Yrke nr. 4 - 2016

NYHETSREPORTASJE BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE

felle for barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev. – Det som i privat sektor nesten kan kalles automatikk, som for eksempel innen bygg og anlegg og elektro, er det ikke i kommunal sektor, sier Hagen Tønder. De stillingene som tilbys barne- og ungdomsarbeidere i kommunene, er ofte midlertidige stillinger og deltids- stillinger. Og selv om fagarbeidere får noe mer betalt enn ufaglærte assisten- ter, betyr jobbtrygghet og jobbstabili- tet mer for de fleste. – Dessuten må en jobb være mulig å leve av; en deltidsjobb i kommunen kan jo være trygg nok, men gir knapt økonomisk selvstendighet, sier Hagen Tønder. – I tillegg opplever barne- og ungdomsarbeiderne at de i praksis ofte behandles som om de var ufaglærte as- sistenter, hvilket også påvirker holdnin- gene deres. – Langt de fleste kommuner stiller ingen særskilte krav til de stillingene barne- og ungdomsarbeiderne skal fylle, sier Bråten. En annen ting er at der lærlingen befinner seg midlertidig, finnes det samtidig assistenter som er veldig stabile, med lav «turnover» i barne- hagepersonalet som følge. Kommunal sektor er ikke tilrette- lagt godt nok for disse unge, ifølge Bråten og Hagen Tønder. De har intervjuet elever som sier at de har lyst til å arbeide med barn og unge, og etter forskernes mening hadde det kanskje vært bedre for dem å ta fagbrevet, for deretter å jobbe noen år før de eventuelt tar høyere utdan- ning. Men også denne muligheten er begrenset i dag. Denne manglende tilretteleggingen blir desto mer paradoksal ettersom for- skerne i Fafo-rapporten fastslår at nes- ten 90 prosent av kommunene tillegger barne- og ungdomsarbeiderne svært stor eller ganske stor betydning for å kunne dekke behovet for arbeidskraft

Mona Bråten (t.v.) er forsker og sosiolog, Anna Hagen Tønder er forsker og siviløkonom, begge ved Forskningsstiftelsen Fafo.

og kompetanse i dagens barnehager (figur 2.5, side 21).

medhold. Nær to tredeler av kom- munene opplyser der at de vurderer behovet for å rekruttere personer med høyere utdanning til arbeid med barn og unge fram mot 2019, som meget stort eller ganske stort (figur 2.12, side 29). Y-VEIEN Bråten og Hagen Tønder ar- gumenterer for at barne- og ungdoms- arbeiderne burde kunne få velge det de kaller «Y-veien», det vil si yrkesveien, til høyere utdanning. Dette betyr at fag- brevet gir grunnlag for opptak. Videre er den høyere utdanningen tilrettelagt for personer med yrkesfaglig utdan- ning, med mer teori og mindre praksis. Denne Y-veien finnes allerede for ingeniører og teknikere – disse kan med fagbrev, men uten formell studie- kompetanse, ta en høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har opp- fordret utdanningsinstitusjonene til å tilby Y-veien for barne- og ungdoms- arbeidere, men per i dag finnes få slike tilbud, opplyser Bråten og Hagen Tønder.

VARIERENDE INTERESSE Interessen for barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev varierer fra kommune til kom- mune, og til en viss grad også fra fylke til fylke, har Bråten og Hagen Tønder funnet ut. Noen satser på fagarbeidere, andre ikke. I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fra- værende, fastslår forskerne. – Om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går videre til påbygging. Færre enn tre av ti blir lærlinger. Av dem som faktisk tar fagbrevet, velger mange også påbyg- ning – ikke alltid med godt resultat. Mange påbygningselever stryker, sier Hagen Tønder. Elevene mener nok at en høy- ere utdanning, som for eksempel en barnehagelærerutdanning, gir bedre muligheter på arbeidsmarkedet senere. Enten de er klar over det eller ikke, så gir Fafo-rapporten dem til en viss grad

42

YRKE 4 • 2016 / 60. årgang