Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 59

TEKST: ASTRID KRISTIN MOEN SUND SENIORRÅDGIVER I SEKSJON FOR UTDANNING OG FORSKNING

læreplass-søkere målt ut fra befolkning. De som arbeider med formidling opplever fagopplæringens posisjon som relativt svak innad i fylkeskommunen. Det at yrkesopplæringsnemnda ikke synes å ha noen sentral posisjon i utforming av politikk på fagopplæringsfeltet, heller ikke når det gjelder dimensjonering og formidling, kan tolkes som et uttrykk for dette. Fylkeskommunens store opp­ merksomhet mot lærekandidatordningen kan tolkes som et resultat av at man ut fra erfaring har grunn til å forvente en knapphet på læreplasser. Man regner med at antatt svake søkere derfor vil ha små sjanser for å få ordinær læreplass. Ingen tilgjengelige indikatorer peker imidlertid i retning av at Østfold har spesielt mange svake søkere. En vellykket formidlings­ prosess i Østfold handler ikke bare om formidling til læreplass, men i stor grad om at alle har fått et tilbud, selv om dette er en plass i Vg3 alternativ fagopplæring i skole eller opplæringskontrakt. Rogaland har en høy andel læreplass-søkere målt ut fra befolkning, og en høy sysselsetting innenfor tradisjon­ elle lærling-næringer. De har en mindre bygg og anleggsnæring, og mindre industri enn Østfold, men har samtidig mer av industrien i tradisjonelt lærling-tunge deler av industrien, og en del offshore-relatert virksomhet som Østfold ikke har. Med relativt sett flest søkere av de tre fylkene er formidlingsoppgaven stor, men dette balanseres i noen grad av et godt arbeids­ marked. Det som likevel synes langt viktigere er at fagopplæringen har en sterk posisjon i fylkeskommunen, ikke minst uttrykt gjennom yrkesopplæringsnemndas sentrale posisjon, som politikerne har stilt seg bak. Man legger også stor vekt på å dimensjonere skolen ut fra antatt tilgang

1. maskinist Arnt Lone med 2 motormannlærlinger på Color Magic

bedrift er gjennomført. I formidlingens sluttfase kommer det også klare ulikheter til syne mellom fylkeskommunene med hensyn til hvilke kategorier de som ikke har fått læreplass plasseres i, en sortering som ser ut til å henge i hovedsak sammen med lokale prioriteringer. Dette gjør det vanskelig å sammenligne gruppene av gjenstående søkere på tvers av fylker. Vi ser klare ulikheter i andelen søkere de tre fylkeskommune­ ne klarer å formidle, en ulikhet som oppstår allerede i den fasen vi har kalt markedsplassen. I denne fasen, dvs. før fylkeskommunenes aktive, individu­ elle formidling har startet, skiller Rogaland seg ut med rundt 20-30 prosent høyere andel formidlede enn de øvrige fylkeskommunene. Ulikhetene i formid­ lingsandel ser deretter ut til å holde seg ganske konstante. Uavhengig av hvilke måter en benytter for å beregne formid­ lingsandel, dvs. hvilke søkere og hvilke lærekontrakter som regnes med, kommer Rogaland best ut, med Nord-Trøndelag et stykke bak, og Østfold nederst. Dette til

tross for at Rogaland har relativt sett flest søkere å formidle, og heller ikke driver den samme utsorteringen av svake søkere i forkant av formidlingen. De relative an­ delene de tre fylkene formidler i forhold til hverandre er forbausende stabil. En hovedkonklusjon er at det vi kan betegne som kontekstuelle forhold i stor grad legger grunnlaget for resultatet av formidlingen, da målt som andelen av søkerne som blir formidlet. Nettopp den konteksten fylkeskommune­ ne befinner seg i kan i stor grad også forklare deres valg av tiltak i formidling­ en. Vi skal nedenfor oppsummere hvordan dette ser ut til å slå ut i de tre fylkene. Selv om Østfold har en sysselsetting innenfor sterke lærling-næringer som in­ dustri, bilverksteder, bygg og anlegg som ligger over landsgjennomsnittet, og over et fylke som Rogaland, har de en langt lavere lærling-andel regnet av syssel­ settingen enn de andre to fylkene. De har en noe større arbeidsledighet enn de andre to fylkene, men har samtidig en lav andel