Yrke nr. 1 - 2016

72 • YRKE FEBRUAR 2016

kan etterpå gå opp til Installatør­ prøven. Vi gir også fullt grunnlag for sertifisering, f eks hos Microsoft, og hvis folk kommer inn her på realkom­ petanse, legger vi opp til at de får ta fagprøven når de er ferdige her. For å ta studiet som vi har samling for nå, datateknikk, må du ha fagbrev som dataelektroniker eller Driftsfag, eller du kan ha 5 år i relevant yrkespraksis og få en realkompetansevurdering. De som tar dette studiet vil oftest rykke opp et hakk i bedriften, dette er en mellomlederutdanning. De får ofte en eller annen variant av driftsansvar. Studiet avsluttes med et Hoved­ prosjekt, og de som kommer så langt, stryker ikke. Men vi har noe frafall underveis og noen velger å ta ett år om igjen. I prinsippet kan du holde på i det uendelige for å bli ferdig, det er ingen formell grense for hvor lenge du kan holde på med et studium. Den praktiske delen av opplæringa skjer bl a i et serverrom, der man skal sette opp utstyr. Her kan vi lærere også legge inn feil og problemer som må løses gjennom feilsøking, akkurat som i virkeligheten. På samlingene prøver vi å få lagt inn mest mulig av denne type praktisk jobbing, så tar vi teorien i periodene mellom samlingene. Men også teorien er ganske praktisk retta. Dette er et avsluttende studium, ikke en del av en stige. DATASIKRING Yrke får møte seks studenter som er inne til samling i studietilbudet Data­ sikring. Alle er i 100% jobb ved siden av studiet. At det er mulig, holder de fram som en av de viktigste årsakene til at de tar studiet. Oppgaven denne dagen har vært å sette opp, altså programmere, en info-skjerm

ham litt mer fleksibel i forhold til type jobb. - Jeg har tenkt på dette lenge. Denne utdanningen er mer direkte retta må data enn fagbrevet mitt, og IT-sikker­ het blir bare viktigere og viktigere. Olga Johansen er telemontør og vil ha utvidet sin kompetanse for å komme over på en jobb på kontor i stedet for utendørs. – Jeg vil gjerne bli «sjef» og tjene litt mer, sier Olga med et humor­ istisk glimt i øyet, men med alvor i stemmen. Carina Grettem har fagbrev i IKT-servicefag. Hun vil først og fremst ha utvidet sin kompetanse. – jeg vil ha flere muligheter og jobbe mer innen drift og sikkerhet. Jeg bestemte meg for dette allerede mens jeg var lærling og startet opp med en gang jeg hadde fag­ brevet. Nå er jeg i full jobb i Harstad ved siden av studiet. Raymond Widjen er serviceelektron­ iker, men er lei av å jobbe på knærne. Han jobber i praksis som telemontør. Nå vil han lære mer om data og sikker­ het og kanskje jobbe fra en kontorstol. Ove Ivesen vil ha faglig påfyll og ut­ vikling. –Jeg vil kunne bestemme mer over min egen framtid. Jeg ble inspirert til å ta dette studiet av min bror, som har tatt det tidligere. Jeg har jobba som Radio/TV/telemontør i 20 år. Bjørnar Johansen er fra Berlevåg og jobber i Norges Cyberforsvar. Han kan ikke si noe særlig mer om hva han job­ ber med, men stasjonen han jobber på blir lagt ned, og dermed må han inn og konkurrere om videre jobb. – Denne ut­ danningen passer rett inn i mitt arbeid, forteller han De seks studentene er etter fire mnd som studenter svært fornøyde med fagskolen, med selve opplegget og med lærerne, som får ekstra ros.

Wenche Nilsen følger studiet Psykisk helse og Rusomsorg

Una Thijssen Amundsen er fagleder på Helsefag på Fagskolen

lik den man f eks ser i kjøpesentre. Programmet kjøres gjennom en «mini­ datamaskin» på størrelse med en sigarettpakke. Niklas Mylland forteller at han fra før har fagbrev som telemontør, men er interessert i å få en utdanning som gjør