Yrke nr. 4 -2015

TEKST OG FOTO: HÅVARD ZEINER

STEINKJER

firmaet de er lærling i. Eksempelvis vil et bilfirma plassert i Rørvik, mange tim­ ers kjøring nordover fra Steinkjer, ikke ha en lærling som er bosatt i Steinkjer. Og motsatt. Bedriftene vil ha lærlinger som bor i nærheten. En lærling som de kan ansatte etter endt lærlingetid. Lærlingebedriftene har ifølge Austheim blitt færre og større. Det er gode mulig­ heter for alle som fullfører utdanning­ en. Forrige skoleår ble 8 av 10 elever formidlet til læreplass. Det bråker i maskineriet i verksted­ hallen. Metall som skal bli kommende karosserideler slipes og bøyes. Inne i lakkboksen trekker Bård Ole Hembre (18) på seg

I tillegg til moderne verktøy og utstyr har også skolen helt nye biler. Etter en brann i en bilbutikk i Steinkjer i januar i fjor måtte flere biler kasseres. Noen av dem havnet på bilfag. Dermed har elevene noe helt nytt å skru på.

beskyttelsesdrakten Han blir nesten seende ut som en light­ versjon av en astronaut. Med maske og sprøyteutstyr er han klar for lakkering. Luften inne i selve lakkverkstedet skiftes ut flere ganger i minuttet. Det er et avansert anlegg på alle måter. I tillegg til tusenvis av fager, kan det blandes inn metallic og perlemornyanser i lakken. De har investert i solid og framtidsrettet utstyr på bil­ avdelingen ved Steinkjer videre­ gående skole. Fagområdene innenfor teknikk og industriell

Avdelingsleder Arve Austheim er opptatt av å få flere «skole­ flinke» elever til å velge yrkes­ fag. Austheim er opptatt av å få snudd oppfatningen om at gode karakterer er ensbetydende med søkning til studiespesialisering. Det er en oppfatning i samfun­ net om at skoleflinke elever ikke bør ”kaste bort” talentet sitt med å velge yrkesfag. Å endre på dette er en stor jobb, sier han. Å forstå hvordan en bil fungerer krever kloke hoder. Det krever høy kompetanse å feilsøke på moderne biler. Det handler om å finne motiverte, dyktige og flinke elever som har lyst til å jobbe med bil og ser mulighetene til å utdanne seg videre etter videregående. Slik kan de

MODERNE UTSTYR: Faglærer på bilskade og lakk på Steinkjer videregående, Dagfinn Sundet, skole sier de har teknisk utstyr på høyde med det som er tilgjengelig ute i bedrifter

bli ettertraktede spesialister i sitt fag. Austheim sier det er viktig å å få fram at det er mange utdanningsveier også etter videregående skole. Elevene på VG2 bilskade, lakk og karosseri kommer fra hele Nord- Trøndelag De gjør det lettere å få lærlingplass når en er ferdig med VG2. I et stort fylke som Nord-Trøndelag er det viktig at elevene bor i nærheten av det

produksjonen fikk et helt nødvendig løft da skolen flyttet inn i lokalene for fire år siden. På den gamle skolen var det mye eldre utstyr. Skal en få dyktige bilmekanikere i framtiden er en helt avhengig av å ha det aller siste, eller i hvert fall ha som mål å ha et så moderne utstyr som mulig. Arve Austheim sier det slik: - En kan ikke utdanne morgendagens fagarbeidere med gårsdagens utstyr.