Bedre skole nr. 4-2014

leder

Fra uklarhet til uklarhet

Vitenskapen er ung i verden, og har ennå ikke fått den autoritet som religionen øver over oss gjennom tradisjoner og på- virkning i ung alder. […] Når vitenskapen er blitt gammel

«forskningsbasert» og «studentenes deltakelse i forskning» gir en god beskrivelse av innholdet i kunnskapen som produseres, undervisningen som gis, og av læringsformene som benyttes. En mulighet er å i stedet bruke begrepet «forsk- nings- og utviklingsarbeid» (FoU), men også dette er mangetydig. Ofte snakker man om FoU der man ifølge forfatterne heller burde bruke be- tegnelser som «FoU-basert» eller «FoU-lignende aktiviteter». Det fins også en rekke andre begreper innenfor høyskole- og universitetsverdenen som beskriver omtrent det samme. Det er tydelig ut fra det artikkelforfatterne skriver at utdanningens nye gud, forskningen, opptrer i minst like mange skikkelser og forkledninger som den gammeltestamentlige guden. Det kan virke vanskelig å vurdere forskningens plass i lærer- utdanning og skole før man har klart å rydde opp i begrepsforvirringen. Så lenge man ikke vet hva som ligger bak begrepene, kan man umulig vite hva man begir seg inn på. Likevel har vi et statlig mål om at lærerutdanningen skal være forsknings- basert.

og ærverdig, vil den kontrollere våre liv i like høy grad som religionen noensinne har gjort, skrev filosofen Bertrand Russell i sin tid. Slik har det også gått. Skolen hadde sitt utgangspunkt bibel- fortolkningen – i dag er det forskning som define- rer hva som er sant og usant. Men har overgangen fra religion til vitenskap gjort situasjonen klarere? Det er interessant når noen tar for seg begrepet «forskningsbasert utdanning» for å se hva dette egentlig betyr i praksis innenfor lærerutdan- ningen. André Vågan og Svein Kyvik finner i sin artikkel i denne utgaven av Bedre Skole hele åtte ulike fortolkninger av forskningsba- sert utdanning. Disse spenner fra at studenten er aktiv deltaker i forskning til at studenten lærer om vitenskapsteori og metode; fra at un- dervisningen er knyttet til et forskningsmiljø til at undervisningen formidler kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode. Vågan og Kyvik spør om begreper som «forskning»,