Bedre skole nr. 4 -2016

blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å ha fått bukt med problemene. Ettersom politiker- ne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert, trenger de kunnskap både fra forskning og erfa- ring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser det er enighet om fungerer best – samtidig som de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn ved god praksis. Hva som er gjort de siste 10–15 årene Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge , ble fulgt opp i regjeringens Hand- lingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 Sammen for fysisk aktivitet, som varslet en nasjonal mo- bilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for livslang læring drøftes hvordan institusjonalisert utdanning kan bidra til å redusere sosiale helsefor- skjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter , som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Meldingen understreker at skolen, innenfor ram- men av gjeldende lovverk og læreplaner, har både handlingsrom og mulighet til å legge til rette for økt fysisk aktivitet. Også i NOU 2014: 7 Elevers læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag , og NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse , påpekes sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil, fysisk og psykisk helse og læring og mestring. Siden årtusenskiftet har altså fysisk aktivitet hatt stor politisk oppmerksomhet i Norge. I mel- dingene og utredningene flettes to argumenter sammen: Betydningen av fysisk aktivitet og betyd- ningen av at skolene gjør en innsats for å få barn og unge til å bli mer aktive. I et nytt initiativ er målet nettopp å finne ut hvordan skolene kan legge til rette for at elevene skal bli mer aktive. Et nytt initiativ For å få mest mulig kunnskap om effekten av fysisk aktivitet på barn og unges helse og læringsutbytte har Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innledet et

samarbeid om et stort anlagt prosjekt hvor den overordnede ambisjonen er å bedre ungdoms- skoleelevers skolehverdag. Arbeidet er forankret i regjeringsplattformen, som ble fremforhandlet på Sundvolden hotell i 2013 1 . Der står det at regjerin- gen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dessuten skal regjerin- gen legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold. Initiativet er godt forankret i stortingsmeldin- ger, forskningsrapporter, utredninger, NOU’er og handlingsplaner fra de siste 10-15 årene. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har stor betydning for befolkningens helse og trivsel, og de siste årene har det vært mange store forsk- ningsprosjekter i Skandinavia. Blant de største norske intervensjonene de seneste årene finner man for eksempel prosjekter som Barn, bevegelse og oppvekst (BBO) (Mjaavatn & Gundersen 2005) og HEIA-prosjektet (Promoting healthy weight among school children) (Grydland 2013), som viser at økt fysisk aktivitet har positiv innvirkning på motoriske ferdigheter og på ulike variabler av fysisk helse blant visse grupper. ASK-prosjektet (Active Smarter Kids) (Resaland 2015) er nylig avsluttet, og i begynnelsen av 2015 ble HOPP- prosjektet (Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune) 2 utformet, inspirert av ASK, men som en longitudinell intervensjon. Rundt om i landet foregår det akkurat nå mange satsinger som på ulike måter skal forbedre norske elevers helse og læringsmiljø, for eksempel i Kragerø kommune og Drammen kommune. Det nye initiativet, som Utdanningsdirektoratet har ansvar for å koordinere, ser imidlertid ut å bli det mest omfattende til nå, i antall deltakere. Alle store satsinger trenger et godt kunnskapsgrunnlag. Mens Kunnskapssenter for utdanning ble bedt om å oppsummere tilgjengelig forskning, har Senter

fakta : Korrelasjonsstudie

Korrelasjon betyr at det er en statistisk sammenheng mellom to variabler, noe som gjør at man kan underbygge en årsakshypo- tese, men ikke påvise årsak-virkningssammenheng (kausalitet) mellom variablene.

12

Bedre Skole nr. 4 ■

2016