Yrke nr. 3 - 2016

vidaregåande tok med seg inn i fusjo- neringen med Bryne, godt mottatt av den nye storskolen. Allerede klokka 730 begynner de første elevene og lærerne å komme til kantina for å ta seg en kaffekopp og en skål havregrøt. –Næringsrikt og enkelt, sier kantine- leder Thor Jakobsen til Yrke. – Du trenger bare vann, havre og litt salt, så har du grøt du kan servere med smør og sukker til, sier han. Han koker 40 liter hver morgen, og regner med at rundt 100 kommer innom for å smake. En etasje opp holder de til som skal lære faget hans. På restaurant- og matfag er lokalene flunkende nye og fine. Denne dagen har skolen også besøk av opplær- ingskontoret som er aktivt til stede i skoletiden før elevene får praksis- og læreplass. SJOKK Anita Løyning, som er daglig leder for Lærlingkompaniet Rogaland, beskriver at for noen elever er møtet med arbeidslivet et sjokk. – De er ikke forberedt. De er ikke vant til ekstrajobb. De er ikke vant til å bli stilt krav til hjemmefra. De takler  Elevene på service og samferdsel har en egen butikk som de selger varer fra noen dager i uka. Men foreløpig er det Mariann Aga Orstad, miljøarbeider, som står bak skranken og selger varer til Vg1-elev Kristina Rosland som akkurat har begynt på service og samferdsel.  Skoleåret er så vidt i gang, men elevene på byggfag har allerede begynt å få opp et stillas. Faglærer Lars Ludvig Eidsnes følger med.

det ikke, sier hun – ikke helt i tråd med bildet som er tegnet av jærbuer som et hardt arbeidende folkeslag. – Vi sliter med at mange har stort fravær. Men de som virkelig ønsker det, og som jobber for det, de får læreplass, sier faglærer Hans Dahl Ørstavik. Både han og Løyning beskriver gode og flotte restauranter i Stavanger- regionen. Og tross nedgangstider på grunn av krisen i oljeindustrien, vil restaurantene som klarer å holde åpent, gjerne ta imot lærlinger, sier de to. De er ærlige med elevene om hva som venter dem i arbeidsmarkedet. – Jeg spør alltid, hva skal du gjøre med fagbrevet ditt? Hva er du villig til å ofre? Klarer du å leve med en frihelg i måneden og jobbing hver eneste kveld. Elevene må forstå yrket. Skal de inn i restaurantbransjen er det sånn, sier Ørstavik. Løyning er helt enig. Hun mener det er viktig at elevene velger riktig, om de vil jobbe på institusjonskjøkken, i hotellbransjen med mer ordnede arbeidsforhold eller på restauranter.

linger. Vi tilbyr kurs, jeg har samtaler med dem to til fire ganger hver uke og treffer dem minst en gang hver måned i læretiden, sier Løyning. Derfor er hun med og møter elevene allerede fra Vg1. Hun vil kjenne hver enkelt. – Men kan ikke dere ta feil? Er det ikke sånn at en elev dere mener ikke er så god, og som har en del fravær og virker «litt bortreist», kan vokse seg til en stjernekokk eller stjerneservitør? – Å, jo, det har vi sett eksempler på, sier Ørstavik, og begge ler. – Vi har hatt elever som har virket som at de ikke har vært brukenes til noe, som har vokst når de etter hvert har fått selvtillit gjennom å slippe til på kjøkkenet. Jeg mener at jobben min er som å vinne i lotto. Og jeg passer på, du «kødder» ikke med mine unger, sier Anita Løyning leende. TRIVES En som også trives på Bryne vidaregåande er lærlingen Ida Hauge. Hun gikk først på service og samferdsel på skolen. Nå er hun lærling i skolens informasjonsskranke, selve hjertet i ny- bygget som alle besøkende til skolen må igjennom. – Det er litt rart å sitte her og svare

LOTTO – Jeg legger stor vekt på å følge opp de jeg har ansvar for sommine lær-

53

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang