Yrke nr. 3 - 2016

– Men hvis du ikke hadde blitt musiker, men måtte ha valgt annerledes? – Da ville jeg nok rotet rundt noen år, jeg har et stort talent for å surre og rote. Jeg ville nok ha prøvd mye forskjellig, men slik jeg ser det i dag, er kokkeyrket noe som kunne passet meg. Jeg er veldig glad i å lage mat, og kokker kan være virkelig ambisiøse kunstnere, sier han. Selv om han kanskje ikke forsto det da, fikk nemlig unge Magnus med seg ganske mye på pølsemakerlinja og på Stabburet – butikken og altså ikke fabrikken, i Fredrikstad. – Jeg lærte om å sette sammen krydder, om anatomi, om forskjell på storfe, vilt og kjøtt. Jeg ser jo det nå, at det er mye som fortsatt sitter der, sier han. – Jeg har faktisk ikke hatt noen straight jobb etter Stabburet. Men jeg tenkte jo litt på å bli for eksempel lærer, – Det med musikken var akkurat som Guds beskjed, et indre kall, som om noen kalte meg og ga meg en indre beskjed. Og jeg har aldri tvilt.

Foto: NTB scanpix

domsskolen, i en 10. klasse som skolen hadde for dem som ikke kom inn noe sted eller trengte et år til på skolen. – Jeg fikk en interesse for mat og en re- spekt for råvarer, kvalitet og tradisjoner, som jeg har med meg fortsatt. Året etter kom han imidlertid inn på pølsemakerlinja på Glemmen videre- gående skole i Fredrikstad. Der gikk han i ett år. – Mens kompisene mine gikk på gymnaset, som det het den gangen, gikk jeg på pølsemakerlinja og senere i lære på Stabburets butikk i Fredrikstad. Jeg ble aldri ferdig utdannet pølse- maker, men jeg fikk en interesse for mat og en respekt for råvarer, kvalitet og tradisjoner, som jeg har med meg fortsatt, sier rockemusikeren. Og selv om det er mange år siden tiden på Glemmen og Stabburet, betyr

det å lage mat mye for Magnus Grønne- berg, faktisk beskriver han det som den eneste store interessen han har ved siden av jobben. – Jeg er en glad amatør når det kom- mer til kokkekunst. Men jeg står gjerne for matlagingen. – Men året på pølsemakerlinja ga ikke sånn mersmak at du begynte å arbeide med mat? – Nei, jeg har stor respekt for alle som er i tradisjonelle yrker. Det er dem vi trenger, de virkelige folkene rundt oss når vi skal få hus bygd, veier lagt, hår klippet eller mat på bordet. Men det er svøpt i meg, dette med musik- ken. Det var det jeg måtte gjøre. –Jeg ville nok ha prøvd mye forskjellig, men slik jeg ser det i dag, er kokkeyrket noe som kunne passet meg. Jeg er veldig glad i å lage mat, og kokker kan være virkelig ambisiøse kunstnere.

34

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang