Yrke nr. 2 - 2016

lettere å få lærlingplass som fotolærling enn i andre yrker, selv om man også må være ganske pågående hvis man øn- sker å bli fotograf, sier hun og forklarer hvorfor de tok inn Sigrid: – Vi har lenge snakket om å ta inn en lærling fordi vi ønsker å ta faget videre. Vi tenker både idealistisk og rekrutte- ring, og har et ønske om å ansette flere hos oss. Det er jo også veldig vanlig at lærlingene får jobb i lærlingbedriften. For oss er det også viktig at vi kommer overens. Er ikke kjemien på plass, så kan jeg ikke lære Sigrid noe. Og når hun skulle flytte hundre mil, så måtte ting klaffe. Derfor hadde hun en prø- veuke her først. ØDELEGGER FOR BRANSJEN Fotograf- yrket er ikke en beskyttet tittel som andre yrker, derfor kan hvem som helst kalle seg fotograf. I dag jobbes det veldig mye svart i fotobransjen og dette ødelegger for bransjen, sier Vi- beke Havenstrøm som sitter sentralt i Norges Fotografforbund, og som selv var godt voksen før hun utdannet seg til fotograf. – Hvis man ikke er utdannet foto- graf, har man heller ingen yrkesstolt- het. Jeg håper at Ingrid blir bevisst sin egen profesjonalitet, sier en engasjert læremester. – Hvilke krav stilles til den som skal bli fotograf? – At man har et ønske om å lære. Sigrid skal klare å åpne et studio dagen etter at hun er ferdig her. Som lærling må du lære alt du trenger for å drive for deg selv, det vil si salg, HMS, økonomi, kundebehandling, drift, fotografere, redigere, printe, etterbehandle, ramme inn og fargestyring. Vi følger en plan somOFS utarbeider. Det er en lang pro- sess fra bildet blir tatt til det er ferdig. Hvor gjør bildet seg best? Skal det være

Å ta bildene er bare en liten del av jobben som en fotograf gjør. Det er mye annet sommå læres, blant annet etterbehandling av bildene.

på kanvas eller papir, og hva slags papir da? Alt dette må Sigrid lære, for å kunne gi råd til kundene. Å ta et bilde i studio er bare 20 prosent av jobben vi gjør. SKAPE TILLIT – Hva vil du si er det mest krevende du har vært med på? – Det er jo veldig personlig å ta bilder, og jeg føler det er utfordrende med masse kunder, sammenlignet med å ta bilder av venner og familie. Alt blir veldig synlig. Det er viktig å gi råd til kunden, for vi kan mer enn dem. Mye av jobben handler om å få kunden til å senke skuldrene, slappe av. Jeg opplever at man som fotograf må gi av hele seg selv, for at kundene skal få tillit til deg. Jobben er å få alle til å se pene ut, få fram særpreget hos hver enkelt, sier Sigrid og legger til at stort sett er fotoyrket slik hun hadde forestilt seg det. – Jeg har absolutt lært en del siden jeg kom hit. Det er mange småting som jeg ikke hadde tenkt på før. Hvor skal føttene stå? For eksempel. – Hva slags fotograf ønsker du å bli? – Jeg har alltid likt å ta portretter, så

derfor ønsker jeg å bli portrettfotograf. Og akkurat det lærer jeg i studioet her. Svenneprøven blir da også tilrettelagt til det jeg har lært her, men på prøven må jeg også vise at jeg behersker in- teriør, eksteriør, produkter, repro og annet, sier Sigrid Synnøve Øberg som senere vurderer å ta en bachelorgrad i foto i England. LITE GLAMORØST Mens fotoyrket tid- ligere var et helt mannsdominert fag, er det i dag flest kvinner som jobber som fotografer. Vibeke mener at fotoyrket har forandret seg fra å være et teknisk fag, til å bli et følelsesfag. – Spør du en mann om hva som er det viktigste ved fotografering, så sva- rer han det fototekniske. Men det aller viktigste er lyssetting, det handler om å se detaljer og lære anatomi. Å fotogra- fere betyr rett og slett å male med lys. Det er også en utbredt oppfatning at fotoyrket er et glamorøst yrke, men slik er ikke virkeligheten. Kanskje er yrket glamorøst for toppen 5 prosent av foto- grafene, avslutter Vibeke Havenstrøm.

21

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang