Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

formidles i utdanningen, bygger på forskning og utviklingsarbeid, og at studenter skal ta del i FoU-virksomheten til ansatte i utdanningene. I tillegg blir ordene forskning og FoU (forskning og utvikling) brukt om hverandre, selv om forskning bare er en avgrenset del av det mer altomfattende FoU-begrepet. Begrepene forskning og utviklings- arbeid brukes også om en rekke ulike aktiviteter. I fortsettelsen av artikkelen veksler vi på å bruke ordene forskning og FoU og forskningsbasert og FoU-basert, dels for å tilpasse oss rådende språk- bruk og dels for å kunne presisere at begrepene har ulikt meningsinnhold. I den internasjonale lit- teraturen på dette feltet blir det for øvrig anbefalt at forskningsbasert utdanning på lavere grads nivå bare gir mening dersom et vidt FoU-begrep legges til grunn (Prince, Felder og Brent 2007, Healey og Jenkins 2009, Brew 2013). I boka har vi skilt mellom åtte fortolkninger av forskningsbasert utdanning: • Undervisningen er knyttet til et forsknings- miljø • Undervisningen utføres av lærere som driver forskning • Undervisningen utføres av lærere som driver forskning som er relevant for praksisfeltet • Undervisningen bygger på og formidler forskningsresultater • Undervisningen formidler kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode • Studentene lærer (om) hvordan forskning utføres og fører til ny kunnskap • Studentene deltar i lærerpersonalets forskningsprosjekter • Studentene utfører egen forskning som ledd i utdanningen

forskere. I lærerutdanningene er det også vesentlig at det forskes på temaer som er av relevans for utdanningene og praksisfeltet. I de tidligere all- mennlærerutdanningene er det godt dokumentert at de aller fleste driver en eller annen form for FoU-arbeid (Larsen & Kyvik 2006, Hatlevik m.fl. 2011), men under halvparten klassifiserte dette som forskning. Det er derfor mer presist å si at hovedparten av undervisningen utføres av lærere som driver FoU-arbeid, snarere enn forskning. Mange vil dessuten mene at det FoU-arbeidet som drives, bør styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningen. Her viser tidligere undersøkelser at en stor andel av lærerpersonalet er mer orientert mot disiplinfaglige problemstillinger enn mot praksisfeltets utfordringer. Det burde være selvsagt at undervisningen baserer seg på forskningsbasert kunnskap, men allmenn- lærerutdanningen har ofte blitt kritisert for å være for dårlig på formidling av forskningsresultater fra eget og andres arbeid (se for eksempel Lid 2012). En konsekvens av dette er at studenter får for lite kunnskap om forskningen ved høgskolen. Under- søkelser tyder likevel på at en stor andel av perso- nalet knytter eget FoU-arbeid til undervisningen (Hatlevik m.fl. 2011). Personalet mener også at formidling av forskning forbedrer undervisningen og gjør den mer relevant for yrkesutøvelsen. Undervisningen skal også formidle kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode. Emnene er obligatoriske og knyttes nært opp til studen- tenes arbeid med bacheloroppgaven. Sentrale begrunnelser for betoningen av slik kunnskap er at studenter skal kunne lese og forstå forsknings- litteratur og dermed kunne anvende forskning i egen praksis. En spørreskjemaundersøkelse blant allmennlærere som har vært tre år i arbeidslivet, viser derimot at bare 30 prosent er enige i utsagnet om at de i utdanningen har fått trening i å lese og forstå forskningslitteratur. Dette understøttes også av intervjuer med sisteårsstudenter fra allmenn- lærerutdanningen. Formidling av forskningsresultat, vitenskapsteori og forskningsmetode

I det som følger skal vi belyse noen av disse for- tolkningene empirisk.

Lærerutdannernes forskningsaktiviteter En utbredt fortolkning av forskningsbasert utdan- ning er at undervisningen bør være forankret i et forskningsmiljø. Dette er også et krav i forskriftene for akkreditering av lærerutdanningene. Alle læ- rerutdannere trenger imidlertid ikke å være aktive

22

Bedre Skole nr. 4 ■

2014