Bedre skole nr. 4-2014

Forskningsbasert grunnskolelærerutdanning

■ ■ av andré vågan og svein kyvik

Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og blir tillagt ulikt meningsinnhold. Dermed er det også uklart hva man mener med at lærerutdanningen skal være forskningsbasert. Det er også et spørsmål hvor interessert lærerne er i å ha en mer forskningsbasert utdanning. Flertallet av nyutdannede lærere etterlyser i stedet en mer praktisk orientert utdanning.

Lærerutdanningen er under omlegging til et femå- rig studieløp med innføring av masteroppgave som en viktig del av utdanningen. Diskusjonen går nå høylytt om innholdet i oppgaven; skal den være et tradisjonelt forskningsrettet svennestykke eller et mer praktisk rettet utviklingsarbeid rettet inn mot utfordringene i skolehverdagen? Og hvilke konsekvenser bør omleggingen ha for under- visningen på lavere grads nivå? Bør den bli mer forskningsrettet som en konsekvens av innførin- gen av en masteroppgave? Det er et statlig mål at lærerutdanningen skal være forskningsbasert – men hva betyr egentlig det? I boka «Forskningsbasert utdanning?» (Kyvik og Vågan 2014) har vi diskutert det sistnevnte spørsmålet. Boka gir en analyse av forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i

allmennlærerutdanningen, samt førskolelærer-, sosialarbeider-, sykepleier- og ingeniørutdannin- gene. I denne artikkelen presenterer vi resultater fra vår bok. Selv om resultatene baserer seg på den foreliggende fireårige lærerutdanningen, mener vi at de også har relevans for den nye grunnskole- lærerutdanningen. Selv om utdanningen skal for- lenges fra fire til fem år, og studentene skal skrive en masteroppgave, kan det være god grunn til å reflektere over hvor store konsekvenser denne omleggingen bør få for forskningsinnrettingen av studiet. Et uklart begrep Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og blir tillagt ulikt meningsinnhold. Det kan for eksempel både bety at kunnskapen som

21

Bedre Skole nr. 4 ■

2014