Bedre skole nr. 4-2014

skal», «du kan», «du vil». Flere studier av nor- ske elevers skriving, blant annet den omfattende KAL-studien 3 , antyder at mange elever sliter med å skrive objektive saktekster. I lys av dette er det verdt å sette spørsmålstegn ved den implisitte invitasjonen til subjektivitet som kan spores i de fleste oppgavene. Det er ingen referanse til begrepet sjanger, verken i oppgaveheftet eller sensorveiledningen 4 . Det eneste unntaket er at det i oppgave 3 står i kommentaren at kandidaten « skal bruke kunn- skap om sjangrer (...) når du utformer teksten din (...)». Det er imidlertid uklart om dette gjelder selve eksamensbesvarelsesteksten eller generell kunnskap om de vedlagte tekstene. Sensur Utdanningsdirektoratets sensorveiledning til eksamen i norsk hovedmål V14 er et dokument med fire sider tekst. Den første siden har tittelen «Sluttvurdering i Kunnskapsløftet» og innehol- der blant annet følgende felles kommentar til alle oppgavene: Som sensor skal du vurdere den samla kom- petansen eksaminanden viser i svaret. Det er viktig å vere merksam på at eit konkret oppgåvesvar kan vise kompetanse innanfor fleire kompetansemål. På den andre sida skal eksaminandane svare på oppgåva, som ikkje nødvendigvis spør etter alt det dei aktuelle kompetansemåla femner om. Oppgåvene kan vere fleirledda. Eksaminan- dane skal svare på alle delane av oppgåva, men sensor skal vere open for at ein kan vekte delane på ulike måtar. Sjå kommentarane til kvar oppgåve. Mange oppgåver gir høve til å velje ulike perspektiv, og eksaminanden skal kunne finne sin eigen innfallsvinkel for å svare på oppgåva. Sensor må vere open for ulike løysingar og synspunkt.

«advokat» på den måten at du skal ha ei positiv vurderarhaldning og sjå etter det eksaminan- den faktisk meistrar. Kjenneteiknmatrisen reflekterer dette ved å leggje vekt på kva eleven kan. (Norsk hovedmål – sensorveiledning 28.5.2014) Kommentaren fra Udir bærer preg av at både eksaminander og sensorer har svært løse rammer å forholde seg til når det gjelder utformingen av besvarelsene. De tre neste sidene i dokumentet er identiske med oppgavesidene i selve eksamens- oppgaven, med unntak av én kort setning til sensor per oppgave i rød skrift. Disse setningene har til hensikt å rettlede sensor til hvilken side av vurderingsskjemaet som skal brukes. Utover nevnte sensorveiledning finnes det også en mer utdypende generell «Eksamensveiledning – om vurdering av eksamenssvar» 5 for norskfaget. Denne er langt mer beskrivende og kunne vært flettet sammen med førstnevnte dokument. Vurderingsskjema Vurderingsskjemaet er et dokument på fire sider bestående av én vurderingsmatrise på hver side. Det er tre hovedkolonner per side hvor kriteri- ene for karakterene 2, 3–4 og 5–6 er oppført. Den første siden går på helheten i oppgaven, samt kortsvarsoppgaven. På denne siden er det tre rekker som kalles «Hovedinntrykk», «Språk og formelle ferdigheter», og «Kortsvar». De tre neste sidene er delt inn i henholdsvis: «Informa- tive, argumenterende og resonnerende tekster», «Analyser tolkninger, sammenligninger», og «Kreative tekster». Sensormøtet Udir arrangerer sensormøter for alle sensorer på norsk hovedmål like i etterkant av eksamenen. Her blir oppgavene gått gjennom av Udirs re- presentanter og eksamensnemnda, samt at det gjennomføres en prøvesensur for alle som deltar, bestående av et knippe anonymiserte autentiske besvarelser. Vurderingen av disse blir til slutt diskutert i plenum. Representanten fra eksa- mensnemda minnet stadig forsamlingen om at

Som sensor skal du vere eksaminanden sin

48

Bedre Skole nr. 4 ■

2014