Bedre skole nr. 4-2014

Studentenes deltakelse i forskning Det er et uttalt statlig mål at profesjonsstudenter i større grad skal få mulighet til å delta i forskning. Blant annet heter det i den siste forskningsmel- dingen (Meld. St. 18 (2012-2013), s. 66) at «det er ønskelig at studentene involveres i forsknings- og utviklingsarbeid allerede på bachelornivå». Dette kan eksempelvis foregå gjennom deltakelse i læ- rerpersonalets FoU-prosjekter og ved å utføre eget FoU-arbeid. Evalueringen av allmennlærerutdan- ningen i 2006 viste at studenter sjelden engasje- res i lærernes forskning (Lid 2012). Også andre undersøkelser blant lærerpersonalet, studenter og allmennlærere dokumenterer at studentdelta- kelse i lærerprosjekter bare i beskjeden grad finner sted. Dette gjelder så langt omtrent en femtedel av studentene. En mer utbredt måte å delta i aktiviteter rela- tert til forskning er gjennom studentarbeider og øvelser, i hovedsak gjennom arbeidet med bac- heloroppgaven. Det stilles imidlertid spørsmål ved om bacheloroppgaven (eller andre oppgaver) kan karakteriseres som FoU-arbeid i tradisjonell for- stand. På tross av at slike oppgaver har likhetstrekk med FoU-arbeid utført av kompetente personer, kan de neppe betegnes som FoU, med mindre man stiller de samme krav til studentoppgaver som til ordinære FoU-prosjekt. De aller fleste student- oppgaver kan bedre beskrives som FoU-lignende aktiviteter, det som i engelsk litteratur betegnes som «inquiry-based learning», og som ikke kan sammenlignes med det amerikanske begrepet «undergraduate research». Studentdeltakelse i lærernes FoU-prosjekter Et av de kritiske spørsmålene vi stiller, er om det er realistisk og hensiktsmessig å oppfordre til økt studentdeltakelse i FoU på lavere grads nivå. Fra lærerhold er det trukket frem eksempler på hvor- dan studenter kan involveres i FoU-prosjekter på en måte som er fruktbar både for lærere og studen- ter (Fiva & Krogtoft 2008). Andre lærere er mer kritiske. For eksempel har Haara og Jenssen (2013) spurt hva som egentlig menes med involvering, og hvilken type involvering som kan være mest hensiktsmessig. De hevder at studentinvolvering

kan tenkes gjennomført på tre nivåer; at studenter er vitenskapsassistenter i forbindelse med innsam- ling av FoU-data, at de er bidragsytere i produksjon av data (som studieobjekt) og at de er bidragsy- tere i analyse av data . De to førstnevnte formene for studentinvolvering vil være praktisk mulig å gjennomføre, ifølge forfatterne. De stiller seg imidlertid tvilende til studentenes læringsutbytte på grunn av manglende innsikt i hele forsknings- prosessen. Den sistnevnte formen ville ideelt sett ha vært den mest givende for studentene, men samtidig krevende for lærerne, blant annet fordi studenter på dette nivået ikke vil ha den nødven- dige kompetansen. Haara og Jensen (2013) stiller derfor spørsmål ved intensjonen som ligger til grunn for involvering av lavere grads studenter i lærernes FoU-arbeid, om den er praktisk feilslått i sin nåværende form, og om den i stor grad bare vil fortsette å eksistere på intensjonsnivået. Intervju- ene våre med lærerpersonalet peker dessuten på en rekke utfordringer med å involvere studenter i forskningsprosjekter. For eksempel kan studen- tenes manglende forskningskompetanse påvirke kvaliteten på de data som samles inn. Det er også svært arbeidskrevende for personalet å organisere slike prosjekter. Et meningsfullt begrep? Vi spør videre om begreper som «forskning», «forskningsbasert» og «studentenes deltakelse i forskning» gir en god beskrivelse av innholdet i kunnskapen som produseres, undervisningen som gis, og av læringsformene som benyttes. Deler av undervisningen som beskrives som forskningsbasert, er basert på utviklingsarbeid og ikke forskning, definisjonen av utviklingsarbeid er ofte i utakt med internasjonale definisjoner, og formuleringen «studentdeltakelse i forskning» er til dels misvisende for det arbeidet studentene faktisk gjør. Begrepene FoU og FoU-basert utdanning er mer presise og dekkende begreper. Samtidig vet vi at FoU-basert utdanning defineres og realiseres veldig ulikt. Dette fremgår blant annet av gjen- nomgangen av NOKUT-evalueringene av profe- sjonsutdanningene (Lid 2012). Gjennomgangen

23

Bedre Skole nr. 4 ■

2014