Bedre skole nr. 3-2014

«festtale». Konkretiseringen av dette gjennomsyrer dessverre ikke innstil- lingen som helhet. Vi trenger en ny utredning Til slutt et gratis råd til undervisnings- ministeren, om at departementet bør initiere en utredning av den norske pedagogiske utdanning samt den forskning som forutsettes for å drive denne utdanningen på en faglig for- svarlig måte. La meg være ubeskjeden nok til å hevde at en rekke uheldige omstendig- heter har ført til at dagens forskning og utdanning på dette feltet har utvik- let seg til et fragmentarisk felt som i stor grad mangler mening, mål og helhet. Den politiske debatten gir imidlertid visse signaler om at vi har en tverrpolitisk enighet når det gjelder behovet for å utvikle en bedre skole i pakt med våre stolte skolepolitiske mål om å sikte mot en inkluderende skole med en tilpasset opplæring for alle. Spissen på det norske sko- lelandslaget (kunnskapsministeren) har hermed fått en lissepasning – det gjenstår bare å ta ballen ned og sette den i nettet. Ny studiestruktur gir muligheter Den nye studiestrukturen kan være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Våre politikere har vært forutseende nok til å innføre en studiestruktur med normalordningen: treårig bachelor, toårig master og treårig doktor. Dette åtteårige studieløpet gir stor flek- sibilitet og mange muligheter i vår sammenheng. Dette gir for eksempel

muligheter til å bygge opp en lærer- utdanning med tre kompetansenivåer som bygger på hverandre. Dermed kan vi få oppfylt ønsket til ekspert- gruppen og Gjessing (op. cit.) om å bygge den allmenne spesialpedago- giske kompetansen inn i grunnlærer- utdanningen og deretter bygge den ut mer spesialisert på høyere trinn i utdanningen. For eksempel kan kom- petansen når det gjelder mer vanlige og generelle vansker innen lesing, skriving og regning, samt undervis- ning av spesielt evnerike, legges inn i den pedagogiske grunnutdanning som gis på bachelor nivå. Her må alle lærere ha et visst minimum av kompe- tanse i en enhetsskolesammenheng. På den annen side kan kompetansen når det gjelder tyngre lærevansker eller funksjonshemninger på områ- der som språk, hørsel, syn, adferd og hjerneskader legges på master- og/ eller doktornivå. Det er her viktig å merke seg at det vil være helt legitimt å legge praktisk/kliniske utdanninger på doktornivå slik det for eksempel gjøres ved amerikanske universiteter for en rekke fag som juss, psykologi og medisin. En slik utredning, med sikte på å forbedre våre pedagogiske utdannin- ger, bør gjøres i to trinn. På trinn I, hvor lærer-, pedagogikk- og spesialpedagogikkutdanning passes inn i den nye studiestrukturen , bør en liten gruppe utrede: 1. Kompetansebehovet i en inklude- rende skole hvor en tar sikte på å kunne gi en stadig bedre tilpasset opplæring for alle,

2. Organiseringen av studiekompo- nentene som skal gi den nødven- dige kompetansen til de ulike studenter 3. Hvilken forskningspolicy som kan frembringe den forskning som disse studiene forutsetter På trinn II bør flere ulike grupper ned- settes for å gi et faglig innhold til de ulike komponentene fra utredningen på trinn I. Gruppen på trinn I, som foretar den første delen av utredningen, bør bestå av nøytrale og uavhengige medlem- mer. Det er med tungt hjerte jeg må si at vi akademikere innen de pedago- giske fagområdene ikke har forvaltet vår frihet og innflytelse på noen god måte når det gjelder utviklingen av den nødvendige kompetansen for en skole med mål om å gi en best mulig tilpas- set opplæring for alle. Det kreves nok nye koster og betydelige økonomiske ressurser å følge opp den nytenkning som er nødvendig for å komme ut av dagens uføre. Vi kan imidlertid stille oss spørsmålet om et velstående land med demokratiske idealer, har råd til å la være. Dersom våre politikere, mot formodning, ikke ønsker å reali- sere den skolen som vår opplæringslov sikter mot, så burde man fortelle det til våre lærere, elever og foresatte – de fortjener ikke å bli forsøkt lurt med dobbeltkommunikasjon. NOTER 1 Gjessing, Hans–Jørgen (1967) Spesialun- dervisningens personalbehov. Analyser og forslag Oslo: Statens spesiallærerskole

87

Bedre Skole nr. 3 ■

2014