Bedre skole nr. 4 -2016

TEMA YRKESRETTING

Yrkesretting – mangfoldig praksis med flere mål

gjennom søking sorterer seg selv mellom studie- forberedende fag og yrkesfag etter karakterer fra grunnskolen, bærer yrkesfagopplæringen også hovedtyngden av ansvaret for dette målet. Må- lene i dette «måltriangelet» er ikke nødvendigvis inkompatible, men det er likevel vanskelig å opti- malisere undervisningen mot hvert enkelt av dem uten at det går på bekostning av minst ett av de to andre. Dette er det pedagogiske dilemmaet blant andre fellesfaglæreren står overfor i sitt daglige virke, og som yrkesrettingen også skal plasseres inn i. Slik valgte vi å gjøre det Vi brukte kunnskapen fra litteraturgjennomgan- gen som utgangspunkt for empiriske studier ved norske videregående skoler. Vi valgte en under- søkelsesmodell som så på helheten og samspillet mellom skoleledelse, fellesfag- og yrkesfaglæ- rere og elever og på yrkesrettingens plass i dette (Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene 2014). Et alternativ ville vært å konsentrere seg om fellesfaglæreren og hans/ hennes møte med elevene, men fra tidligere forskning ble det klart at samspillet og spesielt skoleledelsens tilrettelegging var viktig. Dermed fikk prosjektet mer karakter av et «oversiktsbilde» enn et «dypdykk» i de enkelte delene av systemet rundt yrkesrettingen. I ettertid angrer vi på at en viktig gruppe, yrkesfaglærerne, ikke har kom- met direkte til orde i undersøkelsen. Dette er en svakhet ved materialet, som blant annet skyldtes begrensede ressurser i prosjektet. Detaljer rundt metode, datainnsamling og analyser kan leses i rapporter som er tilgjenge- lige på nettstedene www.tfou.no og www.sam- forsk.no (Iversen et. al 2014; Haugset, Iversen, Nossum, Martinsen, Stene og Wendelborg 2014; Haugset, Iversen, Nossum og Wendelborg 2014; Wendelborg, Røe og Martinsen 2014). Kort fortalt involverte undersøkelsen vår samtlige rektorer ved skoler som har yrkesfaglige programmer (262 svar), et utvalg fellesfaglærere i henholdsvis mate- matikk og engelsk (81 svar) og elever (519 svar) ved 13 videregående skoler med yrkesfag samt elever (68) og lærere (6) i samspill gjennom observasjon av 32 timer undervisning ved to ulike skoler og fire ulike utdanningsprogram.

Undersøkelsen vår bekreftet at «yrkesretting» er et romslig begrep som rommer flere typer praksis. Mest utbredt er ulike pedagogiske grep som fel- lesfaglæreren kan gjøre innenfor rammene av sine egne timer og sitt eget klasserom – uten alt for omfattende samarbeid med programfaglærerne. Rundt 65 prosent av fellesfaglærerne forsøker å gjøre sammenhengen med yrkesfagene tydelig for elevene når de formidler stoffet, og forklarer hvordan fellesfaget kan brukes i programfag og yrker. Omtrent halvparten bruker ofte eksempler fra yrkesfagene i undervisningen sin, og velger ord og uttrykk som er kjente fra programfaget. Det er også relativt vanlig å la elevoppgavene i fellesfa- get være rettet mot elevenes framtidige yrke eller programfagene deres. La oss kalle denne mest vanlige formen for yrkesretting for demonstrasjon av yrkesrelevans . I den sparsomme forskningslitteraturen som finnes om emnet, og spesielt den delen som har opphav i forskningsmiljøet rundt yrkesfaglærer- utdanningen, beskrives en annen og mer dyptgri- pende form for yrkesretting. Her søker en å bygge ned skillene mellom programfag og fellesfag, gjennom tett samarbeid og integrering. Dette er naturlig nok en arbeidsform som setter større krav til tett samarbeid, samplanlegging av undervis- ning og ikke minst kjennskap til hverandres fag på tvers av skillet «fellesfag-programfag». En av fire fellesfaglærere i undersøkelsen vår legger opp undervisningen med utgangspunkt i planer for elevenes programfag, slik at det kobler sammen relevante emner i tid. 17 prosent gjennomfører ofte prosjekter i samarbeid med programfaglærerne, mens rundt en av ti fellesfaglærere ofte flytter un- dervisningen til programfagets arbeidsrom eller foretar vurderinger (karaktersetting) med basis i tverrfaglige prosjekter. Denne integreringen med programfagene er altså klart mindre vanlig enn demonstrasjon av yrkesrelevans. Et annet interessant funn er at 72 prosent av fellesfaglærerne svarer at de bruker andre arbeids- måter i yrkesfaglige klasser enn på studieforbere- dende. Likevel er det bare én av fem som svarer at de benytter arbeidsmåter som er kjent for eleven fra programfagene. Når vi tolker dette funnet i lys

28

Bedre Skole nr. 4 ■

2016