Bedre skole nr. 4 -2016

TEMA YRKESRETTING

Effekter: relevans, mestring og læreregenskaper

programmer. Best tilrettelegging er det ved skoler med høy andel yrkesfagelever som ligger i kommu- ner med høy andel sysselsetting i privat næringsliv. Fordi store skoler har lettere for å få til program- homogene klasser, kommer også disse skolene litt bedre ut. Vi finner ingen effekt av denne tilret- teleggingen på elevenes læringsutbytte i form av snittkarakterer for yrkesfagelevene ved skolen. En litt større andel elever ved utdanningspro- grammene elektrofag, bygg og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon fullfører utdan- ningen sin ved skoler der ledelsen legger godt til rette for yrkesretting av fellesfagene. Vi finner ingen slik sammenheng for helse og oppvekstfag, restaurant- og matfag (de øvrige fire yrkesfaglige programmene er ikke undersøkt). Dette kan tyde på at når rektor legger godt til rette for yrkesret- ting, så er dette positivt for gjennomføringen på de mest «klassiske» yrkesfaglige programmene. Litt forenklet kan en kanskje hevde at disse fagene kjennetegnes av at høy andel elever søker seg ut som lærlinger, at fagarbeideren har en tydelig og synlig plass i bransjen og av at de har eksistert som lærefag over lang tid. Det er viktig å merke seg at vi her ser på tall på svært aggregert nivå, og at det kan skjule seg mye bak gjennomsnittstallene for gjennomføringsandel på skolenivå. Det skjer mye langs denne «effekt- løypa» fra rektor via lærerkollegiet og klassene til det endelige resultatet i form av læringsutbytte og gjennomføring for de ulike elevene. At rektors tilrettelegging for yrkesretting har betydning for lærernes arbeidssituasjon og mulighet for å for eksempel samplanlegge yrkesrettet undervisning, er det liten grunn til å tvile på. En av fem lærere oppgir at manglende tilrettelegging hemmer deres yrkesretting. Men selv med god lederstøtte, for- nuftig timeplanlegging og rikelig med felles møte- tid står læreren i flere dilemma som påvirker valget om å yrkesrette eller ikke. Klasseromstudien tyder blant annet på at elever kan være svært eksamens- fokuserte og lite interessert i yrkesretting, som de oppfatter som en «eksamensbrems». På enkelte utdanningsprogrammer ser bare en liten andel for seg en framtid i yrket, og da er kanskje ikke innretting av fellesfagene mot yrket en god kilde til relevans. Funn i undersøkelsen vår tyder på at fellesfaglærerne tar hensyn også til dette.

Hvis lærerens yrkesrettingsanstrengelser skal ha effekt på motivasjon og gjennomføring, så må den føre til at fellesfaget og undervisningen gjøres mer relevant for eleven. Svarene fra 521 elever viser at yrkesretting som ikke gir opplevd relevans, virker negativt både på elevens holdning til skolen og på elevens planer om å gjennomføre skolegangen. Derimot var effekten positiv dersom yrkesrettingen bidro til opplevelse av at fellesfaget var relevant for eleven. Relevans bidro i tillegg til at elevens opplevelse av mestring økte, noe som også virket positivt på planer om gjennomføring (Martinsen 2014). Observasjoner som NTNU Samfunnsforskning (Wendelborg, Røe og Martinsen 2014) gjorde i klasserommene, ga oss mer forståelse for meka- nismene bak dette. For det første fortalte både lærere og elever i intervjuene at eksamen og karakterer også var viktig for elevene. Yrkesret- ting kunne i enkelte kontekster oppleves som en «eksamensbrems», og dermed noe både elever og lærer ønsket å unngå. Elevene ønsket den un- dervisningen som maksimerte sjansene deres for å lykkes på eksamen i fellesfag, blant annet for å kunne søke høyere utdanning. For det andre spilte lærerens personlige og pedagogiske egenskaper en viktig rolle – noe som neppe kommer som en overraskelse på noen i skolesektoren. I klasserom- met ble det klart at lærerne som kommuniserte godt med yrkesfagelevene, som utøvde en god, tydelig og trygg klasseledelse, hadde stor faglig trygghet og god kontakt med elevene, også lyktes best med yrkesretting. Et paradoks var imidlertid at disse lærerne så ut til å lykkes godt også uten eller med sparsom innsikt i yrket og yrkesretting. For lærere som slet med å lede klassen på en trygg og god måte, ble «vondt verre» av at de i tillegg ble pålagt å yrkesrette undervisningen. De ble enda mer ukomfortable i situasjonen, fordi de i tillegg måtte begi seg ut i yrker og programfag som de ikke behersket. Yrkesrettingsforsøkene deres ble lett oppfattet som «kunstige» av elevene. Yrkesretting gjorde altså «de beste enda bedre», mens pålegg om å yrkesrette undervisningen ikke syntes å gi usikre, utrygge lærere ekstra støtte i undervisningssituasjonen. Skolelederne synes

30

Bedre Skole nr. 4 ■

2016