Bedre skole nr. 4-2014

fra 2013 kalt «Skriving i norskfaget – revidert læreplan, nye utfordringer?». Denne artikkelen skal undersøke hvorvidt teksttyper på eksamen, snarere enn tradisjonelle sjangre, er formålstjenlig for norskfaget og det studieforberedende studie- programmet. Problematikken rundt teksttyper begrenser seg som nevnt ikke bare til eksamen, da eksamenen er en summativ vurdering av lære- planmål. Av plasshensyn vil artikkelen imidlertid sentreres rundt selve eksamensoppgavene, for så å lede til en generell kommentar om hvor akademisk skriving på videregående trinn er på vei. Det vil også legges vekt på selve sensurprosessen lærerne som var oppnevnt som sensorer i norsk hovedmål, gikk gjennom. Eksamensheftet I eksamensinformasjonen som står først i oppgave- settet, blir det gitt oversikt over tillatte hjelpemid- ler, kildebruk, vedlegg, samt formalia. I boksen som heter «veiledning om vurdering» nederst, blir det referert til en vurderingsveiledning som ligger på Udirs hjemmesider. Oppgavesettet består av to deler, «Del A», og «Del B». Del A er en kortsvarsoppgave hvor elev- ene skal «gjøre kort greie» for noen virkemidler, funksjon og formål med de to vedlagte tekstene: «Betlehem 2005» av Banksy og «SMS fra Gaza» av Mads Gilbert. Begge tekstene må sies å ha førin- ger på at Palestina er offer for israelske overgrep. Elevene blir opplyst om at svaret ikke bør være på mer enn 250 ord. Oppgavekommentaren ber om presist fagspråk og angir at det er valgfritt omman vil bruke begreper fra retorikken. Del B er den klassiske langsvarsoppgaven, hvor elevene kan velge mellom fire ulike oppgaver basert på vedlagte tekster i eksamenssettet. De vedlagte tekstene i tekstheftedelen er: de to tek- stene fra kortsvarsoppgaven; et åpent brev til Jens Stoltenberg fra Marianne Borgen, hentet fra Dag- bladets nettsider; diktet «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen; et innlegg til Aftenpostens «Si;D» av asyl- barnet Erfan (12); en melding til Stortinget kalt «Barn på flukt»; samt Henrik Wergelands «For trykkefriheten». Tekstene har sammenfallende temaer som går på konsepter som frihet, ansvar og

rettigheter. Oppgavesettet gir et førsteinntrykk av å være konstruert slik at elever på ulike nivåer skal kunne svare på minst én av langsvarsoppgavene. Oppgavelyden for de ulike valgene i Del B er som følger (artikkelforfatter tar seg den friheten å markere instruksjonsverbene): 1. « Velg minst tre av tekstene, og g jør greie for hvordan engasjementet kommer til uttrykk. Reflekter over hvilken betydning du mener slike tekster vil ha.» 2. « Tolk og sammenlign «For trykkefriheten» og «Lagnad sa vi». Vurder om disse tekstene er aktuelle i dag.» 3. « Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tema som frihet, likegyldighet og engasjement. Bruk ett eller flere av tekstvedleggene.» Hver av oppgavene har en kursivert kommentar skrevet i blått, som utdyper hva som forventes av eksamenskandidatene. Det bør her bemerkes at formuleringene implisitt fører til stort personfo- kus på elevene, og mindre fokus på teksten. Bare i kommentaren til oppgave 1 i langsvarsdelen, står pronomenet «du» oppført intet mindre enn ti ganger. Dette vil diskuteres nærmere senere i teksten. Kommentaren til oppgave 2 er kortere, og antyder en mer tradisjonell tilnærming til oppgaveløsing. Promomenformuleringene her begrenser seg til instruksjonene «du skal» og «du bør». Oppgave 2 kan altså sies å være mer konsis i de uttalte forventningene til besvarelsen. Kom- mentaren til oppgave 3 starter med at «Denne oppgaven åpner for ulike løsninger». Her gjentas pronomenet «du» åtte ganger, og instruksjonene veksler mellom variantene «du kan», «du vil», «du skal», «du utformer», «du bruker», «du strukturerer» og «du velger». Det kan argumen- teres for at det er en mangel på klarhet i forvent- ningene i oppgave 3. I den fjerde og siste oppgaven går «du» igjen fire ganger i formuleringene: «Du 4. « Sammenlign de tre tekstene 2 . Bruk begreper fra retorikken.»

47

Bedre Skole nr. 4 ■

2014