Yrke nr. 2 - 2016

«Tømrer tror jeg ville vært et drømmeyrke for meg. Da går det an å skape noe estetisk veldig vakkert, samtidig som du må bruke hodet.»

det. Jeg var nok relativt bevisstløs i valget mitt. Hadde jeg vært den jeg er i dag, ville jeg valgt annerledes, sier han. Den voksne Lars Kristian tok etter hvert landbruksskolen og endte opp som bonde, og bestemte seg så for å ta videregående om igjen som privatist. – Jeg satt på soverommet, jeg holdt fingeren under hver linje og leste og leste. Det var det året jeg fylte 40. Nå forsto jeg hva jeg leste. Nå hadde jeg motivasjon og interesse for nyere his- torie, samfunnsfag og norsk, sier Lars Kristian som trengte videregående for å utdanne seg til vernepleier. – Motivasjon er et undervurdert fenomen, poengterer Lars Kristian som sier han gjerne sparker med ver- neskoen mot både politikere og lærere som ikke er ydmyke nok for barns sinn. – Alle kan ikke presses inn i en tube som de så skal bli skviset ut av etter noen år. Det går ikke an. Det må kunne gå an å forstå at forskjellige menneske- typer tar til seg kunnskap på forskjellig vis. Noen leser seg til kunnskap. Andre gjør noe praktisk for å tilegne seg det, sier Lars Kristian som gjerne benytter statusen som Anno-vinner til å slå et

slag for yrkesfag og håndverk. – Yrkesfag skal ikke være reserve- plasser til de som ikke er skoleflinke, slik det later som en del tror nå. Yrkes- fag er fag som utvider horisonten vår, og fag som det står respekt av, sier han. – Jeg husker at jeg hadde lyst til å utvikle de kunstneriske evnene mine. Men så tenkte jeg, skal jeg virkelig velge Elvebakken? Skal jeg dra ned dit for å gå der helt for meg? Også Katja mener hun kom styrket ut av Anno, fordi hun oppdaget at hun mestrer det meste, bare hun forsøker. – Jeg har utelukkende fått positiv re- spons på Anno. Det gjorde en forskjell for meg å være med der. Jeg er tryggere håndverksmessig nå, føler jeg har bre- dere og mer dyptgående kunnskap om håndverk og materiell kultur. – Men 16 år gamle Katja valgte all- mennfag og ikke tegning, form og farge, som det het den gangen? – Ja, hun gjorde det. Jeg vokste opp i Holmenkollen i Oslo, og gikk på Grind- bakken barneskole og så Ris ungdoms- skole. Jeg husker at jeg hadde lyst til å utvikle de kunstneriske evnene mine.

Men så tenkte jeg, skal jeg virkelig velge Elvebakken? Skal jeg dra ned dit for å gå der helt for meg selv? Jeg våget ikke velge utenfor firkanten. Jeg valgte Fagerborg videregående, akkurat som alle de andre, sier Katja. – Jeg var opptatt av det sosiale, at det skulle være gøy og kult. Jeg husker at det var en bekjent av meg som valgte mot strømmen, som begynte på Elve- bakken og tok yrkesfag. Jeg tenkte at hun var modig, fortsetter hun. I dag er Katja utdannet lærer og arbeider som folkeskolelærer som det heter på dansk, i København. Hun underviser blant annet i sløyd og håndarbeid og er fortsatt svært glad i å bruke hendene. – Jeg har funnet ut at jeg trives og egner meg som lærer, jeg liker å lære bort ting. Men jeg liker godt å fordype meg på en annen måte enn i det rent boklige. Når jeg bruker hendene og lager noe, kommer jeg inn i en modus som er veldig deilig. Når man fordyper seg håndverksmessig, er i flow, glem- mer man tid og sted. Det er rett og slett veldig tilfredsstillende, sier Katja Heilmann.

38

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang