Yrke nr. 2 - 2016

TEMA HVOR GÅR YRKESSKOLEN?

opprettes utdanningstilbud tilpas- set voksne, og det må jobbes mer systematisk med å stille læreplasser til disposisjon. Det må utvikles flere relevante fagskoletilbud slik at det er en klarere karrierevei for de som blir helsefagarbeider, sier han. KNIPSER – Det finnes ikke noen «quick fix» for å få til dette. Det må ingen tro, sier Grund og knipser med hendene i foajeen på Det Norske Tea- tret i Oslo. Jan Grund som også har vært styreleder for Oslo Nye Teater i en årrekke, har selv valgt foajeen sommø- teplass, for «der er det så gode stoler». – Du tilhører jo selv etterkrigsgenera- sjonen. Er det ikke litt påtakelig at din generasjon akkurat nå er opptatt av å løse bemanningsutfordringen i helseve- senet? – Jo, det kan du si, svarer en smi- lende Grund. – Men husk, vi snakker om enorme utfordringer. 1946-kullet er det største fødselskullet vi noen gang har hatt, og vi blir eldre i en periode hvor oljepri- sene faller, robåtene er på vei inn og vår nasjon står foran store utfordringer med blant annet integrering. Det kunne vi ikke se for noen år siden, sier han. Ikke bare lever vi lenger, flere av fødselskullene etter krigen var dessuten store. – Helsevesenet har ti år på seg. Ti år fra i dag. Da blir etterkrigskullet 80 år. Det vet vi er en kritisk alder. Da trenger mange pleie og omsorg, sier Jan Grund. MENGDE Han vil møte utfordringen med kvantitet. Ikke bare kvalitet. – Begge deler er viktig. Det er viktig å få en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom helsevesenets mange profesjo- ner. Vi trenger fagarbeidere som jobber tett på senga, sier han: – Dermed kan vi frigjøre sykepleiere til å ta seg av de oppgavene de er best på. Grund mener det er gledelig at sø- kertallet til helsefagarbeider har gått

Jan Grund vil prioritere behovet for flere helsefagarbeidere.

opp de siste årene. – Nå må vi bare passe på at trenden med økt rekruttering fortsetter og at helsearbeiderne blir i jobbene sine. Ungdommene må se yrkesutdanning som en karrièrevei, og det må være mulig å gjøre en karrière. Da tenker jeg ikke på at for eksempel alle skal ta påbygg og bli mastere i sykepleiere. Alle kan ikke bli mastere. Det har vi ikke behov for, sier han. Grund vil også arbeide for at voksne som allerede arbeider i helsevesenet, tilbys utdanning og at det gis flere mu- ligheter til hvordan dette kan kombine- res, det trengs et vekslingsløp mellom skole og praksis. I tillegg er rekruttering et område han mener det må arbeides enda mer systematisk med. – For å få stolte fagarbeidere er det viktig at kommunene ansetter faglært arbeidskraft og ikke i så stor grad bruker ufaglærte. Bruken av deltid må også helt klart ned. Virksomheter må tilby fulltidsstillinger til nyutdannede fagarbeidere, sier han. BESTEMME Professoren mener dessu- ten at utdanningsmyndighetene kan- skje i større grad bør instruere hvilken utdanning ungdom skal ta. – Det er et vanskelig spørsmål: Kan

vi gå inn og instruere de unge når det gjelder utdanning? Men vi må kunne si noe om hvor mange vi trenger i det og det yrket i fremtiden. Vi må kunne legge noen rammer og bli flinkere til å gi råd, mener han. God veiledning er her av avgjørende betydning, mener utvalgslederen. – Hadde jeg hatt barn i denne al- dersgruppen nå, ville jeg spurt: Hva tiltrekker deg mest, og hva trenger samfunnet? 16–17 års alder er jo en nes- ten litt sinnsforvirret fase av livet. Og i denne fasen så skal vi velge karrière- løp? Vi trenger klare rollemodeller, både blant studenter og lærere. Staten bør innføre regler for lærerkompetanse som bidrar til at flere lærere har fagar- beiderbakgrunn, sier han. Større karrièremuligheter innebæ- rer også at flere helsefagarbeidere blir ledere. – Her må vi gå opp grenseovergan- gene mellom profesjonene. Vi må er- kjenne fagets selvstendighet, men også samarbeide på tvers av profesjonene, sier han og legger til: – Unge begavede mennesker trenger å se et livsløp foran seg – klart mange vil skifte arbeid gjennom livsløpet, men likevel trenger de en karrièrevei.

13

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang