Bedre skole nr. 3-2014

vasker og henger opp klær og en lager knagger av ståltråd. Det er viktig å understreke samholdet i familiene, og alle samles rundt varmen/bålpannen for å være sammen, prate og spise maten barna har laget. De eldre taterne forteller noe fra reise og handel, og alle synger «Romano Raklo» (en sang med tekst på norsk og romani). Under måltidet får familiene besøk av læreren på skolen. Han snakker om hvor viktig det er å gå på skole og avslutter med å ta med seg samtlige barn til skolen. På sko- len gir han oppgaver det ikke kan forventes at barn på dette alderstrinnet skal ha kjennskap til. Han er streng, provoserer, og gjør narr fordi han synes barna har manglende kunnskap. Mens barna er på skolen, går de voksne (barn i rolle) på handelstur hvor de møter to ulike bonde- koner. Den ene er blid, imøtekommende, inviterer inn og er interessert i å vite mer om taterne. Hun bytter varer mot vafler, frukt eller annet. Den andre bondekona er lite hyggelig, streng, avvisen- de og viser tydelig at taterne er mer forstyrrende enn velkomne. Hun vil ikke handle noe med dem. Til slutt samles alle rundt bålpanna og deler sine opplevelser. Lensmannen og den strenge bon- dekona, som også er leder i den lokale avdelingen av «Misjon for hjemløse», kommer på besøk. De hevder å ha avdekket manglende kunnskap hos barna, at det er ødeleggende med reising, og der- for vil de gi tilbud til to barn om en bedre fremtid i fosterhjem. Det legges opp til en diskusjon, men taterne kan ikke stille opp mot lensmannen og bondekona som tar med seg to barn. På forhånd er det avklart med lærer hvilke barn de kan ta med seg. Hendelsen gjøres kort, og lensmann og bon- dekona går ut av rollen og tar med barna tilbake til fellesskapet. Situasjonen har ikke vært dramatisk, men barna har likevel opplevd det urettferdige i en slik handling. Oppsummering og evaluering Drama er en metode som appellerer til barn. Følelser settes i sving, noe vi tydelig kunne se da lensmannen og bondekona tok med to av vennene deres. En utfordring ved akkurat dette opplegget var at ingen av de voksne (med unntak av en lærer) kjente barna. Det krevde derfor en noe strammere regi, og vi erfarte at det er viktig å ha en ansvarlig voksen i hver familie. Denne personen sørget for

å holde barna samlet, ga dem oppgaver, utfordret demmed hensyn til deres kunnskap om tatere, og støttet der hvor barna trengte en voksen person. Spillet avsluttes med en samtale med hele grup- pen: Hva gjør vi nå? Hva kan vi gjøre? Hvor tar de barna? Kommer barna tilbake? Etter denne sam- talen går alle ut av rollen og dagen avsluttes med en felles oppsummering omkring spørsmålene: Hvordan var det å være tater? Hva har vi lært? Hvordan oppførte lærer, lensmann og damen fra «Misjonen» seg? Kan det ha vært sånn i virkelig- heten? Hvordan har taterne det i dagens samfunn? Det er også et mål å rette fokus på ulike grupper i dag. Kan for eksempel barna se noen sammenheng med hvordan taterne ble behandlet og hvordan vi møter nye grupper av mennesker som kommer til Norge? Når elevene er tilbake på skolen, har de fått i oppgave å skrive ned hva de har lært. I en klasse skrev to av barna som ble tatt med av lensmannen og bondekona: «Jeg har drømt om at jeg ble tatt fra mamma og pappa og nå fikk jeg føle litt på hvordan det er». «Det var godt å ha mange rundt seg som stilte opp for deg.» Noe av det barna sier at de har lært: • Taterne tok godt vare på hverandre. • Taterne sto sammen, det var grunnen til at de var så sterke og aldri ga opp håpet. • De hadde ikke så mye. De hadde ikke noe makt, de hadde bare hverandre. • De måtte flytte rundt. De var aldri helt trygge. • De kunne bli fratatt barna. Mange fikk ikke se barna sine igjen. Noen tatere har funnet igjen familien sin, men noen leter fremdeles. • Vi har lært at skolen var ekstra streng mot taterne og kjeftet på dem fordi de hjalp familien istedenfor å gå på skolen for å lære å lese å skrive. Barna gir tydelig uttrykk for at det de har vært med på, er både morsomt og lærerikt. De samme evalueringene får vi fra lærerne som sier at det barna har lært i løpet av dagen på museet, er ad- skillig mer enn hva de kunne gjort med en tradi- sjonell klasseromsundervisning.

53

Bedre Skole nr. 3 ■

2014