Yrke nr. 3 - 2016

YRKE FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING / 60. ÅRGANG

BESØKER BRYNE

LAGER BUNADER

SIM SALA BIM

#3 2016

Skole bak murene

innhold

Faste spalter 4

Nytt fra Yrke

17 18 22 32

Forbundskommentaren

Lærlingen

Fotoreportasjen Mitt drømmeyrke

40 Yrke-profilen 48 Yrke besøker 59 Debatt 67 Bøker om Yrke

6

Tema 6

Undervisning bak låste dører

14

«Fordi jeg vil ha et bedre liv senere»

Reportasjer 20 Skoleapotek 28 Sim sala BIM 36

To veier til samme mål Kompositt på Kongsberg

38 42 44 56

Formidlingskoordinator gjorde susen Vanskelig å komme inn på yrkesfag

Fjøs til 56 millioner

18

Fagartikler 62

LÆRLINGEN

Læreplanarbeid for ny «brannfagskole» Globalisering krever nytenking om yrkesetikk

65

69 Mat og vin

20

44

32

48

leder

22 FOTO- REPORTASJE

Skole kan gi et verdig liv Det var en deilig høstdag da Yrke besøkte Bergen. Sola varmet godt gjennom vindusrutene, og det var fristende å komme seg ut etter endt skoledag. Lærerne pakket sammen sakene sine og gikk ut i det klare høstværet. Det ljomet høy musikk fra vinduene som sto litt på gløtt bak gitteret. Skoledagen var over, men ingen av elevene gikk ut. De var ikke lenger elever, men innsatte i fengselet. Mange av dem fundamentalt sviktet av skolesystemet, sier en av lærerne Yrke har snakket med i dette nummeret. Han mener det er viktig at innsatte får tilbud om skolegang og en yrkesutdanning som gir mulighet til et verdig liv når straffen er ferdig sonet. En restart, beskriver han og de andre lærerne det som, og ber ommest mulig stabile rammer rundt et soningsløp for at de skal klare å lose elevene fram til eksamen og fagbrev. Flyttinger mellom fengsler og avdelinger vanskeliggjør jobben med å planlegge skolegangen, praksisplasser og læretid. Vi mener hensynet til utdanning i slike saker bør veie tungt. Det kan være vanskelig å planlegge skole- og læretid for en elev som soner en straff. Men skulking er ikke det store temaet i fengsels- skolen. Kommer ikke eleven på skolen uten gyldig fraværsgrunn, ja så får han eller hun ikke dagpenger. Slik er det ikke på alle skoler. «Det er ikke sykdom blant elevene som er et problem, men skulking», sier en av lærerne Yrke har snakket med på Bryne. De nye fraværsreglene har skapt debatt både i Skole- Norge og i samfunnet for øvrig. Men allerede melder skoler om at de ikke kan huske at de har hatt et så godt oppmøte. Samtidig påpeker andre at for rigide regler kan dytte de svakeste ut av skole- samfunnet og kanskje gi enda større skoletapere. For alle som er opptatt av yrkesutdanningen er det viktig å følge med på hva slags utslag ny fraværspolitikk får. At godt oppmøte er viktig for utdan- ningen, er det vel ingen uenighet om. Spørsmålet blir ommålet fullt ut helliger middelet.

YRKE Ansvarlig redaktør: Wenche Helene Schjønberg Telefon: 24 14 23 49 Mobil: 911 913 15 ws@utdanningsnytt.no www.udf.no/Hovedmeny/Medlemsfordeler/ Publikasjoner/Yrke

Abonnement og annonser:

Hilde Aalborg Tlf.: 911 99 989

Henriette M. Øye

Tlf.: 24 14 23 34 ha@utdanningsnytt.no hmo@utdanningsnytt.no

Abonnement kr 275,- pr år. Gratis for medlemmer av Utdanningsforbundet

Utgiver: Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout: Melkeveien Designkontor www.melkeveien.no

Trykk: 07 Aurskog AS Telefon: 63 86 44 00

Opplag: 9 903 ifølge Fagpressens opplagskontroll

ISSN 1504-1905

3

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

nytt fra YRKE

VED WENCHE SCHJØNBERG

Nye fraværsregler gir legene hodebry OSLO De nye fraværsreglene har gitt fastlegene hodebry. Allmennlegeforeningen vil ha på plass retningslinjer for hvordan fastlegene og skolene skal håndtere «småsyke» elever. Så langt har de registrert press hos fast- legene fordi mange elever går til lege for «småting» som omgangssyke og hodepine, fordi er engstelige for å pas- sere grensen for lovlig fravær i et fag. Legeforeningen har gjennomført møte med Kunnskapsdepartementet for å se om noe kan gjøres. – Vi ble møtt med vennlig nikk og kanskje noe større forståelse, men de ønsket ikke å gjøre noen endringer. Det ser ut til at de ønsker å avvente for å se an effekten av reglene, sier leder Kari Sollien i Allmennlegeforeningen til NTB. Ifølge Aftenposten viser en uformell undersøkelse Allmennlegeforeningen har gjort, at fastlegene nå bruker 10 prosent av arbeidstiden sin på å skrive sykmelding til elever i videregående skole. Frp vil tillate kjøretimer i skoletida OSLO Fremskrittspartiets program- komité går inn for at kjøreopplæring skal gi gyldig fravær i videregående skole, et tiltak Sogn og Fjordane fylkeskommune nylig innførte. Statssekretær Magnus Thue i Kunn- skapsdepartementet har uttalt at kjøre- timer ikke er gyldig fravær og har bedt Sogn og Fjordane endre praksis. Men nå kan departementet bli utfordret også av regjeringspartiet Frp. – Vi ser at regelverket har skapt ut- fordringer for elever som vil ta lappen, og det vil vi ordne opp i, sier Bård Hoks- rud, stortingsrepresentant og medlem av Frps programkomité. Hoksrud mener framgangsmåten i Sogn og Fjordane virker fornuftig og er

ikke bekymret for at forslaget vil gjøre at elever går glipp av for mye skole. Han får ifølge Klassekampen støtte fra Senterpartiet og ungdomspartiene FpU og Unge Høyre i at det er rom for end- ringer. Rektor og elev mot kjøretimer i skoletida OSLO Verken Elevorganisasjonen eller Utdanningsforbundets sentral- styremedlem Tormod Korpås vil gjøre kjøretimer til lovlig fraværsgrunn for elever i videregående skole. Til Utdanning sier lederen i Elevorgani- sasjonen, Sylvia Lind, at beskrivelsen i den nye lovparagrafen er god. –Vi ønsker ingen endring i den, sier hun. Hun sier at problemene med fraværs- grensa ikke løses ved å gjøre flere unn- tak. – De løses ved at vi fjerner grensa. Når det gjelder kjøreopplæring spesielt, så er dette noe som bare en del av elev- ene har mulighet til å ta del i. Mange har for eksempel ikke råd til sertifikat. Det blir feil å gjøre et fravær gyldig som bare noen har råd til å benytte seg av, sier Sylvia Lind. Korpås som er rektor i videregående skole, vil heller ikke gjøre kjøretimer til gyldig fraværsgrunn. – I skolen har vi ingen tid å miste, sier han. Kjørelærerne vil arbeide på dagtid GJØVIK Autoriserte Kjørelæreres Landsforbund anslår at skoleelever bruker drøyt tre og en halv skoledag på å ta førerkortet. Ann Kristin Thomte som leder kjøre- lærernes forening, anslår at en ungdom i snitt bruker 35 timer på å ta førerkortet. Tre firededeler av disse tas innenfor skoletida. Slik mener Autoriserte Kjørelærere

at det bør fortsette å være, sier hun til Utdanning. – Vi har en læreplan som krever at elevene skal få en realistisk læresitua- sjon, og at de skal være i stand til å få opplæring, sier hun. Lederen, som selv er kjørelærer på Gjøvik, sier at dersom alle kjøretimer skal legges utenom skoletid, så må de legges til før klokka 7 på morgenen eller etter klokka 15. – For det første gir ikke det noen realistisk læresituasjon. Dessuten er det ikke gunstig at elevene kommer til oss rett etter en travel skoledag. Til slutt har vi også en arbeidstid vi må ta hensyn til, sier Ann Kristin Thomte. Foreldre og elever reagerer på varsel- brev om fravær TRONDHEIM Brev som varsler at en elev risikerer å ikke bli vurdert første halvår fordi fraværet overstiger 5 prosent i et fag, bekymrer både elever og foreldre. Charlottenlund videregående skole i Trondheim har allerede sendt ut et titalls slike brev, melder NRK. – Dette er kun et varsel som gjør at eleven kan rette opp situasjonen, sier Elisabeth Krogstad, avdelingsleder for design og håndverk. Hun sier at varselet gjør at eleven får sjanse til å gjøre noe med situasjonen, og at oppmøtet på skolen er bedre enn noen gang. Mangler hybler i Kirkenes KIRKENES En håndfull elever måtte starte skoleåret med å bo i gymsalen ved Kirkenes videregående skole, skriver Finnmarken. Mangelen på hybler til borteboende elever har i flere år vært stor, helt øst i Finnmark. Til nyttår står det ferdig et hybelhus ved skolen. Men foreløpig er det uav-

4

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Støre tar selvkritikk om yrkesfag OSLO Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tar selvkritikk for at partiet ikke har gjort nok for yrkesfag. Han vil ha slutt på at nordmenn snakker ned yrkesfag. I hans egen hjemby Oslo søkte bare 96 seg til bygg- og anleggsfag i år, skriver VG. Og mens omtrent halvparten av alle søkere på landsplan valgte yrkesfag, var det bare 21,8 prosent av søkerne i hoved- staden som valgte yrkesfag. – Konsekvensen av denne nedadgå- ende trenden er svært alvorlig. Vi må snu utviklingen og få opp rekruttering- en, sier Støre som vil samarbeide med Fellesforbundet og fagbevegelsen for å få utviklingen til å snu. Vil ha lærlinger på alle «offentlige» byggeplasser OSLO Dersom det offentlige betaler for større bygge- og anleggsarbeid, ja da skal det også være lærlinger på byggeplassen, mener regjeringen. – Det offentlige har vært for lite flinke til å bruke sin innkjøpsmakt til å bidra til flere læreplasser. Med innføringen av ny lov og forskrift vil vi sikre at når for eks- empel nye skoler, veier eller togstrek- ninger bygges, så skal jobben gjøres av bedrifter som har lærlinger, sier kunn- skapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Forslaget er nå sendt ut på høring, og det gjelder for hele offentlig sektor. Klausulen om lærlinger gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeid. – Hvert år er det om lag 8000 elever som ønsker en læreplass, som ikke får det, sier Isaksen om hvorfor de vil skjerpe inn at bedriftene tar inn lærling- er dersom de skal få store offentlige oppdrag.

partiprogram, hvor partiet vil satse på et fond der bedrifter som tar imot lærling- er vil få økonomisk støtte. – I det nye programmet har vi to viktige formuleringer. Vi vil ha et forsøk med lærlingfond, i tillegg til at vi vil øke lærlingtilskuddet, sier Isaksen. Hvert år står mange tusen yrkesfag- elever uten lærlingplass. – Lærlinger er et kollektivt gode. Selv de mest hardbarkede markedsøkono- mer burde sette pris på det, men i dag har vi denne gratispassasjerproblema- tikken. Trude Tinnlund, som har ansvar for utdanningspolitikken i LO er positiv til forlaget, men NHO er tilbakeholden. – Vi har ikke konkludert og vil disku- tere det internt. Dette er ingen ny idé, og det er argumenter både for og imot, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO. Etterlyser yrkesfagsstemmer OSLO I viktige fora der beslutninger tas er det ofte glissent mellom hver person som kommer fra yrkesfagene. – Personer med yrkesfagsbakgrunn er underrepresentert i de fleste fora der vi snakker om utdanningssektoren, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da representanter for ulike deler av ut- danningssektoren nylig møttes til topp- møte. Isaksen tok opp mangelen på lære- plasser. Han kom også inn på den kommende stortingsmeldingen om fagskolene. – Nå skal vi se på mulige overganger fra fagskole til høgskole- og universitets- sektoren. Her har vi ikke konkludert ennå, sa han ifølge Utdanning. Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, ba statsråden lytte til dem som arbeider i undervisningssektoren. – Politikere har forsøkt å tre mål ned over hodet på dem som arbeider i sektoren. Det har ikke vært en vellykket strategi, sa Handal.

klart om hyblene vil bli utleid til skole- elever eller ikke. Utbyggeren har nemlig så langt ikke klart å få på plass en avtale med Finn- mark fylkeskommune om subsidiering av hyblene. Rune Ulvang i Toto utvikling nord AS sier at dersom ikke fylkestinget i sitt møte i oktober går inn for subsi- diering, så vil hyblene bli leid ut til markedspris. Ulvang sier at det har vært et ønske fra skolen at det blir bygd flere hybler. Regjeringen vil skape jobber i u-land OSLO 500 millioner over fem år vil regjeringen bruke på tilskudd til jobbskaping i utviklingsland. Pengene skal gå til næringsutvikling og yrkesopplæring. – Med disse ordningene ønsker vi å bygge relevant yrkesfaglig kompetanse og skape jobber og næringsutvikling for den raskt voksende befolkningen i ver- dens fattige land, sier utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding. Utenriksdepartementet er klare på at det er viktig med god yrkesopplæring. – Dette er særlig alvorlig når vi vet at ungdomskullene i mange fattige land vil øke i årene fremover. Styrking av utdan- ning, yrkesopplæring og næringsutvik- ling er derfor hovedprioriteter i regje- ringens utviklingspolitikk, sier Brende. Pengene skal gå til to program: «Enterprise Development for Jobs», som har som formål å bidra til god be- driftsetablering og jobbskaping, mens «Building Skills for Jobs», skal bidra til utdanning av unge og voksne. Høyre vil gi økt tilskudd for lærlinger OSLO I Høyres programutkast er et av punktene økt tilskudd for lærlinger. LO er positive, mens NHO holder igjen. Ifølge Klassekampen legger Torbjørn Røe Isaksen (H) fram et utkast til nytt

5

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Undervisning bak låste dører

BERGEN Alt er sompå en hvilken somhelst videregående skole. Men samtidig ikke. Når skoledagen er over, sluses elevene gjennomen sikkerhetskontroll før de låses inne på boenhetene der cellene er.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG ILLUSTRASJON EGIL NYHUS

Det er et klasserom med en tavle, en lærer, et kateter og flere elever bak hver sin arbeidspult. Akkurat nå un- dervises det i naturfag. Elevene går på forskjellige studieretninger, men natur- fag er et av fellesfagene. Felles har de også at de soner en dom i Bergen fengsel. Anstalten er ett av landets største fengsler. Tatt i bruk i 1990 og med en total kapasitet på 258 innsatte. For lærerne som arbeider på Åsane videregående skole, er de imidlertid først og fremst elever.

læreplasser. Men det er viktig for oss at vi først og fremst er skole. Vi er lærere som arbeider på Åsane videregående. Vi er ikke ansatte i Bergen fengsel, sier Yngve Sandven som er leder for feng- selsundervisningen. FRIMINUTT Gruppa på fem elever skal ha en pause. Igjen minnes vi på at dette ikke er en helt ordinær skole. Først skal klasserommet låses opp. Så møtes vi av en ny låst dør som fører inn til en lang gang som brukes som en sluse mellom boenheter og fellesområder. Deretter må enda en dør låses opp før vi er ute i frisk luft. Så befinner vi oss på et stort uteområde gjemt innerst inne i bygningsmassen innenfor ringmuren som omgir Bergen fengsel. Det er tid for røykepause og litt prat.

– Vi ser på oss som en vanlig videregående skole. Vår opp- læring drives etter samme opplegg som utenfor murene. Riktignok har vi noen andre utfordringer. Ikke minst med å skaffe

7

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

– Skolen er bra, sier en av elevene. Han forteller at han fikk begynne raskt på utdanning ettersom han be- gynte å sone rett etter sommeren. Sånn sett var han heldig. Hadde han begynt å sone midt i skoleåret ville han ha måttet vente på skolestart, eventuelt bare hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte kurs, eller forsøkt å ha friske opp noen tidligere fag som privatist. ERFARNE LÆRERE – Jeg var heldig. Målet mitt er å ta høyere utdanning, sier han til Yrke. – Hva er bra med skolen? – Vi er færre elever i hver klasse. Det er små klasser, og da er det lettere å lære mer. Dessuten er lærerne bra. De har mye erfaring. Her slipper du å møte en 22-åring som kommer rett fra skolen, sier eleven som vi ikke får bruke navnet på. Bergen fengsel stiller en del beting- elser for at Yrke får bli med lærerne fra Åsane videregående inn i fengslet. Blant annet får vi ikke bruke navn på noen av de innsatte. Vi får heller ikke ta bilder av noen av fangene forfra, og vaktleder på fengselet må gå gjennom bildene på kameraet for å godkjenne at forutsetningen ikke er brutt før vi slipper ut igjen. Elevene i naturfaggruppa synes fotogjennomgangen er helt grei. De ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven på bildet fra Bergen fengsel med merk- et x-fange klistret til panna. PUSTEROM – At vi kan ta utdanning gjør at vi får samme muligheter som de som er ute i samfunnet, sier en av elevene som legger vekt på at målet jo er å komme tilbake til det ordinære samfunnet. Derfor er elevene i likhet med fengselsledelsen også interessert i å se gjennom bildene, for å sikre seg at de ikke kan kjennes igjen. Utdanningen er for mange håpet om en vei videre etter fengselet. Det

er også et pusterom som kan føles meningsfylt, i en hverdag med soning. Det skriver lærerne under på. De opplever at de blir møtt som lærere, ikke som betjenter. Det preger stem- ningen i klasserommene, beskriver Rune Haukedal som er leder for feng- selsundervisningen i Bergen fengsel. Han kom til fengselsundervisningen med bakgrunn som yrkesfaglærer i mediefag på ordinær skole. Han har ikke angret på at han søkte jobb som fengselslærer på Åsane videregående. – Undervisningen er knyttet til noe positivt. Det er sjelden store konflikter mellom lærer og elev, presiserer han. Og blir konfliktene store, så er sank- sjonsmulighetene i et fengsel større enn på andre videregående skoler. – Skjer det noe veldig feil så kan kriminalomsorgen velge å ta eleven ut av undervisningen. Det oppleves som å miste et gode, sier Yngve Sandven som sier at dette er noe de aller fleste av elevene ikke ønsker å oppleve. LITE SKULKING En konsekvens av at undervisningen skjer inne i fengselet, er også at det er langt mindre skulking enn på vanlig skole. Dersom eleven ikke møter opp, mister han eller hun retten til dagpenger for den aktuelle dagen. Og det svir når det skal kjøpes røyk, snus eller kioskvarer som brus og sjokolade. For å få rett til dagpenger er det aktivitetsplikt for alle innsatte på alle hverdager mellom klokken 8 og 15. Skoledagen i Bergen fengsel er derfor fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpenge- satsen på 63 kroner og 50 øre per dag. Men en del fravær er det. – Det går med mye tid for eksempel til møter med advokater og psykologer og så videre, sier Sandven. Blant de innsatte vi møter, er ønskene forskjellige knyttet til videre utdanningsløp. En i gruppa ønsker for eksempel å bli anleggsmaskinfører. Da må skolen og fengselet greie å skaffe lærlingplass.

Akkurat det kan være utfordrende, så lenge eleven sitter på lukket soning. – Det er absolutt ikke mulig å skaffe alle typer lærlingplasser inne i fengselet. Derfor kan det bli ventetid og pause mellom skoletid og læretid. Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å planlegge utdanningen ut fra hvor langt soningsløp den enkelte fangen har. Men det er ikke alltid like lett, sier Rune Haukedal. FRIERE SONING Han beskriver at ut- danningsløpet i høy grad påvirkes av den enkeltes soningsløp. Undervisning-

8

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Yngve Sandven på vei ut fra Bergen fengsel. Skoledagen er akkurat over. Sola skinner, og det er vakkert høstvær. Men ingen er ute.

en vi besøker, er inne i avdeling B som er en lukket avdeling med utstrakt bruk av sikkerhetstiltak. Så lenge eleven soner på lukket avdeling er det svært vanskelig eller umulig å få gjennomført læretid i bedrift utenfor fengselet. Fengselsskolen har også flere elever som følges til utdanning ute. – Vi har elever på teknisk fagskole, og vi har for eksempel elever som følger fagene fysikk, matte og norsk utenfor fengselet, sier Yngve Sandven. Mange av disse vil fra tid til annen ha behov for å kunne kommunisere med lærestedet og ha datatilgang. Restrik-

sjoner i bruken gjør det utfordrende å være innsatt og samtidig skulle følge et studieopplegg på utsiden. I motsetning til elever flest, har nemlig ikke innsatte i norske fengsler fri tilgang til internett, mobiltelefoni og sosiale medier. Dermed blir det en utfordring når det kommer en innsatt som skal gå på frigang eller løslates, og som skal fungere som vanlig elev på en ordinær skole. DIGITALE ANALFABETER Ulempen er at fangebefolkningen blir digitale analfabeter, skyter Rune Haukedal inn.

– Vi har nett, men det er et begrens- et nett. Det er sensurert, for eksempel er sosiale medier ikke åpne. Og inne- holder en artikkel et ord som er på «forbudslista», ord som kan knyttes til kriminalitet eller virke som triggere, blir artikkelen fjernet. Det nettet våre elever ser i forbindelse med undervis- ningen, er ikke det samme nettet som alle andre har utenfor murene, sier han. Haukeland mener dette er en utfor- dring over tid. Blant annet er alle mobiltelefoner forbudt i fengselet. Heller ikke lærerne tar egen mobiltelefon med seg inn på

9

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Yngve Sandven og Rune Haukedal i et av klasserommene i Bergen fengsel. To av elevene sitter med ryggen til, de ønsker ikke å gå ut av fengselet med merket x-fange klistret til panna.

jobb, men låser telefonene inn i egne skap når de går inn i fengselet, eller lar den ligge i bilen de parkerer utenfor. – Men er det ikke naturlig at de inn- satte ikke har tilgang på fritt internett og egen mobil? Er ikke det en naturlig del av straffen? – Jo, det er selvsagt mange grunner til det, men det er samtidig med på å gjøre de innsatte til digitale analfabet- er, svarer Haukedal og Sandven, som mener det også er betenkelig. – Ikke å beherske nettbruk somMin id og kodebrikke og sosiale koder på sosiale medier, er et problem for en innsatt når han eller hun slippes ut et- ter lang soning. Nesten alt vi gjør, som å bruke nettbank, søke jobber, melde adresseendring etc. gjør vi på nettet, sier Haukedal. VANSKELIG Å PLANLEGGE En annen utfordring for fengselsskolen er å plan- legge den enkeltes utdanningsløp. Ikke minst fordi det ikke er uvanlig at inn-

satte flyttes fra et fengsel til et annet i løpet av soningen. – Hva vet dere egentlig om elevene før de blir tatt inn på skolen? – Vi får vite lengden på straffen, men vet i utgangspunktet ikke hva de soner for. Men det er klart at vi får noen opp- lysninger herfra og derfra, og sånn sett har vi nok sånn noenlunde peiling på hva de soner for. Men detaljkunnskap om dommen har vi altså ikke, svarer Yngve Sandven. Fengselet har et skjema kalt «Spei- let». Avdelingsleder på skolen får en kopi av dette. – Der framgår soningslengden. Men soningslengde er så mangt. Det mest vanlige er løslatelse etter at to tredeler av straffen er ferdigsonet. Men noen soner også hele straffen. Dessuten byt- ter innsatte avdelinger eller flyttes til andre fengsler uten at det nødvendigvis har noe med soningslengden å gjøre. Hyppige flyttinger er selvfølgelig en utfordring for oss når vi skal planlegge

opplæringsløp. En høy «turnover» går ut over kontinuiteten og god faglig oppfølging, sier Sandven. ØNSKET LØP For fengselsundervis- ningen er det absolutt lettest å plan- legge dersom et mest mulig vanlig soningsløp følges. Det vil si at fangen først kan ta skoledelen av undervis- ningen for eksempel i enten fag på TIP eller restaurant- og matfag, mens han eller hun sitter på lukket avdeling. Og at fangen så overføres til mer åpen soning. – Mer åpen soning åpner for at vi kan sluse eleven videre til Fossane, som er en oppfølging- og rådgivnings- avdeling for alle fengselsavdelinger i Hordaland. Her kan fanger på frigang, eller fanger som er løslatt, få undervis- ning i en del av fellesfagene og i pro- gramfagene, og eleven får også hjelp til å søke videre skoleplass, læreplass eller fast arbeid, sier Sandven som sier at Fossane samarbeider med blant an-

10

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

net voksenopplæringen i Hordaland, og også med Bergen Katedralskole. Men selv om det med fengselsunder- visningens briller er ønsket et løp fra en lukket til en mer åpen soning, er det ikke alltid at et soningsløp foregår på denne måten. Hendelser utenfor skoleverkets kontroll, gjør blant annet at fanger blir flyttet til andre fengsler eller må fortsette på lukket soning, så planleggingen av fengselsundervisning- en er svært krevende. Rune Haukedal sier at lærerne på Åsane også møter i ansvarsgruppe- møter om den enkelte elev, her møter også NAV, lege, sosialkonsulent og den innsattes kontaktbetjent i fengselet. Måler er å legge til rette for best mulig utdanning bak murene, og for en best mulig løslatelse når dette blir aktuelt, og eventuell fortsatt utdanning i det ordinære samfunnet. SIKKERHET Anne Marit Bødal er lærer og arbeider som rådgiver i fengselsun- dervisningen. Bødal er også lektor i norsk og engelsk, men arbeider mest administrativt i Bergen fengsel. Blant arbeidsoppgavene hennes er å gå gjen- nom søknadene fra innsatte om skole- gang eller kurs. I likhet med de øvrige ansatte går hun med sikkerhetsalarm på seg hele dagen. Sikkerhetsalarmen er en trygg- het for lærerne når de underviser. Trykker de på den, skal det ikke gå mange sekundene før klasserommet er fylt av fengselsbetjenter. – Jeg kom til å utløse alarmen en gang ved en feil. Da kom betjentene ilende til med en eneste gang. De er godt drillet i sikkerhet, sier Bødal som understreker at hun er glad for at hun har sluppet å utløse alarmen på grunn av en reell fare.

Anne Marit Bødal er lærer i fengselet. I likhet med alle de andre lærerne går hun alltid med alarm, men har aldri måttet bruke den.

11

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Rune Haukedal og Yngve Sandven på kjøkkenet der elevene har restaurant- og matfag. Her er det små grupper som har undervisning av gangen, ikke mer enn fire-fem elever.

Ifølge Sandven og Haukedal er det liten grunn til å oppleve hverdagen som lærer i et fengsel som spesielt farlig. For det første fordi forholdet mellom elev og lærer er et helt annet enn mel- lom fange og betjent. Men også fordi selve undervisningen oppleves som så positiv og meningsfylt av de aller fleste av elevene. Dessuten tas det klare forholdsregler i måten undervis- ningen legges opp på. Det er sjelden at en klasse er på særlig mer enn fire-fem elever, i hvert fall ikke på verkstedet eller i kjøkkenet der det er redskap som kan bli misbrukt som våpen. – Vi har ikke ubegrenset størrelse på klassene. Snittet på en klasse er nok fire til seks elever, det kan hende vi har opptil ti elever i en klasse, men da undervises det bare i teorifag, sier Haukedal. VENTELISTER Inne i fengselet har Åsane videregående skole et verksted hvor det undervises i ulike fag i TIP, teknikk og industriell produksjon, RM, restaurant og mat-fag og BA, bygg- og

anleggsteknikk. Skolen har også tilbud om studiespesialisering og andre fag- kombinasjoner. Elevene varierer aldersmessig fra 18 år og oppover. – Den eldste eleven vi har hatt var over 70 år, og han gikk et datakurs, sier Yngve Sandven. Det kan også være en utfordring at flere av fangene mangler formell kom- petanse når de kommer inn til soning, flere har år med vanskelig skolegang bak seg. – Vi gjør da det vi kan for at eleven får den formelle kompetansen på plass slik at det er mulig å begynne på vide- regående, sier Haukedal. Alle kan søke utdanning, men opp- taket skjer etter formelle regler som i resten av samfunnet, der ungdoms- retten og voksenretten gjelder. – Vi har ventelister og har ikke plass til alle, sier Haukedal. GIVENDE Av de 209 som soner på lukket avdeling i Bergen fengsel, går vel 80 fanger til enhver tid på skole eller på

kurs. Ikke alle som går på kurs i regi av Åsane videregående får formell kompe- tanse, det kan for eksempel være male- kurs, datakurs, kurs i solid edge med mer. Men selv om kursene ikke alltid gir en formell kompetanse, oppleves de likevel som stort sett meningsfylte. Meningsfylt, mener også Rune Haukedal at det er å arbeide som lærer inne i fengselet. – At vi gir innsatte en mulighet til å

12

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Bergen fengsel ble tatt i bruk i 1990 og er omgitt av en ringmur. Foto: NTB scanpix.

restarte, til å ta en utdanning, til å bryte mønsteret. Det ser jeg på som veldig meningsfullt. Fra et samfunnsmessig perspektiv så gir det også en enorm besparelse dersom vi greier å bryte en kriminell løpebane, det er rett og slett en god investering, sier Haukedal. Han sier også at han møter svært mange som er fundamentalt sviktet av utdanningssystemet. – Jeg treffer 30-åringer som verken

kan skrive eller lese. Da må det ha gått fundamentalt galt et sted. Hvordan skal et menneske kunne greie å leve i et moderne samfunn uten å kunne lese eller skrive, spør Haukedal. – Derfor er det så viktig å satse på utdanning, selv om det koster penger, repliserer Yngve Sandven: – Vi får så mye igjen dersom vi klar- er å stanse en kriminell løpebane. Omtrent samtidig sluses elevene

gjennom sikkerhetskontrollen tilbake til boenhetene. Det er nesten vårstem- ning ute. Flere gitterbelagte vinduer står på et ørlite gløtt. Høy og tung mu- sikk strømmer ut i ringgården. Det er akkurat slutt på arbeids- og skoledagen, men det er ingen ute. Det er som en hvilken som helst skole. Men samtidig ikke.

13

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

«Fordi jeg vil ha et bedre liv senere»

BERGEN Muligheten til et bedre liv. Det er et av de viktigstemotivene norske innsatte oppgir når de forteller hvorfor de har valgt skole og ikke arbeid inne i fengselet.

OVER HALVPARTEN Samtlige innsatte over 18 år med norsk statsborgerskap er kontaktet i undersøkelsen som ble gjennomført i uke 43 i fjor. På dette tidspunktet satt det 2619 innsatte med norsk statsborgerskap i fengslene. 1475 svarte, altså godt over halvparten. De innsatte som tok utdanning rangerte muligheten til et bedre liv og glede og tilfredstillelse ved å lære, høyest oppe da de måtte gi 20 utsagn en karakter fra 7 til 1 på skalaen passer helt til passer ikke, ifølge forskerne Terje Manger, Ole Johan Eikeland og Arve Asbjørnsen.

DETTE MOTIVERER Slik rangerte fangene motivasjon for læring:

TEKST OG BILDE WENCHE SCHJØNBERG

I rapporten «Utdanningsmotivasjon og hinder for utdanning i fengsler» som ble lagt fram rett før sommeren, går det fram at nettopp mulighetene etter løslatelse er et viktig motiv for å ta utdanning. Dessuten opplever flere av de innsatte stor tilfredshet ved å utvide eget kunnskapsnivå. Bak rapporten står forskere fra forsk- ningsgruppen for kognisjon og læring ved Universitetet i Bergen og Eikeland forskning og undervisning.

«Fordi jeg vil ha et bedre liv sen- ere.»(5,6) «Fordi jeg opplever glede og tilfredsstil- lelse når jeg lærer meg nye ting.»(5,6) «Fordi jeg tror at utdanningen vil bedre arbeidskompetansen min.»(5,5) «For gleden jeg opplever ved å utvide kunnskapen min i et fag jeg liker.»(5,5) «Fordi utdanningen gir meg mulighet til å fortsette og lære mange ting som interesserer meg.» (5,4) «Fordi jeg tror at utdanningen vil for-

14

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

berede meg på den yrkesveien jeg har valgt.» (5,4) «Fordi jeg ønsker å vise meg selv at jeg kan lykkes i utdanningen min.» (5,0) «For gleden jeg opplever ved å opp- dage nye ting jeg aldri har visst om før.»(4,9) «For å vise meg selv at jeg er i stand til å fullføre en utdanning.»(4,9) «Fordi det endelig vil gi meg mulig- heten til å komme inn på arbeidsmark- edet på et felt jeg liker.» (4,6) «For å få bedre lønn senere.» (4,6) «Fordi det vil hjelpe meg til å ta et bedre valg når det gjelder yrkesvei.»(4,5) «Fordi jeg trenger dokumentasjon på utdanning for å få en godt betalt jobb senere.»(4,4) «For å få en mer prestisjefylt jobb sen- ere.» (4,2) «Fordi det å lykkes i utdanning får meg til å kjenne meg viktig.» (4,0) «For å vise meg selv at jeg er en intel- ligent person.» (3,7) «En gang hadde jeg gode grunner for å ta utdanning, men nå er jeg i tvil om jeg skal fortsette.» (1,9) «Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg kjenner virkelig at jeg kaster bort tiden på ut- danning.» (1,4) «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar ut- danning, og ærlig talt bryr jeg meg ikke det minste.»(1,4) «Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke hva jeg gjør på skolen.» (1,3) BÅDE INDRE OG YTRE I rapporten skriver Manger, Eikeland og Asbjørn- sen at innsatte som tar utdanning skårer høyt både på såkalte indre og på ytre og regulerte motivasjonsfaktorer. «De har høy indre motivasjon for det de holder på med og høy ytre motivasjon knyttet til det å øke kompetansen sin med tanke på å få seg arbeid og et annet liv», heter det i rapporten. Ifølge funnene har kvinner og menn lik motivasjon for å ta utdanning i fengsel. Og de yngste er mer opptatt av

hva slags muligheter en utdanning gir dem etter endt soning, mens de eldste oppgir større glede ved å ta utdanning i seg selv. Tidligere skole betyr også noe. De med lavest utdanning skårer lavest på indre motivasjon for utdanning, mens de med høyere utdanning skårer høy- ere på indre glede. Når det kommer til videregående opplæring er det absolutt flest som oppgir såkalte ytre motivasjonsfakto- rer, som mulighet til et bedre liv og forbedrede yrkesutsikter, enn indre faktorer som glede, mens det er motsatt for de som tar kortere kurs. HINDRER UTDANNING Undersøkelsen ser også på hvorfor innsatte velger bort utdanning i fengsler. De seks grunnene som ble oppgitt hyppigst: • Mangelfull tilgang på programvare / internett. • At de heller ville jobbe. • At straffen er ferdig sonet før det er mulig å fullføre en utdanning. • At tilbudet de selv er interessert i ikke fins. • At de ikke har fått nok informasjon om utdanningstilbudet. • At det er vanskelig å konsentrere seg i fengslet.

37,9 prosent oppga mangelfull tilgang på programvare / internett som den viktigste forklaringen. Bare 12,8 pro- sent svarte at påstanden «Jeg har store vanskeligheter med regning eller mate- matikk», passet best på hvorfor de ikke valgte skole eller kurs. 23,5 prosent sa at eksisterende tilbud ikke interesserte. STRUKTUR Rapporten konkluderer med at for å holde på motivasjonen er det er viktig at det lages strukturerte opplegg for utdanning og arbeid som både omfatter soningstiden og tiden etter. – Oppfølgingen kan best skje gjen- nom forpliktende tverretatlig samarbeid der kriminalomsorgen og opplæringen i kriminalomsorgen må samarbeide med NAV og utdanningssystemet utenfor fengslet, skriver forskerne. De mener også at det er viktig at innsatte får uttelling for den uformelle kunnskapen de har fått med seg gjen- nom livet gjennom realkompetanse- vurderinger. Og at innsatte som tar utdanning brukes som rollemodeller for andre som soner. IKT De tre forskerne konkluderer også med at tilgangen på ikt og programvare i norske fengsler må bedres. – Resultatet fra undersøkelsen tilsier at dette arbeidet må føres videre og in- tensiveres, skriver Manger, Eikeland og Asbjørnsen.

Importerer skole OSLO Norske fengsler er organisert etter en såkalt importmodell. Det inne- bærer at tjenester som helse og utdanning leveres utenfra, opplyser senior- rådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Atle Syversen til Yrke. Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvaret for opplæringen, mens Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddene til fengselsundervisningen og koordinerer samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen, opplyser utdanningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland.

15

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Følg fagbladet Yrke på Facebook heter om yrkesopplæring, aktuelle og utdypende intervj reportasjer og artikler fra bedrifter, skoler og andre opplæringsinstitusjoner. Følg fagbladet YRKE på Facebook Nyheter om yrkesopplæring, aktuelle og utdypende intervjuer, reportasjer og artikler fra bedrifter, skole og andre opplæringsinstitusjoner. Følg oss her: 16 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Forbundskommentaren AV TERJE SKYVULSTAD Nestleder i Utdanningsforbundet

NY YRKESFAGSTRUKTUR – KJENTE PROBLEMSTILLINGER

Tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen er satt under debatt. Utgangspunktet er stortingsmelding 20 (2012-13) På rett vei. Kunnskapsdepartementet satte i vår ned fem utvalg som representerte ulike næringsområder som fikk i oppdrag å utrede strukturen i opplæringen innenfor disse områdene. I tillegg har de ni nasjonale faglige rådene levert utviklings- redegjørelser som dekker omtrent de samme problemstil- lingene. Etter at SRY har vurdert saken samlet i midten av september, vil forslag til ny struktur bli sendt på høring. Forslagene til endringer som har kommet fram til nå, dekker mange kjente problemstillinger og dilemma knyttet til yrkesfagutdanningen. Det gjelder særlig graden av spesial- isering sett i forhold til økonomisk rasjonalitet og behovet for breddekompetanse. Videre handler det om i hvilken grad arbeidslivet etterspør og tilsetter søkere med fagarbeider- kompetanse i de ulike fagbrevsområdene. Lengden av den totale opplæringstiden er også en viktig problemstilling. Og dermed er også forholdet mellom fagarbeidernivået og fagskole-/høyere utdanningsnivået et tema. Spørsmålet om modulbasert opplæring for å tiltrekke seg voksne til yrkes- fagopplæringen er heller ikke noen ny problemstilling. Men til tross for at både næringsutvalgene og de nasjonale faglige rådene har sett på en mengde ulike problemstillinger, mangler det analyser av viktige elementer i helheten. Det kanskje viktigste av disse er fellesfagene. Flere av forslagene fra næringsutvalgene og de nasjonale faglige rådene tar utgangspunkt i arbeidsgivernes interesser og synspunkter. Forslagene om tidligere og mer omfattende spesialisering er et viktig eksempel. Arbeidsgiverne er in- teressert i at nyutdannede fagarbeidere kan settes i selv- stendig arbeid og yte på topp fra dag én. Det er selvfølgelig økonomisk rasjonelt sett i et slikt perspektiv. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om det er i den nye fagarbeiderens

interesse å få en smalere og mer spesialisert utdanning, på bekostning av et bredere kompetansegrunnlag som gjør det enklere å bygge en framtidig karriere på evnen til omstilling og læring på arbeidsplassen. Dessuten har vi erfaring for at en tidligere spesialisert tilbudsstruktur på Vg2-nivå ikke blir tatt i bruk av fylkeskommunene av økonomiske grunner. Det framstår i alle fall som litt naivt å tro at bare fordi man lager en mer spesialisert tilbudsstruktur på papiret, så vil dette føre til et mer spesialisert tilbud til søkerne. Det er enkelt å slutte seg til forslag som har til hensikt å gjøre opplæringen aktuell og relevant ved at deler av denne blir gjennomført i arbeidslivet. Samtidig er det viktig å tenke gjennom at opplæringen bør kunne organiseres såpass flek- sibelt at den kan tilpasses den opplæringskapasiteten og den vilje til å bidra til opplæring som faktisk finnes i arbeidslivet i ulike bransjer og i ulike deler av landet. Det framstår ikke som spesielt dynamisk eller næringsutviklende å bare tilby opplæring i lærefag dersom det eksisterende næringslivet i en region kan tilby nok læreplasser. Og da virker det heller ikke som man har stor tro på mobilitet i arbeidsstyrken. Det kanskje mest kontroversielle forslaget som er fram- lagt, er integrering av såkalte kjedeskoler i handelsnæringen, som Kiwi- og Rema-skolen, inn i fag- og yrkesopplæringen. Fram til nå har det ikke på noe tidspunkt vært umulig for denne næringen å bidra med utplassering og læreplasser innenfor det formelle opplæringssystemet. Vi er derfor spent på om den nye interessen for å bidra nå betyr noe mer enn et forsøk fra arbeidsgiverne på å få enda større innflytelse på innholdet i en offentlig godkjent utdanning. Selv om mange av problemstillingene som nå reises er kjente, er de like viktige og aktuelle som før. Og de fortjener å bli diskutert fordomsfritt med utgangspunkt i nye omgivelser.

17

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

lærlingen Marie Terese Storteig

MOSS Hun er inspirert av sin bestemor som i mange år sydde bunader. Nå vil Marie Terese Storteig (24) gjøre sitt for å sikre norsk kulturarv for fremtidige slekter. Vil ta vare på kulturarven

TEKST OG BILDE TERJE HANSTEEN

I perioder er det svært hektisk hos Hus- fliden i Moss, som rett før mange kon- firmasjonshelger, eller 17. mai. Lærling Marie fra Bodø innrømmer at det er hektisk, men samtidig veldig gøy. 13 bu- nader skal hun alene montere. For Marie handler bunader om en viktig kulturarv. Det var ikke gitt at jenta fra Bodø skulle gi seg i kast med et toårig læreløp som bunadtilvirker. Men til høsten har hun etter all sannsynlighet fullført løpet og avlagt den nødvendige svenneprøven. Det hele startet nordpå, med først et år på design og håndverk, deretter et år med barne – og ungdoms- arbeiderfag, før Marie tok påbygning til generell studiekompetanse. Så satte hun kursen sørover. Men ikke til Moss. EGENVURDERING SENTRALT – Jeg gikk to år ved moteskolen Esmod, hvor jeg fikk fagbrev i modelisme og design. Jeg hadde ikke råd til et tredje år ved skolen, så da tenkte jeg; hva gjør jeg nå? Jeg hadde i alle år vært inspi- rert av min bestemor som i mange år sydde bunader. Dessuten likte jeg også veldig godt å drive med søm, og min mor er fra Moss, så da endte det med at

jeg tok en telefon hit til Husfliden Moss og spurte om å få en lærlingplass. Siden jeg har gått ved Esmod, får jeg fratrekk i læretiden med ett år. Men jeg må like- vel ta en privatisteksamen nå i vår, for å innfri kravene til utdanningen, forteller Marie som ikke er alene som lærling ved Husfliden Moss. Stine Formoe Olsen fra Fredrikstad startet der i fjor høst. – Samsvarer det du lærer her med det du lærte på videregående? – Hadde jeg tatt design og håndverk Vg2, hadde det nok blitt mer samsvar. Det jeg gjør her er ganske forskjellig fra det jeg lærte første året på design og håndverk, men samtidig vil jeg jo påstå at noe av det jeg lærte er nyttig. For eksempel dokumentering. Det vil si å dokumentere eget arbeid fra idé til ferdig produkt og fortløpende vurdere min egen læringsprosess. Pluss at jeg har halvårssamtaler. Det var nyttig å lære vurdering veldig tidlig, fordi det forventes av oss som lærlinger. LANG LISTE MED KRAV Marie skal oppnå en hel rekke delmål underveis i sin læreperiode. Det handler både om produksjon og tradisjon, samt kul-

turhistorie og kundebehandling. Det dreier seg om å lage arbeidsomtaler, produsere ulike bunadstyper, bruke ulike sømteknikker, utføre reparasjo- ner og omsøm, beherske ulike broderi- teknikker, gjøre greie for bunadtyper og historien bak, kunne stilhistorie, kunne utføre nødvendig vedlikehold av utstyr og regne ut pris på produkter og tjenester. Blant annet. Lærekurven har vært bratt, innrømmer hun. – Hvilke egenskaper vil du si er viktige for den som skal bli bunadtilvirker? – Tålmodighet, ler Marie og forteller at det er en lang prosess å lage en bunad. – Man må være nøye, kritisk til eget arbeid, klare å samarbeide med andre, ha formfølelse, kunne snakke med kunder og være løsningsorientert. Det er dessuten strenge regler for hvordan man lager en bunad. Selv er jeg også veldig opptatt av kulturarv, folkeskik- ker, drakthistorie og generelt opptatt av mote. Og jeg er opptatt av gjenbruk og å lage noe som varer, og da kom jeg ikke på noe annet enn bunad.

VIL VIDEREFØRE EN ARV Marie un- derstreker at alle bunader har en his-

18

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

torie, alle har en verdi og alle er fine på sin måte. Tidligere likte hun for eksem- pel ikke østfoldbunaden, men nå har hun lyst til å lage sin egen. Fra før av har hun en blå nordlandsbunad. – Ting dør lett ut, og det er vårt an- svar å videreføre arven. Bunad har en større betydning enn at man skal se bra ut på 17. mai. Nå brukes bunad også i begravelser, konfirmasjon og i bryllup. Bunad burde være det fineste man har. – Hva vil du si er mest utfordrende med det du holder på med som bunad- tilvirkerlærling? – Brodering og montering av lin- skjorter. Jeg brukte nylig tre uker på én linskjorte, de som er drevne bruker bare én uke. Man må også venne seg til en stillesittende jobb og være bevisst på å stå og å gå. Det kan lett bli slitasjeska- der, for det er et statisk arbeid. – Og hva liker du best? – Det å kunne sy hele dagen. Det funker ikke å sitte foran en pc hele dagen. For meg er det håndverk som gjelder! sier Marie med overbevisning. Marie er godt fornøyd med Hus- fliden Moss som lærlingbedrift. Miljøet er veldig godt, og man kommer som man er, sier hun. Og drømmejobben når hun endelig står med svennebrevet i hånda til jul eller på nyåret en gang? – Faktisk har jeg allerede fått tilbud om jobb her, og jeg kommer til å slå til. Jeg kan også tenke meg å bli yrkesfag- lærer. Det betyr i så fall tre år på deltid. Eller kanskje så bare fortsetter jeg å jobbe her, og gjerne med ansvar for en lærling. FOR DÅRLIG OPPLÆRING PÅ SKOLEN – Å ta inn lærlinger er en viktig jobb, sier bunadtilvirker Line Hammersborg, som er ansvarlig for Maries opplæring. Selv tok hun svenneprøven i fjor, etter

Det koster å skaffe seg en bunad. En herrebunad koster gjerne rundt 60 000 kroner på grunn av alle sølvknappene og den forseggjorte vesten, mens kvinnebunader ligger på rundt 40 000. I snitt tar det fem–seks måneder å gjøre en bunad klar. Alt flere menn ønsker seg bunad, forteller bunadtilvirkerlærling Marie Terese Storteig fra Bodø, lærling ved Husfliden Moss.

å ha jobbet ved Husfliden Moss i seks år. Fra tidligere har hun svennebrev i kjole og drakt. – Marie er vår første lærling. Skal vi fortsette å produsere bunader i Norge, må vi bare lære opp nye. De gamle damene dør ut. Vi har mye å gjøre her, så det er krevende å ha

ansvaret for en lærling, men alle ansatte involveres i opplæringen og oppfølgin- gen. På skolen blir det altfor generell og dårlig opplæring etter min mening, og det betyr igjen at hver lærlingbedrift må bruke mer tid på hver lærling.

19

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

Lagde skoleapoteket selv

TRONDHEIM Litt trangt er det. Men likevel som rene himmelen. Kommende apotekteknikere og lærere fryder seg over nytt skoleapotek på Thora Storm.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG

– Før hadde vi den praktiske undervis- ningen i apotekteknikerfaget i et van- lig klasserom. Reolene var eldgamle. Det var tungrodd, og rommet lignet absolutt ikke på apotekene som elev- ene møter i praksis eller når de er fer- dig utlærte her, sier farmasøyt og lærer Grethe With til Yrke. Med nytt apotek på plass i nye lo- kaler på Thora Storm videregående i sentrum av Trondheim, er hverdagen blitt enklere, men ikke minst mer virk- elighetsnær for elever og lærere. LEGEMIDDELKARUSELL – Vi fikk være med på å utforme mye av innred- ningen. Vi har fått karusell til medisin- ene og midtreol, akkurat slik det skal være på et apotek, sier Grete Bauck

Bårdstu som er faglærer på helse- og oppvekstfag. – Hvorfor mener dere det er viktig å bruke penger på et skoleapotek? Kan ikke det samme læres i et klasserom? – Fordi mye av opplæringen her skjer helt ned på et praktisk nivå. Elevene må trenes til å ta ansvar ute i apotekene i den virkelige verden. Det å være apotek- tekniker er et ansvarsfullt arbeid, sier Grethe With, og utdyper: – Når vi trener apotek på skolen er det viktig at lokalene minner om den virkeligheten de møter. De skal kunne arbeide etter et planogram, det vil si sette opp reoler med apotekvarer. De skal kjenne til de ulike medisinene og produktene i selvvalget, de skal kunne ta ansvar for å gi kundene riktige råd – for

eksempel hvis en kunde kjøper et prepa- rat som ibux som ikke er reseptpliktig, så skal apotekteknikeren kjenne til hva kunden bør være forsiktig med. For eks- empel bør astmatikere være varsomme med ibux fordi ibuprofen kan forverre astma og også føre til astmaanfall. FARMASLØYTENES ANSVAR Grethe With er klokkeklar på at utlevering av reseptpliktige medisiner er farma- søytenes ansvar. En apotektekniker kan ta imot kunden og gjøre i stand resept- medisinen, men det er farmasøyten som skal kontrollere ekspedisjonen. Men svært mange produkter er ikke reseptbelagte og selges i dag i apotek- enes selvvalg. For apotekene er det viktig at elevene som kommer i praksis, eller som søker arbeid etter at de har fått autorisasjon som apotekteknikere, har godt kjennskap både til produktut- valget og det etiske ansvaret som følger med å selge medisiner. – Selv om en apotektekniker arbei- der under ledelse av en farmasøyt, er det viktig at de har god kunnskap om faget. Elevene skal kjenne til forskrift for utlevering og rekvirering av lege- midler, sier With.

– Hvordan trener dere på kundekontakt? – Det gjør vi for eksempel ved at eleven

Å kjenne til ulike medisiner er en viktig del av opplæringen på apotektekniker. Fra venstre Emilie Bergmann, Oda Korsgaten og faglærer Grete Bauck Bårdstu.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

Grethe With, farmasøyt og yrkesfaglærer, med eksamensoppgaven som elevene på apotekteknikk måtte bestå for å bli autoriserte apotekteknikere.

De kommende apotekteknikerne trener mye på praktisk arbeid. Her er lærer Grethe With i gang med å trene på reelle situasjoner sammen med elevene Emilie Bergmann og Oda Korsgaten.

får møte et tenkt tilfelle i skoleapoteket vårt. For eksempel kan det være en el- dre mann som kommer og sier han har vondt et sted eller har et sår eller lig- nende. For apotekteknikeren er det all- sidige arbeidet i selvvalget en viktig del av utdanningen. Det å ha god kunnskap om alle varene i apoteket samt kunn- skap om service, salg og etikk, er en for- utsetning for å kunne bli en profesjonell og forsvarlig yrkesutøver, sier hun. AUTORISERTE De fleste apotekteknik- erne arbeider i private eller offentlige apotek, men de kan også arbeide i lege- middelindustrien. For å få autorisasjon må eleven ha bestått alle fag. Skolen samarbeider med Helsedirektoratet som er autorisasjons- myndighet, og melder inn elevene som har bestått og oppfyller kravene til auto- risasjon. Gebyret er i år på 1.665 kroner. – Kan det være vanskelig å gå god for en elev og anbefale autorisasjon? – Nei, når eleven har bestått og vi har

fulgt henne eller ham gjennom hele løpet, kjenner vi eleven. Vi har godt motiverte elever og flere har også ek- strajobb på apotek ved siden av skolen, sier Grete Bauck Bårdstu. FREDAGER Elevene på Thora Storm har praksis hver fredag hele året, og dessuten tre hele uker hver høst og to hele uker hver vår. Apotekteknikerfaget er populært. I år var det 20 søkere til 15 plasser, og fem står på venteliste. Foruten å lære om legemidler, lærer også elevene mye om hygiene. Dessuten skal de ha forsøkt å produsere en del kremer, salver og lipgloss, det er en del av utdanningen. I apotekerbransjen blir ingen noensinne helt utlært i, det kom- mer stadig til noe nytt, sier de to lærerne. POLICY – Det kommer stadig nye ting i selvvalget, mange produkter. Det er også viktig at elevene lærer seg salg, kjenner kjedenes policy på det, sier Grethe With.

Etter fullført Vg3 og etter å ha fått autorisasjon som apotektekniker, kan elevene ta påbygg og ta utdanning for eksempel som farmasøyt, sykepleier, ernæringsfysiolog med mer. De må da ta studiekompetanse med realfag- ene matte og kjemi, sier Grete Bauck Bårdstu. Reseptarfarmasøyt er et treårig høyskolestudium med bachelorgrad. Etter det går det an å ta master og videreutdanne seg til provisorfarma- søyt. Eller eventuelt gå et rent femårig masterstudium til provisorfarmasøyt. GUTTER – Apotektekniker er i seg selv en utdanning, men det kan også være lurt å ha utdanningen i bunn dersom man skal begynne på et annet helse- og sosialfaglig høyskolestudium senere, sier Grethe With. Avgangsklassen på Thora Storm våren 2016 besto av bare jenter. – Vi oppfordrer flere gutter til å søke, vi trenger mannlige apotek- teknikere, sier Bauck Bårdstu.

21

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang