Bedre skole nr. 3-2014

Elevene må få erfare betydningen av at å kunne forklare både for seg selv og andre, bidrar til å øke forståelsen. Dette gjelder enten det dreier seg om samtale mellom elevene eller mellom elev og lærer. Matematikkens ulike teksttyper I hverdagen møter elevene krav om kjennskap til ulike typer tekster. Dette er krav de også møter i skolens fag og ved nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk. Hva er en tekst i faget mate- matikk? Det kan være et vanlig tekststykke, men det kan også være et vanlig tekststykke kombinert med en tabell, et søylediagram, et linjediagram, et kart eller ei tidslinje. Tabell, søylediagram, linjediagram, kart og tids- linje er tekster som krever en annen lesestrategi enn den elevene bruker når de leser kontinuerlige tekster. Når elevene møter tekststykker som er en kombinasjon av kontinuerlig tekst og for eksempel en tabell, vil det være smart at eleven spør seg selv: Hvordan er denne teksten bygget opp? Stillasbygging og nærmeste utviklingssone En måte å skape innsikt i tekstenes oppbygning på er å la elevene selv lage tekststykker ut fra gitte kri- terier. Gjennom å gi elevene noen holdepunkter for hvordan de kan bygge opp et tekststykke, vil de samtidig få verktøy for å bryte det ned i ulike deler, for deretter å kunne sette delene sammen igjen til en helhet. Elevene vil på denne måten få verdifull teksterfaring og bli bevisstgjort på hvor- dan lesing og skriving er to sider av samme sak. «Oppskriften» for å lese og løse tekststykker bygger på denne tenkningen; å støtte eleven i prosessen fra lesing av tekststykket, via forforstå- else, utregning, skriving av tekstsvar og til sist en vurdering av hvorvidt svaret kan være sannsynlig eller ikke. I denne prosessen er dialogen mel- lom lærer og elev særdeles viktig: «Det du gjør sammen med eleven i dag, det gjør eleven på egen hånd i morgen» (fritt etter Vygotskij). Hvordan et tekststykke kan være bygget opp I løpet av de første skoleårene oppfordres elevene ofte til selv å lage regnefortellinger. Et velkjent eksempel er dette: Per har to epler. Han får tre epler av mor. Hvor mange epler har Per til sammen? Når elevenes skriveferdighet øker, blir de gjerne

bedt om å skrive ned sine regnefortellinger. Da er det viktig at elevene har kunnskap om hvordan et tekststykke kan bygges opp. Mine erfaringer er at jo større tekstkompetanse elevene har, desto mer bevisste blir de når de selv skal lage et tekststykke. Et lesestykke kan ha: • Spørsmål eller en henvisning til hva eleven skal gjøre • Tekst

• Bilde/illustrasjon • Skjult informasjon • Unødvendig informasjon

Med skjult informasjon tenkes det at omtrent halv- delen av den informasjon elevene trenger for å løse oppgaven, finnes i teksten. Den andre halvdelen må de lete etter i sitt eget hode.

Eksempel 1: Gitte sin lillebror er 14 måneder gammel. Hvor lenge er det til han fyller to år? I dette tekststykket må elevene «lete» i sitt eget hode etter hvor mange måneder det er i to år.

Noen ganger inneholder et tekststykke mer in- formasjon enn det som er nødvendig for å gi et riktig svar, og dette er det viktig å bevisstgjøre elevene på.

Eksempel 2: Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen på rom- met sitt nå?

Den unødvendige informasjonen i dette spørsmå- let er navnet på lillebroren og hvor gammel han er.

Når elevene skal lage tekststykker selv, kan lærer gi dem varierte utfordringer som disse:

46

Bedre Skole nr. 3 ■

2014