegges som regel ved slut- ten av læretiden, men avlegges denne etter at lærekontrakten er gått ut, lønnes

12 • YRKE desember 2013

Tarm tres fortsatt på pølsehornet for hånd...

YRKE desember 2013 • 13

Tema: matfag

den forsvundne pølsemaker

Tekst og Foto: petter opperud

Dette er tittelen på en klassisk norsk filmkomedie fra 1941 med Leif Juster i hovedrollen. Filmen handler om en pølsemaker som blir bortført. Den gang tok man det for gitt at det fantes pølsemakere som kunne bortføres. Slik er det ikke lenger.

BRUMUNDDAL

På Grilstads pølsemakeri på Brumunddal treffer vi Glenn T Hamang. Han tok fag- brev som pølsemaker i oktober 2004 og er den siste som har tatt dette fagbrevet i Hedmark og Oppland. Etter videregående på Storhamar vgs gikk han læretida på Grilstad og har siden jobbet der, samt noen år hos Finsbråten. - Fagbrevet mitt gjør at jeg kan jobbe ved alle maskinene og produksjonslinjene i bedriften, fordi jeg var gjennom alt sam- men mens jeg var lærling. Nå brukes jeg overalt og det gir meg en veldig variert og fin arbeidssituasjon. Stort behov Nytiltrådt fabrikksjef Johnny Gregersen er derimot i en svært vanskelig situa- sjon, for han har stort behov for faglærte pølsemakere, men de er ikke å finne. Selv har han fagbrev som pølsemaker og har dessuten en bachelor i næringsmiddel- teknologi. - Vi er helt avhengige av fagarbeidere for å drive denne fabrikken, forteller han. Vi trenger pølsemakere, fagoperatører innen industriell matproduksjon (IMP), automatikere og industrimekanikere eller evnt produksjonsteknikere. De tekniske fagene får vi dekket opp og til dels IMP, men ikke pølsemaker. Vi løser det så godt vi kan ved å tilby fag- opplæring til folk som allerede er ansatt her, men skulle så inderlig gjerne hatt et tilsig av unge, nyutdannede, entusiastiske pølsemakere. Over hele landet Situasjonen er dessverre den samme over hele landet. Det er en del fag norsk ung- dom ikke søker seg til: Maler, betongar- beid, sjømatfagene og altså pølsemaker. - På sikt tror jeg vi må løse dette ved å se om vi kan etablere et bredere fag-/sven- nebrev innen kjøttfag sier Marit Finseth

... og så snurres hver eneste wienerpølse til riktig størrelse

Marit Finseth Løberg og Johnny Gregersen foran skapet der wienerpølsene kokes og røkes

Glenn T Hamang er den siste som tok fagbrev som pølsemaker i Hedmark og Oppland. Det er 9 år siden

14 • YRKE desember 2013

flytte på seg og få mulighet til jobb over hele landet. Et bredere kjøttfag vil også gi bedriftene fagarbeidere med bredere kompetanse som gjør de mer fleksible til å møte omstillingsprosesser internt. Kanskje blir kjøttfaget også oppfattet som mer spennende om de får lære mer? Ungdommene lærer fort og vi kan utnytte læretiden bedre ved å lære de mer.   En annen mulighet er å se på om faget kan deles inn i industri og håndverk. Da vil vi også få et fagbrev som vil være skreddersydd for det økende antallet små nisjeprodusenter eller gardsbedrifter som lager sine egne helt lokale produkter. Men det er ikke bare pølsemaker vi mangler lærlinger i. Denne høsten hadde Opplæringskontoret 34 ledige læreplasser, men fikk bare 13 lærlinger. Noe må gjøres, vi kan ikke stå å se på at store bedrifter som er viktige arbeids- plasser i vårt nærområde ikke får rekrut- tert sine fremtidige fagarbeidere gjennom lærlingordningen, samtidig som vi hører at mange ungdommer står uten læreplasser og faller fra videregående opplæring. Pølser Konsernet Grilstad er ledende spekemat- produsent i Norge, forteller Gregersen. – Grilstad Salami og Strandaskinke er blant de mest kjente produktene, men vi er også store på pølser og pålegg. Og det er det vi produserer her i dette anleg- get, sammen med bl a leverpostei og bacon. Det går mye i grillpølser, men vi har også en del spesialpølser. Disse siste produseres, sammen med vanlig wiener, delvis manuelt. - Vi er helt avhengige av å ha et sterkt fagmiljø for å opprettholde kvaliteten på produksjonen. Pølsemakere er i dag garantert jobb svært mange steder i landet og utviklingen for denne industrien peker bare oppover.

Marit Finseth Løberg fra opplæringskontoret og fabrikksjef Johnny Gregersen fra Grilstad

rekrutteringskrisa. Et bredere kjøttfag med en grunnopplæring i fellesområdene og fordypningsområder innen slakt, skjæring og produksjon. Ungdom vil ha variasjon og utviklingsmuligheter. De tør ikke velge små fag hvor det er få arbeidsplasser. De vil være fleksible og ha muligheten til å

Løberg fra Opplæringskontoret. I dag har vi slakter, kjøttskjærer, butikkslakter og pølsemaker. Her er det mye felles lære- stoff innen råvarekunnskap, kjøtteknologi, hygiene, HMS og en del grunnleggende teknikker. Faglig råd i RM bør se på om vi kan lage et bredere kjøttfag for å løse

YRKE oktober 2013 • 15

mesteparten av produksjonslokalene, dog ikke der hvor påleggsprodukter skjæres/ snittes og pakkes. Der er hygienekravene for strenge. Vi må likevel gjennom desin- fisering og iføres hvite «kripos-kjeldress- er», lue, skjeggbind og skoposer. Ren og pene får vi se wienerpølser som fortsatt lages i naturtarm som tres på pølsehorn og snurres delvis for hånd. Vi får se en mellomfase av produksjonen av pålegget skinkestek, nemlig der den fortsatt rå og blodige kjøttråvaren med påsmurt krydder tres inn i en slags pølse- formet plastikkpose som skal sørge for at pålegget holder formen gjennom varme- behandling og evnt andre behandlinger. Her er bacon og pinnekjøtt i store stabler,

ferdigpakkede entrecoter og dessuten maskinen som helautomatisk produserer leverpostei.

Ledende bedrifter som TINE, Nortura, Freia, Bakers og Stab- buret har gått sammen i kompetanseprosjektet FEED for å styrke kompetansen og rekrutteringen til bransjen. Et tyvetalls rollemodeller er rekruttert. De representerer mange ulike yrker innenfor matindustrien. FEED har lansert portalen www.jobbimatbransjen.no for å synliggjøre studie-, yrkes og karrieremuligheter i matindus- trien. Målgruppen er ungdom i utdanningssøkefase (14-19 år). Portalen består av intervjuer med rollemodellene, bransje- informasjon, informasjon om relevante studier og EVU-tilbud. allment påbygg. Men da får du ikke fagbrev og kommer f eks ikke inn på teknisk fagskole. Jeg tror faktisk at mange foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved å styre dem unna en fagarbeiderutdanning. Det er sikkert velment, men dessverre ikke alltid lurt. Ikke for barna og ikke for norsk næringsliv, sier fabrikksjef Johnny Gregersen. Ute i fabrikken YRKE får bli med en runde gjennom Rollemodeller fronter matindustrien. Møt dem på portalen! Jeg synes det er synd at norsk ungdom ikke vil gå denne veien lenger. Jeg tror dessverre mange tror at de sikrer framtida ved å gå mot å sikre seg studiekompetanse ved enten å ta studi spesialisering eller

Portalen skal være et verktøy for aktører som jobber med re- kruttering til matbransjen. Rådgivere, lærere (US,VGS), kar- rieresentre, bedrifter og deres ansatte er viktige formidlere av mulighetene i matbransjen. Mange unge står overfor viktige karrierevalg. På vegne av en samlet norsk matindustri, inviterer vi dagens ungdom til å velge en spennende karrierevei i matbransjen. Vi kan garantere jobb! Produksjonen foregår ofte i 3 mannslag som har en avtalt arbeidsfordelig seg mellom. Alle er utstyrt med hørselsvern, m n støynivået inne i fabrikken er ikke ubehagelig under et kort besøk. Wienerpølsene henges i hundrevis på høye stativer som så rulles inn i en ovn der de blir kokt, røkt og tørket litt før de rulles videre direkte inn i kjølerom før de pakkes. Overalt er det en hyggelig og god atmos- fære og folker later til å ha det trivelig mens de jobber. Og så lukter det jo så godt!

Hvorfor jobbe i matbransjen

Møt folk i bransjen

Karriere og utdanning

Om matbransjen

Se flere muligheter i matindustrien på: www.jobbimatbransjen.no

16 • YRKE OKTOBER 2013

etablert fag søker utdanning

Tekst og Foto: petter opperud

OSLO

- Pianostemmer/pianotekniker bør bli et høyskolestudium, sier Joakim Sigvaldsen, daglig leder i Aspheim flygel- og piano- senter i Storgaten 38 i Oslo (inngang fra Hausmannsgate). Selv er han utdannet piano- og flygeltekniker i Tyskland. - Jeg tenkte egentlig på en musiker/kom- ponistutdanning, men en kamerat minnet meg på at mitt beste fag på skolen var sløyd. Så ble det piano- og flygeltekniker, men jeg skriver fortsatt musikk og har noen framføringer i året.

man klarte prøven som gir autorisasjon. Nå gis all opplæring i de store forretnin- gene som selger pianoer og flygler, eller man må ta opplæringen i utlandet, f eks Frankrike, Tyskland, Østerrike eller Polen, forteller Sigvaldsen. Utdanningen han ønsker å få innført i Norge, kan bygges opp etter mønster fra eksempelvis Tyskland eller Polen. NPTF har vært i kontakt med forskjellige

Kina som spiller piano. Der er det blitt et skikkelig motefenomen. Opplæringen Sigvaldsen forteller at han akkurat nå har 2 praktikanter under opplæring. - Vi kaller dem praktikanter, fordi de verken er elever eller lærlinger og de går ikke mot fagbrev men mot autorisasjon fra Norges Pianostemmer og Teknikerforening.

- Vi bekoster opplæringen, fordi vi er helt avhengige av fagfolk. De eldste av de to er nå også tatt inn i en 65 % stilling i firmaet. Her i firmaet er vi 5 personer med fagutdanning fra Tyskland og Østerrike. - De aller fleste som tas inn som

Pianostemmer/pianotekniker står fortsatt på Utdanningsdirektorarets liste over utdanningstilbud her i landet, men det finnes ingen skoler som har dette tilbudet. Kanskje ikke helt uten grunn.

De som tok fagbrev i piano- stemmerfaget etter 2 år i videregående skole hadde ofte ikke ønsket seg til dette faget. Vi hadde så godt som ingen en- tusiaster som hadde dette faget

som sitt førstevalg. Etter fagbrevet fikk du heller ikke automatisk noen autorisasjon som ga deg jobb i faget. Man måtte inn i flere års opplæring som praktikant hos en forhandler eller autorisert fagmann før

høyskolemiljøer for å sondere terrenget, men det er et stykke fram til utdanningen kan etableres ennå. - Pianoproduksjon er også stort i Japan, mens det er 90 millioner mennesker i

praktikant har fartstid fra en eller flere sider av bransjen på forhånd. - Opplæringen tar ca 2 år og det er bedriften som melder praktikanten opp til prøven. Selve prøven tar en dag og bedømmes av 3 sensorer. Det er både teoretisk og praktiske prøver som inklu- derer feilsøking på et instrument der det er lagt inn flere forskjellige feil. Disse må kandidaten finne og rette eller reparere. Og selvfølgelig stemme instrumentet. - Dette er et stort jobbmarked, det er lett å få jobb i alle deler av landet. Instrumentene I forretningslokalet der vi sitter, er det ut- stilt et 20-talls pianoer og flygler. Prisene varierer voldsomt. - Det dyreste flygelet vi har her i lokalet koster ca 650 000, det billigste pianoet ca 20 000, forteller Sigvaldsen. - Hvis noen vil kjøpe et flygel i de øvre prisklasser, er det oftest en prosess over lang tid. Vi forsøker å kartlegge grundig

Pianostemmere må kunne spille. Joakim Sigvaldsen spiller svært bra

YRKE desember 2013 • 17

Joakim Sigvaldsen viser den mer håndverks- messige delen av faget

N.P.T.F Norges pianostemmerforening ble startet i 1923. I 1986 skiftet foreningen navn til Norges pianostemmer og teknikerforening (NPTF), og har for tiden vel 70 medlemmer fordelt over hele landet. NPTF er en faglig interesseorganisasjon for profesjonelle pi- anostemmere og teknikere i Norge, og skal gjennom sitt virke både sikre sine medlem- mer et rimelig utkomme av sitt fag, - og yte det nasjonale kulturlivet høy kvalitet innenfor alt som har med tradisjonelle klaverinstrumenter å gjøre.

18 • YRKE desember 2013

hva det er kunden er ute etter og hvordan vi kan finne et instrument som fyller be- hovene. Vi tar ofte kunden med til fabrik- ken og vi kan ende opp med et flygel som er bygget spesielt til denne kunden. Kassaapparatet er fraværende ved ut- gangsdøra og Sivaldsen forteller at her bedrives ikke massesalg. - Vi kan ha 3 – 4 kunder pr dag, men de tar sjelden med seg et instrument på sparket. Det er 4

pianobutikker i Oslo, og mange kunder er nok innom alle 4 før de bestemmer seg. Butikkene selger forskjellige merker. For å demonstrere forskjellen på et piano og et flygel, tar Sigvaldsen oss med til et av de største flyglene i butikken og slår an noen kraftige akkorder. Lyden er overvel- dende. - Dette flygelet kan fylle en konsertsal med lyd av svært god kvalitet, forteller han. Flygelet er av merket Schimmel og har en sinnrik konstruksjon for å utnytte medklang, overtoner og undertoner, fra flere rekker av strenger som er mon- tert separat fra hovedstrengene. Merket Bøsendorfer, som det også står et eksem- plar av i lokalet, er derimot konstruert nettopp for ikke å få slik medklang og gir en like kraftig men likevel på en underlig måte enklere, mer avdempet klang. Dette er to forskjellige skoler, forteller Sigvaldsen. - Instrumentene er av like god kvalitet, men de gir hvert sitt klangbilde. Når vi så går over til et piano, blir det klart at forskjellen er svært stor. Pianoet har selvsagt akkurat de samme tonene, men volumet blir ikke så kraftig og klang- bildet blir klart enklere. I den ene enden av lokalet står et rødt piano. – Dette har samme farge som Fer- raris racerbiler, det er godkjent av Ferrari og det finnes bare 34 slike pianoer i hele verden. Noe for helt spesielt interesserte, ler Sigvaldsen. Verksted Bak butikklokalene finner vi et verksted som viser at her bedrives godt gammel- dags manuelt arbeid. Her er slipemaski- ner, driller og dreibenker, men også snekkerbenker med høvel, hammer og skru-tvinge. Alle mulige deler av instru- menter ligger i forskjellige stadier av

Et trykk på en knapp og man får et elektrisk piano

reparasjon eller utskifting, Her snekres, poleres og skiftes det ut både bein og lokk, hengsler, rammer, tangenter og strenger. Alle som jobber her kan spille instrumentene godt, men de er samtidig en slags blanding av møbelsnekkere og finmekanikere. Det er disse elementene, denne særegne blandingen av kunst og håndverk som utgjør en flygel- og piano- tekniker. «Ikke rør!» Etter en runde i forretningslokalet konsta-

YRKE oktober 2013 • 19

pianostemmer - pianotekniker Helt siden Johan Sebastian Bachs tid, da man utviklet ”den tempererte skala”, dvs en utligning av skalaens 12 halvtoner, har pianostemming vært et fag. I tillegg til et godt musikalsk gehør krever pianostem- meryrket betydelig utdanning og erfaring.

betyr dette tusener og atter tusener av stemte instrumenter. Det er viktig at pianostemmeren har det nødvendige teoretiske grunnlaget i orden, gjerne gjennom skoler og kontinuerlig etterutdanning, men det er avgjørende at han eller hun kan håndtere stemmenøkkelen og utføre det praktiske arbeidet. Hva er pianostemming Som alle andre akustiske strengeinstrument- er må pianoer og flygler stemmes regelmes- sig. Da klinger det godt og gir musikalsk glede både til utøvere og tilhørere. Det blir også holdt ved kammertonen (a’=440Hz), noe som er nødvendig for pro- blemfritt samspill med andre. De to hoved- grunnene til at pianostemming er blitt en profesjon er for det første at det må foretas en temperering, noe som krever spesiell innsikt og øvelse, og for det andre trengs det et øvet håndlag med verktøy, nagler og strenger for å få stemmingen til å holde. Grunnen til at pianoer og flygler må tempereres er måten det musikalske tone og klangsystemet vårt er definert og fundert på. Allerede i antikken ble det av Phytagoras konstatert, da han gjen- nom praktiske og teoretiske forsøk prøvde å komme fram til en matematisk kartlegging og systematisering av musikken, - at det oppstår uregelmessigheter når man vil ha renstemte intervaller i kombinasjon med renstemte ok- taver. I dag er vanligvis den likesvevende tem- pererte stemming, der oktaven deles i 12 like store halvtoneskritt, den som blir foretruk- ket og praktisert. Ingen intervaller er helt renstemt. Det såkalte phytagoreske komma og forskjellen på store og små halvtoneskritt er utlignet. For at man skal kunne spille like godt i alle tonearter blir dette ansett for et akseptabelt kompromiss. For å imøtekomme kravene til stadig kraftigere, rikere og mer dynamisk klang har pianoer og flygler utviklet seg til å bli tunge konstruksjoner som kan tåle et samlet strengespenn på ca. 18 – 20 tonn. Mye av utfordringen for en pianostemmer er å balansere denne energien slik at stemmin- gen holder seg over lengre tid og at den tåler strekt spill.

Parallelt med pianoets 300-årige utvikling og den grunnfestedes posisjon instrumentet har i vår kultur har også pianostemmerens virke blitt en uunnværlig og høyt spesialisert pro- fesjon. Selv gjennom de siste 10 års rivende teknologiske og samfunnsmessige utvikling ser vi at pianoet nå som før har en unik evne til å være musikalsk midtpunkt og brobygger mellom generasjoner og mellom tradisjonelle og nye musikkformer. Kvaliteten på pianostemmeren/teknikeren Hva karakteriserer en god pianostemmer? De grunnleggende kriteriene er god hørsel, godt musikalsk gehør, rimelig god fysikk og psykisk utholdenhet. Videre er det typisk at de beste pianostemmerne har en dypere inter- esse enn det rent økonomiske i å gjøre så godt stemmearbeid som mulig, - på hvert eneste instrument uansett alder og kvalitet. Gjennom utdanning og yrkeserfaring utvikler de nød- vendig selvsikkerhet, noe som er spesielt nød- vendig i konsertsituasjoner, men som alltid er kombinert med en ydmyk visshet om at man aldri blir ferdig utlært heller ikke i dette faget. Når du velger en autorisertpianostemmer får du en person som har dypere kunnskap om instrumentets konstruksjon, virkemåte, historikk, effekten av klimatiske forhold m.m. Autoriserte pianostemmere er også teknikere som både, reparerer, skifter deler og holder alle pianoets tusenvis av bevegelig deler justert og i topp stand. Alle pianoer og flygler er individuelt unike. En god pianostemmer trenger ikke nødvendig- vis være spesielt musikalsk eller flink å spille piano. Men på samme måte som med f. eks pianister, musikkpedagoger og andre er det kombinasjonen av sitt spesielle talent og øving/praksis som teller. For pianostemmere

Her justeres overtonene på et Schimmelflygel

terer YRKE at det er store verdier som er samlet her og lurer på om butikken noen gang har vært utsatt for innbrudd. - Nei, ler Sigvaldsen. – Det er nok ikke så lett å knuse en rute og stikke av med et piano eller et flygel. Tvert om prøvde vi en gang å bli kvitt et helt ødelagt piano ved å sette det på fortauet utenfor butik- ken. Men dagen etter sto det der frem- deles. Så satte vi en lapp på det der det sto «Ikke rør». Da var det borte neste morgen!

20 • YRKE desember 2013

kompetanse for framtida

”Bruk av hendene til å utføre arbeid er sjølve kjernen i vår utvikling. Vi kan takke teknisk orienterte geni og men- neske med praktisk sans for at vi er på det velstandsnivået vi er i dag. Noreg er på god veg inn i eit postindustrielt sam- funn med innleigd utanlandsk arbeids- kraft til meir og meir av det manuelle arbeidet, men uansett korleis vi ønskjer å forme framtida, vil det vekse opp ung- domar med ulike styrker og interesser. Mange har det i seg at dei likar fysisk ar- beid, er tilfredse med å skape eit produkt og få ting til å verke. Færre og færre av desse ungdomane finn rollemodellar eller miljø som kan forme dei.” Orda tilhøyrar lærar Arne Olav Walbye. Han skreiv dette i tidsskriftet Bedre skole nr 1/2011, etter at han hadde opplevd tre elevar som, sjølv om dei eigentleg var der for å skulke, raskt kom til med interesserte og gode råd då han skulle gjere eit komplisert reparasjons- arbeid i kantina. Det er ei særs nyttig og viktig påminning, og ikkje minst med tanke på kva kompetanse vi treng for å handtere morgondagens utfordringar. Vi vil, på ei rad samfunnsområde, kome til å trenge folk med handlekraft og praktisk sans. Utdanning er eit gigantisk prosjekt for samfunnsbygging. Erik Bye introduserte strofa «mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre» i songen «Vår beste dag». Skulen handlar i grunn og botn om å kvalifisere komande generasjonar til nett det. Vi har ganske lang tradisjon her i landet for å sjå på skulen som ein danningsarena. I Danmark seier dei at ”i skolen skal man træde varsomt – for her

bliver mennesker til”. Og det fortel noko om kor stort skulens oppdrag er. Skule og utdanning er samfunnsbyg- ging. I dag er det slik, om vi tenkjer på heile perioden frå eittåringen startar

andre enden. Utdanning er også levd liv, med eigenverdi. Det er så å seie forming av livsprosjekt. Ta deg ein dag i ein barnehage og studer ivrige fireåringar i aktivitet. Dei utfor- skar verda, dei andre og seg sjølv, heile tida. Og dei lærar om det som er rundt dei, om kven dei andre er og kan vere og om kven dei sjølve er og kan vere. Den dyktige førskulelæraren veit mykje om akkurat dette. Ho er i stand til å følgje leiken til barna og til å hjelpe dei på respektfullt vis, til lærdom og vekst. Dette må vi ikkje tape av syne i vår iver etter å fylle skulen med alt vi, som er vaksne og kan ta avgjerdene nett no, av ein eller annan grunn akkurat i vår tid meiner er uomgjengeleg viktig. Skulen er ein sentral del av sjølve livsreisa. Og undervegs skal helst kvar einaste passasjer også få utvikla evna til å vere kapteinen på si eiga danningsreise. Viss dei ikkje lærar seg å vere kaptein der, vil dei neppe greie det når utdanninga er ferdig. Og om det skulle bli resultatet, er eg faktisk i tvil om kor mykje hjelp det er i alt det andre. Dei som går inn i det store utdannings- løpet i dag, vil verte pensjonistar mellom 2070 og 2080. Det er etter vår tid. Og det er, heldigvis, lenge til. På eit vis vil det vere rett å seie at svært mange av desse barna ein gong skal inn i jobbar som i dag ikkje eksisterar, der dei skal ta i bruk teknologi som ikkje er funnen opp enno og det for å løyse utfordringar vi i vår tid ikkje kjenner til. Kva vil dei då ha nytte av? Det er så vanskeleg å svare presist på at vi etter mitt syn gjer klokt i å ha ei audmjuk tilnærming.

forbunds kommentaren

Ragnhild Lied leiar i Utdanningsforbundet

i barnehagen til den vaksne personen avsluttar utdanningsløpet og går ut i arbeidslivet, at mellom ein tredel og ein firedel av livsløpet vert brukt på utdan- ning. Denne delen av livsløpet er ikkje berre ein transportetappe, der nokon har bestemt nøyaktig kva som skal hende med deg – slik at du kjem til nytte når det verkelege livet tek til først i den