Yrke nr. 4 - 2016

MITT DRØMMEYRKE

gjennom, både som lærere og politi- kere. Dette gjelder også barn- og ung- domsarbeidere. – Hvordan var det da du gikk på videregående. Husker du om det var populært med yrkesfag? – Yrkesfagtilbudet på min videregå- ende skole var ikke spesielt bra. Mange fikk ikke tilbud om utdanning andre året, og de fleste sluttet før de fullførte. Muligens hadde det med at det var mange jobbmuligheter på Gardermoen for ufaglært arbeidskraft på den tida, da ble det mer fristende å ikke fullføre utdanningen. Vi drar tilbake til Stortinget igjen, der Pedersen fortsetter å snakke om utdanning og yrkesvalg. – Du har høyere utdanning, har både tatt historie og russisk. Hva er grunnen til det valget? – Ja, hva var grunnen, det var vel interesse for språk og historie. Da jeg begynte på universitetet så var det et år etter at Berlin-muren hadde falt, det åpnet seg mot Russland. Jeg tenkte det var viktig å ha flere bein å stå på enn gården. Begge foreldrene hadde jobber utenom gården, moren var sykepleier og faren gravemaskinarbeider. Pe- dersen er vant til at for å få det til å gå rundt som sauebonde må en jobbe vel- dig mye. Timelønnen til en sauebonde kan ikke akkurat sammenlignet med andre yrker forteller hun, men likevel er det verdt det. – En måtte pugge og reprodusere. Ka- rakterene ble lest opp høyt, de flinke ble hyllet, de dårlige kjeftet på. Pedersen gikk på videregående skole i Frankrike. Hun måtte uansett flytte hjemmefra, tenkte at da kunne hun li- keså godt reise litt lenger, få med seg språk, kultur og opplevelser. – Hvordan var det å gå på videregå- ende skole i Frankrike? – De hadde et tøft og diktatbasert

– Jeg romantiserer ikke bondeyrket, men det gir livs- kvalitet og mening i hverdagen å ta imot små lam og se de vokser opp. Sau det er koselige dyr det, sier Pedersen og ler. Latteren sitter løst på den framtidige bonden.

skolesystem. En måtte pugge og repro- dusere. Karakterene ble lest opp høyt, de flinke ble hyllet, de dårlige kjeftet på. Det var ikke rom for kritisk tenk- ning og refleksjon slik som i den norske skole. Men når en klarte å følge med i svingene så var det et høyt nivå. Mellom 2005 og 2009 var Helga Pe- dersen fiskeriminister, og regjeringens yngste medlem. Hun har samisk kultur- bakgrunn og var den første samiskta- lende nestlederen på Stortinget. – Savnet du noen bestemt form for kunnskap som fiskeriminister? – Jeg følte meg egentlig kvalifisert for jobben. Det viktigste er å kjenne til kysten og interessemotsetningene, vite hva som er situasjonen for dem som bor og jobber der. Så må en uan- sett hva en får ansvar for som politiker sette seg inn i mye nytt, det er ingen som kan alt fra starten. Vår jobb er å avveie motstridende interesser, stake ut kurs og sette mål.

Noen hundre meter unna på Folkets Hus gjør Huitfeldt det hun kan for få sagt så mye sommulig om yrkes- og ut- danningsvalg på den korte tiden vi har. – Er det noen praktisk kunnskap du har savnet som stortingspolitiker? – Som politiker og statsråd, egentlig ikke. Men jeg skulle så gjerne kunnet konditorfaget, det å lage fantastiske kaker. Og så skulle jeg så gjerne kun- net sy egne klær. Kanskje åpner det seg muligheter for det senere. – Vel, som mor har jeg jo mange menin- ger, men barna må ta valg selv. Det er vanskelig å «step off» når er mamma, men det må en. Min generasjons foreldre blir fort for styrende, og det er en fare ved det. – Hvor mye tror du omgivelsene påvirker yrkesvalg? – De sier at for jenter er mor det viktigste forbildet. I mitt tilfelle var

39

YRKE 4 • 2016 / 60. årgang