Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 19

TEMA: VAREHANDEL

PASSER FAGOPPLÆRING FOR DAGLIGVAREHANDELEN?

Mye kan sies om Utdanningsprogram­ met for Service og samferdsel, men noe må gjøres. Slik det er i dag, er det få søkere og faglig veldig svake søkere ved veldig mange skoler. I tillegg til alle forskningsrapportene som viser at fagopplæringen fungerer dårlig for utdanningsprogram innen tjenesteytende næringer. Inger Lise Blyverket spør under Pølser og Poli­ tikk i Yrke nr 1 mars 2014 at «når en så stor del av arbeidslivet ikke vender seg til utdanningssystemet for å få den kompetansen de trenger, er det da arbeidslivet eller utdanningssystemet det er noe feil med?» Videre sier hun at svaret er opplagt – opplæringen i skolen må endres? Det har hun nok rett i. Med det grunnleggende spørsmålet stiller hun ikke – passer fagopplæringsmodel­ len for våre fag? Opplæringen i skolen skal forberede elevene til flere lærefag (kontor og sikkerhet) og salgsfaget skal ikke bare rette seg inn mot dagligvare­ bransjen. Dette må prege opplæringen i skolen som må ha en bredde som dekker grunnopplæringen i alle lærefagene som utdanningsprogrammet fører fram til. I det faglige rådet har vi diskutert om det innen salgsfaget skal være mulig å spesialisere seg innen bransjer i løpet av læretida uten at saken er landet. Det er også en egen arbeidsgruppe i rådet som arbeider spesielt med salgsfaget, hvor for øvrig Inger Lise var invitert til et møte, men avlyste pga annet oppdrag. Så for å si det pent er det vanskelig å få framdrift i dette arbeidet. Dersom inn­ holdet i opplæringen endres i tråd med det f.eks. Virke ønsker (jeg har ikke klart

å finne ut hva det er de konkret ønsker skal endres) vil da bransjen stå i kø for å ta inn lærlinger? Jeg vet at Virke har ei arbeidsgruppe og at noe skal presenteres på Fagopplæringskonferansen i Tromsø 11. september. Vår skole har et godt samarbeid med Coop og spesielt ICA som har vært flinke å ta inn elever både i praksis i Prosjekt til for dypning og lærlinger. Men det vi opplever er at det er vanske­ lig å få til faglig progresjon for elevene når de skal ut i praksis på vg2. Personlig er jeg veldig i tvil om fagopplæringsmodellen er den rette for fagene innen handel, kontor og admin­ istrasjon og reiseliv. Jeg synes at skillet mellom yrkesfag og studieforberedende programmer er for bastant. Det at alle yrkesfaglige program skal ha samme fag- og timefordeling i fellesfag er en stor ulempe for våre fag. Ei fagutdan­ ning innen servicenæringene hvor du f.eks. ikke kan lære mer engelsk enn minimumskravet er ikke godt nok i dag. Vg2 Reiseliv uten at du lærer mer engelsk enn på alle andre yrkesfaglige program, uten mulighet til å ha et andre fremmedspråk. Få en mye mer fleksibel struktur og egne læreplaner for felles­ fagene på yrkesfag. Kravet til studie­ kompetanse er bare knyttet til lære­ planene på studieforberedende, hvorfor? Det er mye som er allmenndannende utenom disse, og uten at man senker det faglig nivået.

TEKST: PETTER OPPERUD FOTO: PRIVAT

dårlig fordi systemet er tilpasset håndverks- og industrifag. En ny fagopplæring for tjenestenæringene må bygge på opplærings­ tradisjonene i handel og tjenester Hva må til – hva kan gjøres? Seniorrådgiver Eggen Lervik peker på 4 punkter som VIRKE mener kan være deler av en handlingsplan: Egne satsinger mot ulike deler av arbeids­ markedet for å sikre fagopplæring som rekrutterer til og verdsettes også innen tjenestenæringene – start med varehandelen Internopplæring/kjedeskoler må danne grunnlaget for fagopplæringen - veksling mellom skole og arbeidsliv må være hoved­ regel Lærere og rådgivere må sikres arbeids­ markedskompetanse fra tjenestenæringene – hospitering i arbeidslivet for lærere på ungdomstrinn og i videregående opplæring Flere skoler bør ha arbeidslivsveildere (ALV) som utvikler og vedlikeholder sam­ arbeidet med arbeidsliv og lokalsamfunn på en systematisk og profesjonell måte

Ellinor Tande Faglig råd