Yrke nr. 1 -2015

YRKE FEBRUAR 2015 • 19

PERSPEKTIV

TEKST OG FOTO: GUNNHILD AAKERVIK

mer usunne alternativer. Flere og flere «rotnorske» nordmenn spiser riktignok mer frukt og grønt enn for noen tiår tilbake, men fremdeles viser det seg at vekten øker for gjennomsnittsnordmannen (SSB.no). Raffinert mat, ferdigmat, mer mat tilsatt tilsetningsstoffer er en global utfordring. «Smeltedigelen» i vår tid gir mange mattilbud på hvert et hjørne, i bugnende matvarebutikker og med oppskrifter tilgjengelig både i selve butikken i kulørte magasiner og på nett. «Food literacy» har blitt et begrep fordi kunnskaper om kosthold og tilberedningsmåter har gått tapt, og det er behov for en nyorientering og drahjelp for å orientere seg mot og velge gode alternativer. I tillegg er miljø­ vennlig kortreist mat, naturlig mat uten tilsetningsstoffer og et balansert kosthold med utgangspunkt i ulike matkulturer i fokus. Barnehager og skoler har barn og ungdom fra mange verdenshjørner. Syke­ hjemmene vil med tiden få en del beboere med annen etnisk og nasjonal bakgrunn enn norsk, og mange institusjoner har begynt å tilrettelegge for dette. Kostholdet har sin egen historie Hva spiser vi til jul og andre høytider? I den nordnorske matkulturen spiser man mye torsk, i innlandet har det vært vanlig å spise mye kjøtt og samene spiser reinkjøtt, tradisjonelt sett. Men mange har byttet ut ribba med kalkun, en amerikansk skikk. I pakistanske fami­ lier lages det mange velsmakende retter med stekt løk og tomat, tilsatt krydder som nellik, kardemomme, pepper og koriander, med grønnsaker eller kjøtt i sausen. Det serveres nan eller chapati sammen med matretten. Det serveres ofte salater med agurk, tomater og mais. Mye av den samme maten preger indiske

beregnet til høytider og fester mer og mer i det daglige. Endringene fører i mange tilfeller til høyt konsum av sukker, både i desserter og i søkte leskedrikker. Status­ maten blir ikke den sunne, gode maten fra hjemlandet, men festmaten får en mer fremtredende plass. Usynlige endringer

gjør kostholdet fetere og søtere, og en del blir rammet av livsstilsrelaterte sykdommer som kommer av kostholdet, stress, fysisk aktivitet og livssituasjonen generelt. Dette rammer også mange etnisk norske, som framfor å ta etter det beste av et sundt globalt kosthold, velger