Yrke nr. 4 -2015

72 • YRKE NOVEMBER 2015

Silje Ulvestad går nå 2. året på Maskin­ teknikk. - Jeg har arbeidet som industrimekaniker på Vard Skipsverft og har en jobb å gå tilbake til der, dersom verftet i det hele tatt over­ lever. Jeg var de siste 2 åra arbeidsleder og var da med på 4 skipsbygg. Nå er det roligere fase på verftet og det passet bra å skaffe seg et papir på realkom­ petansen og også utvide kompetansen noe. Jeg er svært vant til å jobbe med menn rundt meg og kjønnssammensetningen her på skolen bekymrer meg ikke i det hele tatt. Kamilla Haram går andre året på Elektro. Hun videreutdanner seg for å finne ny jobb. - Den gamle jobben min er borte. Men jeg vil tilbake til kommunen. Jeg er vokst opp på gard og skrudde mye på det elektriske anlegget der. Har vært i elektrobransjen, mye som montør, i 10 år. Skolen er fin, jeg trives og alt går i grunnen slik det skal. Det er selvfølgelig ganske mange smågutter her, men de utgjør absolutt ikke noe problem. Rikke Moe Grav går 1 året på Maskinoffiser. Hun har vært til sjøs i noen år i maskinen et­ ter at hun tok fagbrevet på MS Gand. Hun har seilt både innenriks og utenriks. - Nå er det nesten umulig å få motormann­ jobb hvis du er norsk. Jeg må opp i gradene. Målet er å bli 1. maskinist. Chief er for mye papirarbeid. Jeg er helt vant til manns­ dominerte arbeidsplasser. Du må bare skli inn i miljøet. Det er ikke noe problem. Du blir respektert hvis du kan jobben din. Gina April Gjerde har fagbrev som matros og skal nå bli dekksoffiser. Hun har vært to år på supplyskip og kunne godt tenke seg å komme tilbake i olja. Hun føler ikke at det er noe problem å være kvinne i jobben og den går også helt greit å kombinere med mann og barn. Jentene er enige om at det gjerne kunne komme flere jenter på fagskolen, for de jobbene den kvalifiserer til er helt fine som kvinnearbeidsplasser. Arbeidsmiljøet blir alltid bedre når kjønnsfordelingen er jevn. Men de mener det er mye opp til den enkelte å takle en mannsdominert arbeidsplass. Du må ikke være prippen, du må tåle å bli svett og du må tåle å bli skitten. Og av og til kom­ mer det noen dumme vitser. Silje mener det burde informeres bedre om kvinners muligheter i de yrkene disse

Silje Moldskred Hildre, Silje Ulvestad, Kamilla Haram, Rikke Moe Grav og Gina April Gjerde

jentene representerer. Dette er kjempefine arbeidsplasser med interessant arbeid.

og maritime fag på videregående. Så jobba jeg på brønnbåt en stund. Jeg har jobba som maskinist, stuert, styrmann, men maskinen var ikke helt min greie. Jeg tror det er en fordel å ha allsidig kjennskap til de forskjel­ lige arbeidsoppgavene om bord på et skip. Selv om jeg nå har sikta meg inn mot en nau­ tisk karriere, vil det alltid være greit å vite hva som foregår under dekket. Fag skolen passer bra inn med min måte å tenke på. Roy Moldskred starta utdannelsen med elektro, men gikk så lærling som motor­ mann og tok fagbrev. Men det er vanskelig å få jobb som motormann i dag, man må sikte seg inn mot maskinist. Det er målet mitt med å gå her. Jeg sikter meg inn mot kyst­ fart eller offshore. Brønnstimulering er en interessant virksomhet. Der kjører du båten, mens innleide folk på pumpene foretar selve brønnstimuleringen. De 5 studentene er enige om at det nok ofte er sånn at fagskolestudentene har en allsidig yrkeserfaring, gjerne fra flere jobber og flere fag. I dag er det vanskeligere enn før å få jobb som hjelpearbeider/sjauer. Folk som er allsidige, kan ta i et tak, har vært borti en del yrker og så i tillegg har en fagskoleeksamen blir attraktive. Henry forteller at faren hans alltid sa at han måtte ta en elektroutdanning. –For det var praktisk! Mange av hjelpearbeiderjobbene mine var innen elektro. Men så fant jeg ut at jeg ville ha et fagbrev og gå videre derfra. Erlend mener det er mye lærestoff på 2 år og at utdanningen godt kunne vært 3-årig. Dette får han støtte i fra flere andre. Men en ulempe er selvsagt at utdanningen da ville vært dyrere og krevd lengre tid borte fra arbeidslivet. - Mange av lærebøkene våre er helt ut­ daterte. Dette fører til at lærerne lager læremidlene selv, for å få dem oppdaterte. Det er bra . Mange av lærerne her er skik­ kelig gode og veldig inspirerende.

Guttegruppa Bjarne Solbakken er førsteårsstudent på byggfag. Han har fagbrev som tømrer og jobba som tømrer i 4 år før han brøt over tvert og dro til sjøs. Der ble han i 5 år. Nå vil han tilbake til sitt gamle fag, men med mer tyngde. - Jeg vil gjerne være med i ledelsen nå, kunne påvirke mere. Derfor tar jeg nå Bygg og anlegg og vil velge fordypning bygg neste år. Da har jeg en utdannelse som kvalifiserer meg til en mellomlederjobb. Så skal jeg ut på det åpne marked for å søke jobb. Henry Vatnehol Søvik har gått som hjelpearbeider i mange år etter å ha gått ett år på Folkehøgskole og så militæret. - Så tok jeg fagbrev som tavlemontør, men det faget er på vei ut og jobbene blir stadig færre. Det kjennes derfor trygt å ta Fag­ skolen for å få en høyere utdanning og mer kompetanse. Jeg har permisjon fra jobben min og kan gå tilbake til den, men jeg håper jo også at jeg kanskje kan få en høyere still­ ing etter Fagskolen. Erlend Notøy forteller at han tok allmenn­ fag på videregående. - Men jeg var praktisk anlagt og prøvde en masse jobber som hjelpearbeider. Så tok jeg fagbrev som rørlegger og har jobba som det i 13 år. De siste åra har jeg jobba som bas/ arbeidsleder. Nå føler jeg at tiden er inne for å lære meg noe om dokumentasjon og ledelse. Jeg vil få større trygghet i jobben ved å ha tatt fagskolen. De fleste studentene her vil over i en eller annen form for ledelse. Fagskolen er en fin vei dit. Kjetil Pedersen skal bli kaptein og går nå andre året på dekkoffiserlinja. - Jeg har alltid jobba på sjøen. Jeg tok TIP