Bedre skole nr. 4 -2016

av det vi så og opplevde i klasserommene (Wen- delborg, Røe og Martinsen 2014), aner vi at det i stedet dreier seg om en type nivå- og individ- tilpassing av undervisningen. Læreren må jobbe annerledes, fordi «strekken i laget» i klasserom- met er større på en del yrkesfaglige programmer. Klasseromstudien som NTNU Samfunnsforskning gjorde, viste at enkelte lærere kommer svært langt i å gjøre undervisningen relevant for elevene på denne måten, selv med veldig lite yrkesretting. Å gjøre undervisningen relevant for eleven er selvsagt målet – også for yrkesrettingen. Derfor mener vi det er relevant å også ta med generelle nivåtilpassede arbeidsmåter når vi diskuterer typer av yrkesretting. Fellesfaglærene i vår undersøkelse følte seg sterkt forpliktet på læreplanene for faget sitt, og til å undervise slik at elevene ville klare seg best mulig på eksamen. Dette var, sammen med lite tid til samarbeid og planlegging, den største hindrin- gen for yrkesretting hos fellesfaglærerne. Mange var også opptatt av at fellesfagene har en egen- verdi, frikoblet fra elevenes programfag. En av tre mente at yrkesretting kan gjøre at viktig innhold ikke får plass i fellesfaget, eller at deler av felles- faget er vanskelig å tilpasse programfagene. Sam- tidig reiser enkelte lærere en slags systemkritikk i kommentarfeltene til spørsmålene, ved å peke på at læreplanene i fellesfag burde vært tilpasset hvert programfag og yrke. Noen går så langt som å ta til orde for at fellesfagene på yrkesfag først og fremst burde vært et redskapsfag for yrkesfaget . Vi kan nå se tilbake på «måltriangelet» for norsk yrkesfaglig opplæring som vi skisserte innledningsvis og vurdere disse fire formene for yrkesretting og tilpassing av undervisningen opp imot de tre målene. De fire yrkesrettingstypene vi beskriver, bygger i ulik grad opp under de tre målene. Triangelet gir oss dermed en slags flate å drøfte yrkesrettingspraksis mot, og se det i rela- sjon til hva en søker å oppnå for denne eleven, i denne klassen, ved denne skolen eller i dette fylket. Vi har anslagsvis plassert de fire yrkesret- tingstypene i dette planet i figur 1. Figuren gir imidlertid mer et bidrag til videre diskusjon av dette, enn et entydig svar på det.

Inkludere lavt presterende elever

Nivåtilpassede arbeidsmåter

Fellesfag som redskapsfag

Demonstrasjon av yrkesrelevans

Integrering med programfag

Sikre mulighet til høyere utdanning

Møte arbeidslivets kompetansekrav

Figur 1: De fire yrkesrettingsstrategiene vi fant i prosjektet, plassert inn i «mål- triangelet» for yrkesfagopplæringen. Hentet fra Iversen et al. 2014, side 118. Figuren illustrerer at de ulike yrkesrettingstypene i ulik grad støtter opp om de mer grunnleggende målene for yrkesfaglig utdanning: Nivåtilpassede arbeidsmåter er spesielt rettet mot elever med svake skoleprestasjoner, men forbereder i mindre grad til arbeidslivet. Å integrere fellesfag og programfag skaper en lærings- og arbeidssituasjon som likner det eleven vil møte som fagarbeider, men kan gjøre at ikke yrkesrelevant innhold i fellesfaget «forsvinner» slik at grunnlaget for høyere utdanning blir dårligere. Demonstrasjon av yrkesrelevans lar fellesfaget sitte «i førersetet», noe som letter tilpassing til påbyggingsår og høyere utdanning. Samtidig trenes elevene mindre i praktisk bruk av fellesfagkunnskapen i yrket. Det er selvsagt diskutabelt hvor i figuren de ulike yrkesrettingstypene plasseres, men figuren er i hovedsak ment som en konseptuell bakgrunn å diskutere deres styrker og svakheter opp mot.

Ledelsens tilrettelegging – har den effekter? I dette prosjektet har vi definert skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting til å være: • støtte og oppmerksomhet fra ledelsen til yrkesrettingspraksis • at fellesfaglærer og programfaglærer har tid/ mulighet for å treffes og samarbeide • at fellesfaglærer får mulighet til å bygge kunnskap om yrker/programfag over tid • at fellesfagklassene er programhomogene (har elever fra samme utdanningsprogram)

Svarene fra rektorene tyder på stor variasjon i disse forholdene ved skoler med yrkesfaglige

29

Bedre Skole nr. 4 ■

2016