Yrke nr. 2 - 2016

TEMA HVOR GÅR YRKESSKOLEN?

Foto: fotolia.com

UNESCO-konvensjonene. Når det er sagt, ser styrelederen i Norsk Kulturarv absolutt ikke bare for seg ungdommer i utdanningene. – Dette er fag som i stor grad til- trekker seg voksne som allerede har et fagbrev. Statistikken forteller at to-tredeler av dem som tar fagbrev i et tradisjonshåndverk, er eldre enn 25 år. Derfor må utdanningen være fleksibel. Jeg ser for meg at utdanningen ofte starter rett i lærebedrift, med god støtte av det regionale senteret og med gode tilskuddsordninger, sier hun. For å få flere unge til å velge de tradisjonelle fagene, mener utvalget at fagene må bli basisfag. – Håndverksfagene er jo ikke ba- sisfag i grunnskolen. Vi registrerer at skolekjøkken, håndarbeidssaler og sløydsaler blir lagt ned eller ikke byg- get, og at verktøyene mangler. Utstyret er forskjellig, kunst og håndverk dreier seg ofte om at elevene sitter og limer og klipper et eller annet. Vi er nødt til å stimulere barn. Og lærerne må ha interesse for dette, sier hun. – 16-åringen vet ikke hva tradisjo- nelle håndverksfag er. De er vant til datamaskinen. Og altfor ofte hører vi om noen som har hatt lyst til å begynne med håndverk, som får råd som: «Det må du ikke finne på, – da får du ikke noe jobb eller – det blir aldri noen økonomi i det.». Så lenge lærerkorpset og rådgiverne ikke vet bedre enn det, blir det i hvert fall ikke noen ordning på dette. Vi må utdanne lærere og rådgivere i og om fagene og inspirere tradisjonsbærerne til å formidle sin kunnskap, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

svunnet som fagtilbud i videregående skoler, sier hun. Utvalget ser for seg levende hånd- verkssentre. – Sentrene skal ikke drive under- visning, men de skal administrere, koordinere, få til samarbeid. De skal pleie klyngene som er i sin region. Og de skal ha en oversikt over hvor det fins tilbud, så sentrene må samarbeide med hverandre. Kommer det for eksempel en fra Kirkenes som vil ta fagbrev som gjørtler og det tilbudet ikke finnes i Nord-Norge, ja da skal de henvise ham til der det fins, eksemplifiserer Kolle Grøndahl. Utvalget foreslår også at det oppret- tes et koordineringsledd i Utdannings- direktoratet for sentrene. – Heller ikke dette leddet skal være stort, kanskje fire-fem personer. Kon- toret skal bestemme hvor de regionale sentrene skal ligge, samt sørge for vir- kemidlene til sentrene. De regionale

sentrene skal kunne organisere seg gan- ske fritt, bare de gjør jobben. Styringen av de regionale sentrene kan skje gjen- nom årlige tildelingsbrev, sier hun. Kolle Grøndahl understreker at de som ansettes på sentrene skal være tilretteleggere og nettverksbyggere, de skal verken undervise eller forske. – Dette blir hard, men morsom job- bing for å få flere til å ta utdanning i tradisjonelle håndverksfag, sier hun. – Et slags utvidet opplæringskontor? – Ja, akkurat. «Kulturringen» i Akershus kan være en god modell, men vi foreslår at regionssentrene skal ha enda flere oppgaver. TRADISJONELLE Kolle Grøndahl vil også gi fagene navnet tradisjonelle håndverksfag. – Små, verneverdige fag har neppe tilstrekkelig tiltrekningskraft på ung- dommene, sier hun. Dessuten brukes begrepet tradisjonelle håndverksfag i

15

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang