Bedre skole nr. 3-2014

i Norge i 1999, var det en viktig milepæl. Ved å gjøre dette, forpliktet også den norske stat seg til å hjelpe til med å bevare taternes kultur. Tidligere har den offisielle politikken vært den motsatte. Drama som metode for å lære om taterkultur Handlingen i dette dramaopplegget er lagt til 1950-tallet, fordi det var en tid da taterne fortsatt reiste og levde på sitt tradisjonelle vis, samtidig som dette er så pass nært at måten å leve på blir delvis gjenkjennelig for barna. Målet var at barna skulle få oppleve med hele seg hvordan det kunne være å leve som tater før i tiden. Det er større mulighet for en forståelse dersom en tar aktivt del i en hand- ling, og når en arbeider med drama, kan pedagogen legge til rette for ulike oppgaver og utfordringer fra det virkelige livet slik at barna får en aktiv bearbei- ding av inntrykk og opplevelse. Deltagerne settes i ulike situasjoner hvor de må ta valg og handle i øyeblikket. Dramafagets pedagogiske nytteverdi fungerer også som en konkretisering av lærestoffet, og det gir mulighet til helhetlig læring fordi kropp, følelser og intellekt aktiviseres i sosialt samspill med andre (Sæbø, 2003: 86-87). Barn er opptatt av å oppdage, undersøke og forsøke å forstå ting og verden rundt seg. De samler erfaring, inntrykk og opplevelse (se, høre, føle, lukte, smake) som danner grunnlag for deres forståelse av verden. Bakgrunnskunnskap til skolen Som forberedelse til rollespillet besøkte en mu- seumspedagog og en fra Taternes Landsforening skolen og ga barna en innføring i taternes historie og kultur. I tillegg fikk lærerne et veiledningshefte med utdypende informasjon om taternes kultur og historie, samt forslag til ulike aktiviteter i forkant og etterkant av spillet. Elevene fikk sine roller og ble delt inn i tre familier med hvert sitt ansvars- område innenfor noen av de vanligste håndver- kene og arbeidsoppgavene i taterkulturen, som blikkarbeid, handel, trådarbeid, hekling, sang/ musikk, språk, mattradisjoner, klokker og kniver. Når elevene har innhentet kunnskap om sitt an- svarsområde, deler de sin erfaring med de andre i klassen. Det er også voksne i flere ulike roller som lærer, lensmann, bondekoner, og en spill-leder som skal ha oversikt over spillet og hjelpe og støtte der det er behov.

Familien Rosenborg har funnet en god plass og satt opp teltet. Foto: Anne-Mari Larsen

Gjennomføring med 7. klasse ved Glomdalsmuseet

På museet blir barna tatt imot og får en oriente- ring om hva som skal skje i løpet av dagen. Alle får utdelt klær. Guttene får hatt, skjorte, vest og fargerikt tørkle i halsen. Jentene får lange skjørt eller kjoler, skaut og tørkle i mange ulike farger. De skifter, går inn i sin nye rolle og presenterer seg med navn og forteller hva deres arbeidsopp- gaver og interesser er. Spillederen er ansvarlig for presentasjonen, som er viktig for å hjelpe barna med å finne sine roller. Hun stiller spørsmål om hver deltakers familieforhold og arbeidsoppgaver vedkommende har. Alle de voksne presenterer seg, men avslører ikke for mye om sin rolle. Barna skal ikke vite for mye om hvilken holdning den enkelte voksne har til tatere. Det vil ta bort noe av spenningen og utfordringen som barna kommer til å møte i løpet av spillet. Det er en voksen som er ansvarlig i hver familie. Denne personen er det trygge, faste holdepunktet, og har ingen skjult agenda som noen av de andre voksenrollene har. De tar med hver sin gruppe, samtaler om hvem de er og hvilke arbeidsoppgaver de har. En gruppe setter opp telt, en lager mat på bålpanne, en brenner, knuser og koker kaffe, en

52

Bedre Skole nr. 3 ■

2014