Bedre skole nr. 3-2014
Oppsummering I denne artikkelen har vi forsøkt å vise hvordan nasjonale prøver og elevenes resultater kan brukes aktivt i arbeidet med å bedre leseopplæringen på skolen. To viktig forutsetninger for at dette ar- beidet lykkes, er at alle lærerne som har elevene, deler på ansvaret med å drive god leseopplæring. Alle lærerne må involveres i analysearbeidet, og de må relatere resultatene til teksten og de enkelte oppgavene. Resultatrapporten alene gir lite eller ingen relevant informasjon hvis resultatene ikke knyttes til teksten og oppgavene. NOTER 1 Onsdag 17. september gjennomføres nasjonale leseprøver for alle elever på 8. og 9. trinn. 5. trinn har sin gjennom- føring onsdag 15. oktober. Resultatene vil komme rundt månedsskiftet oktober/november.
pekepinn på om elevene oppfyller kompetanse- målet etter 7. trinn som sier at «Mål for opplærin- gen er at eleven skal kunne trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier (og lage en presentasjon)». Oppgavene avslører om elevene er i stand til å finne relevant informa- sjon, tolke og forstå det de leser, og til en viss grad reflektere over innholdet. Tekstene i de nasjonale leseprøvene kan også benyttes når læreren skal arbeide videre med leseopplæring på ungdoms- skolen. Etter 10. årstrinn stilles det enda høyere krav til elevene. Ifølge et av kompetansemålene i naturfag skal elevene da kunne «identifisere na- turfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk». Teksten «Jorda hadde to måner» egner seg også når eleven skal trenes i å identifisere – og skille mellom – naturfaglige fakta og påstander, og vurdere innholdet kritisk. For er det et faktum at jorda hadde to måner? For å trene elevene i å lese kritisk kan læreren be elevene lese teksten på nytt, og deretter dele elevene inn i to grupper. Den ene gruppen kan bli bedt om å lete etter setninger som inneholder fakta (noe vi med stor grad av sikkerhet kan si er sant). Den andre gruppen kan lete etter setninger som inneholder informasjon som er usikker, og som derfor kan karakteriseres som påstander eller hypoteser. Begge gruppene må tenke seg at de skal forsvare funnene sine. De som leter etter fakta, må kunne begrunne hvorfor og hvordan vi kan vite dette med stor grad av sikkerhet. De som leter etter påstander, må begrunne hvorfor dette er usikkert. Naturfaglæreren vet at teksten «Jorda hadde to måner» presenterer en hypotese som gir en forklaring på hvorfor forsiden og baksiden på månen ser forskjellig ut. For et utrenet blikk kan det virke som om den informasjon som presen- teres i teksten, er sann, men det er flere signaler i teksten som avslører en usikkerhet. Det står for eksempel at «forskerne hevder» og at «forskerne tenker seg». Dette er ikke uvanlig for mange po- pulærvitenskapelige tekster som elevene vil møte utenfor skolesammenheng. Å få elevene til selv å kunne skille mellom fakta og hypoteser eller påstander, er viktig når man skal øve opp deres kritiske sans.
litteratur www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/Rettleiing-og-retningslinjer- nasjonale-prover/1-Om-nasjonale-prover Forslag til videre lesing Roe, A., Lie, S. (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I: Astrid Eggen (red.) Vurdering, prinsipper og praksis Nye perspek- tiver på elev- og læringsvurdering (s. 145-165). Gyldendal Akademisk. Roe, A. (2010). Nasjonale leseprøver – hva de måler og hvordan resultatene kan brukes. Bedre Skole 1, s. 41–47. Frønes, T., Roe, A., Vagle, W. (2012). Nasjonale prøver i lesing – utvikling, resultater og bruk. I: Therese N. Hopfenbeck, Marit Kjærnsli og Rolf V. Olsen (red.) Kvalitet i norsk skole. Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læ- ringsutbytte og undervisning (s. 135-152). Universitetsforlaget.
Cecilie Weyergang arbeider ved Institutt for lærer- utdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun jobber til daglig med å utvikle leseprøver for skoleverket, blant annet de nasjonale leseprøvene for 8. og 9. trinn. Cecilie har en master i norskdidaktikk og har tidligere undervist i videregående skole. Jostein Andresen Ryen arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han jobber til daglig med å utvikle leseprøver for skoleverket, blant annet de nasjonale leseprøvene for 8. og 9. trinn og osloprøvene i lesing. Jostein har hovedfag i nordisk språk og litteratur og har ti års erfaring som lærer på mellom- og ungdomstrinnet.
44
Bedre Skole nr. 3 ■
2014
Made with FlippingBook