Bedre skole nr. 4 -2016

Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål

■■ av sølvi lillejord og lotta johansson

En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.

Kan økt fysisk aktivitet i skolen bedre skolens læringsmiljø og elevenes helse og læringsut- bytte? For å kunne svare på dette spørsmålet har Kunnskapssenter for utdanning utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl. 2016). Den brukes som kunnskapsgrunnlag i et prosjekt rettet mot ungdomsskolen som er initiert av Kunnskapsdepartementet og ledes av Utdan- ningsdirektoratet. Her presenteres bakgrunnen for prosjektet og resultatet av den systematiske kunnskapsoversikten. Man anslår, på verdensbasis, at 80 prosent av de unge er for lite fysisk aktive. For mye stillesit- ting bidrar til økt fedme blant barn og ungdom, og stadig mer forskning dokumenterer hvor negativ denne utviklingen er, både samfunnsøkonomisk, for folkehelsen og for den enkeltes opplevelse av livsmestring. At denne globale trenden også gjelder Norge, bekymrer politikerne. Skolen peker seg ut som et sted hvor det er mulig å nå mange barn og unge – og skolens infrastruktur egner seg dessuten for utprøving av tiltak. Utfordringen blir å finne ut hvordan fysisk aktivitet kan bli en na- turlig, integrert del av skoledagen slik at det kan fremme elevenes helse og læring og legge grunn- laget for gode vaner som kan vare hele livet.

risikofaktor på lik linje med røyking, høyt blod- trykk og høyt kolesterol. Tendensen til mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet ser ut til å øke, noe som for den enkelte både kan gi dårli- gere fysisk og psykisk helse, og dermed svekket livskvalitet. Samtidig som fysisk inaktivitet kan gi en lang rekke problemer, viser forskning at fysisk aktivitet også forhindrer utvikling av ulike lidelser. Fysisk aktivitet ser med andre ord ut til å virke både proaktivt og reaktivt. Hittil har mye forskning på området vært rettet mot voksne, og noen studier har undersøkt barn, men det har vært svært liten oppmerksomhet om ungdom. Det er et paradoks når man tar i betraktning at det er i ungdomstiden deltakelse i organisert idrett avtar, og at det er i denne perioden de fleste legger seg til vaner som de beholder resten av livet. Gode og sunne livsvaner etableres i ungdomstiden. Også på dette området ser det altså ut som om tidlig innsats har betydning for et vellykket resultat. En slik situasjonsbeskrivelse får politikerne til å rette sin oppmerksomhet mot skolen, hvor barn og unge tilbringer store deler av dagen. Politikerne ønsker å vite om det er mulig å få mer fysisk ak- tivitet inn i skolen – og om det beste er å innføre flere timer kroppsøving, innrette undervisningen i kroppsøving på en annen måte, integrere fysisk aktivitet i friminuttene – eller i undervisningen i andre fag enn kroppsøving. De siste tiårene har det

Inaktivitet som globalt helseproblem Fysisk inaktivitet betraktes nå som en helsemessig

11

Bedre Skole nr. 4 ■

2016