Yrke nr. 1 - 2016

44 • YRKE FEBRUAR 2016

eksempel fra Skogn i Levanger der en gårdbruker sparer minst 150 000 kroner i året ved å ha flisfyring. Det er en rekke forskjellige støtteordninger, blant annet Innovasjon Norges Bioenergiprogram. Her kan gårdbrukere søke om utvikling av biovarme- og biogassanlegg. Det er satt i gang av Landbruks- og matdepartementet. - Sagt enkelt er dette satt i gang for at bonden skal få et ekstra bein å stå på. Det skal stimulere til produksjon og levering av bioenergi. Så skal det begrense klimagassutslippene, sier Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge. Så langt i år har Innovasjon Norge gitt støtte til 206 slike prosjekt. Ti av dem er i Nord-Trøndelag. Langt igjen Men det er fortsatt en lang vei å gå for å få erstattet de tradisjonelle energikildene. De viktigste kildene til CO 2 -utslipp fra jordbruket er nemlig forbrenning av fossile energikilder (olje, gass, kull) og nedbryting av organisk karbon i jord. Om en tar med produksjon av fôr, kommer rundt 90 prosent av utslippene av klimagasser fra jord­ å få til en kursendring når det gjelder energiforbruk i landbruket. Dagens lave strømpriser gjør det ikke enklere. - Å legge om rutiner tar tid. Det er veldig enkelt å bygge et anlegg, men å endre rutiner og holdninger sitter litt lenger inn, sier han. Ved å vise til gode eksempler og de muligheter som finner håper en å få bort fokuset fra store traktorer. Et av målene er å få elevene til å tenke annerledes. - Det er mange måter å gjøre dette på, men etter min mening er det beste å ta klima- og energiundervisningen inn der det faller naturlig i de enkelte fag, sier han. I jord- og plantefag på tredjeåret lærer de om biovarme og biogass. bruket fra husdyrproduksjon. Lærer Geir Fisknes ved Mære landbruksskole sier mye handler om holdninger. Det tar lang tid

Fisknes sier landbruket har mange ressurser som kan utnyttes bedre. Å bruke biovarme og å være en god agronom er to viktige ting. - Det handler blant annet om jord­ struktur og balansert gjødsling, sier han. Fyrer med rundballer En gårdbruker som har tjent på å satse på alternativ oppvarming er Tor-Henrik Jule. Gårdbrukeren på Sparbu i Steinkjer investerte i et fyringsanlegg for halm i 2010. Opprinnelig ville han ha et fyrings­ anlegg for flis, men siden han ikke hadde noe skog, ble planen raskt lagt bort.

rundt fem timer og varmer opp vann i vanntanker. - Det eneste jeg må passe på er å ta litt hensyn til naboene når jeg fyrer opp. Det blir mye røyk i starten, sier han. Skogen gir fordeler I Bioforsk-rapporten Klimagasser fra landbruket som kom i fjor, vises det til flere tiltak som kan gjøre jordbruket mer klimavennlig. Norges overskudd av bio­ masse er en av faktorene som omtales i rapporten. Siden Norge har et overskudd av biomasse som kommer fra skog- og jordbruksrester kan dette brukes til biokull og produksjon av bioolje. En stor fordel for Norge sammen­ lignet med andre land er at vi har jordbruksområder som ligger helt inntil skogen. Dette gir de fleste gårder mulighet til å drive med både matproduksjon og bioenergiproduk­ sjon. Det finnes i dag støtte­ ordninger for dette. Sau og ku er CO 2 -verstinger Ifølge Forskningsrådet vil klima­ gassutslippene i de intensivt dyrkede områdene øke. Totalt sett blir likevel de samlede utslippene betydelig redusert om en velger denne løs­ ningen. En ser også for seg en annen løs­ ning. Dette går ut på å droppe rødt kjøtt. Ved heller å velge hvitt kjøtt og vegetar­ mat vil en få store utslag på klimagass­ utslippene fra landbruket. Forskningsrådet viser til at en kilo sau eller storfekjøtt slipper ut ti ganger så mye CO 2 som tilsvarende mengde med kylling- eller grisekjøtt. Mest for å spare penger Kyllingbonde Dag Vidar Barstad på Ytterøy i Levanger kommune sier han har investert rundt 300 000 kroner i et varmevekslingsanlegg. Det har ført til lavere strømregning, bedre inneklima og raskere tilvekst på kyllingene. Kollega Bjørn Winje ser de samme fordelene. Også han har varmeveksler. Han har to

SNART TJENT INN: Kyllingbonde Dag Vidar Barstad har hatt varmeveksler i kyllingfjøset sitt i ett år. Han ser store fordeler både på lavere oppvarmingskostnader, bedre innemiljø og mindre utslipp av CO 2 .

Hovedårsaken til at han ville bygge seg sitt eget fyringsanlegg var at han hadde et stort areal å varme opp. Bare dyre­ rommene utgjør 2000 m 2 . Halmanlegget har kostet ham rundt 1,1 million kroner. Betydelige lavere oppvarmingskostnader gjør at får igjen for investeringene i løpet av noen få år. - Nå har vi vannbåren gulvvarme i alle bygg. Det er veldig komfortabelt, sier han. Brennkammeraet i halmfyringshuset har plass til to rundballer. Disse brenner i