Bedre skole nr. 4 -2016

Hvordan yrkesretting og relevans praktiseres i fellesfagene

■■ av anne sigrid haugset og morten stene

En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.

• Skoleledelsen og organiseringen av lærernes hverdag og arbeidssituasjon har stor betydning. • Det er likevel læreren som til syvende og sist «står med handa på roret» og skal yrkesrette. Både skoleledelsen, timeplanen, opplevelsen av elevene behov, forholdet til eget og andres fag, didaktiske ferdigheter og føringer i lære- planer påvirker resultatet. Det er krevende å lære av internasjonal forskning når det gjelder yrkesretting. Dette er både fordi «yrkesretting» er et norsk begrep tilpasset måten vi har organisert yrkesfagopplæringen på, og fordi enhver tilpasning av undervisning skjer i en bestemt politisk og institusjonell kontekst som sjelden er lik fra land til land. I Norge har yrkesfag- lig videregående opplæring flere mer eller mindre uttalte mål: Yrkesfagopplæringen skal sørge for faglært, konkurransedyktig arbeidskraft til en rekke yrker i mange sektorer og bransjer. Samti- dig skal den skolebaserte delen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene også gi elevene mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning uten tids- tap, ved å ta påbyggingsåret etter vg2. Å redusere frafall og få størst mulig andel av ungdomskullene gjennom videregående opplæring er et mål for hele utdanningssystemet. Likevel – siden elevene

Trøndelag Forskning og Utvikling og NTNU Sam- funnsforskning har gjort en utredning og analyse av hvordan yrkesretting praktiseres i norske vide- regående skoler i perioden 2012-2014. Oppdraget fikk vi fra Kunnskapsdepartementet, og funn og kunnskap fra prosjektet er aktivt tatt i bruk i for- bindelse med utvikling og gjennomføring av det nasjonale prosjektet Fellesfag–Yrkesretting–Rele- vans (FYR). (FYR-prosjektet er beskrevet i denne utgaven av Bedre Skole (Christiansen og Fjeld 2016). Utredningen vår var likevel ikke direkte knyttet til FYR, men besto i å lage en kunnskaps- status om faktisk praktisering av yrkesretting og relevans i fellesfagene. Tidligere forskning om yrkesretting Da vi startet dette arbeidet med å se på tidligere forskning om yrkesretting og relevans i fellesfa- gene, fant vi relativt lite materiale (Stene, Haugset og Iversen 2014). Mye av det som fantes av norsk forskning, var dessuten casestudier og arbeider av mer teoribyggende karakter, som ga liten oversikt over praktisering av yrkesretting i nasjonal sam- menheng. Men en del fellestrekk gikk igjen på tvers av studier, rapporter, bøker og artikler: • Yrkesretting er et begrep som forstås og prak- tiseres på flere ulike måter.

27

Bedre Skole nr. 4 ■

2016