Bedre skole nr. 3-2014

TEMA: LÆRERVURDERING

OECD som knytter standardisering og vurdering til læreryrket i større grad enn vi har sett i Norge til nå (Mausethagen & Granlund, 2012). Eksem- pelvis vises det i Stortingsmelding 11 (2009) til England, der nyutdannede lærere møter klare standarder for hva som kjennetegner en profesjo- nell lærer. Standardene bidrar til å forme nyutdan- nede som skal inn i yrket og brukes til å vurdere om lærerne generelt presterer slik det er ønskelig. Stortingsmeldingen skisserer en ønsket utvikling med sertifisering av lærere basert på slike standar- der: «De nyutdannede lærerne er avhengig av en positiv vurdering, basert på nasjonale kriterier for hva som kreves av en lærer, for å bli sertifisert» (Kunnskapsdepartementet, 2009). I Sverige ble det i 2011 innført en sertifise- ringsordning for nyutdannede lærere. Der er det også utarbeidet en kompetansebeskrivelse som beskriver hvilke kompetanser den nyutdannede må ha for å godkjennes som lærer. Denne inne- holder beskrivelser innen ulike kompetansefelt som lederskap, samarbeid og kompetanse i møtet med elever. Sertifiseringsordningen innebærer ett års induksjonsperiode, der man får oppnevnt en mentor. Mentoren skal bidra med støtte, råd og generelt bistå i den nyutdannedes sosialise- ringsprosess. Imidlertid skal mentoren også bistå skoleleder i den endelige sertifiseringsvurderingen av den nyutdannede etter at induksjonsperioden er over (Gustafsson & Fransson, 2012). I Norge har vi ennå ikke innført noen sertifise- ringsordning for lærere. Imidlertid nevner flere av våre politiske partier sertifiseringsordninger i sine programmer (Elstad, 2013). Dessuten er det ofte slik at nyutdannede begynner sin yrkeskarrière i norsk skole i midlertidige stillinger, og de blir gjerne til- delt en mentor som etter hvert får god kjennskap til den nyutdannedes praksis. Er det ikke da naturlig at denne mentoren uttaler seg når vikariater skal forlenges, eller fast ansettelse vurderes? Etiske perspektiver Det etiske grunnlaget for mentorordningen kan sies å være å hjelpe og ivareta veisøkeren (Kristiansen, 2008). Hvilke etiske utfordringer medfører det å involvere mentorer i vurderinger for godkjennelse eller ansettelse av nyutdannede

lærere? Å veilede og å kontrollere kan sies å være kontradiktoriske ønsker. Å sammenblande disse to funksjonene i én og samme mentorrolle kan dermed være lite hensiktsmessig og etisk proble- matisk. Jeg vil belyse utfordringene knyttet til mentors rolle når nyutdannede skal bedømmes, ved å vurdere noen perspektiver sommå vektleg- ges dersomman legger konsekvensetikk til grunn, i motsetning til dersom man legger nærhetsetikk til grunn. Konsekvensetikken omhandler effektene av handlinger, for eksempel i form av kostnad- nytte-analyse. En rasjonell vurdering av mulige konsekvenser av de alternative utfall er antatt å være utgangspunkt for valgene man stilles overfor. Og det er altså konsekvensene av handlingene som avgjør hvorvidt, eller i hvilken grad, de er moral- ske. Dersom man utvider denne tenkningen til universell konsekvensetikk, er den beste handling den sommaksimerer nytten for alle berørte parter (Brevik, 2013; Vestøl, 2004). Som en motsetning til dette fokuset på konse- kvenser, setter nærhetsetikken forholdet mellom «jeg» og «du» i sentrum. Sentralt i dette perspek- tivet er tanken om «den andre», som er en beteg- nelse på et annet menneske vi interagerer med. Når vi står overfor en annen persons ansikt, det vil si når vi står overfor «den andre», har vi et visst ansvar for denne personen. Det er i dette møtet vår etiske bevissthet våkner, ettersom vi ikke har noe reelt valg om hvorvidt dette ansvaret er noe vi ønsker å påta oss (Henriksen, 1997; Straume, 2001). Knud E. Løgstrup (1997) beskriver hvordan ansvaret for andre vekkes i oss, og hvordan tilliten er grunnleggende i menneskelig kommunikasjon. Når en person henvender seg til en annen, utleve- rer den seg og viser dermed tillit. Denne tilliten forplikter den sommottar henvendelsen til å vise ansvar for den som henvender seg, ettersom det å vise tillit er en form for overgivelse. I dette ansva- ret ligger det også makt, ettersom den sommottar henvendelsen har mulighet til å bidra både positivt og negativt overfor den andre. Kommunikasjon mellom mennesker er således en veksling hvor begge parter utleverer seg og begge parter holder noe av den andres liv i sine hender. Slik vekkes den etiske bevissthet hos mennesker.

32

Bedre Skole nr. 3 ■

2014