Bedre skole nr. 4 -2016

også i stor grad å være klar over at det kreves et godt og bredt didaktisk repertoar og personlig egnethet i fellesfagundervisningen på yrkesfag. 90 prosent av rektorene svarer at det å få lærere med de rette personlige og pedagogiske egenskapene til fellesfagundervisningen er viktig eller svært viktig når timeplanene settes opp. «Rett person på rett plass» ble av skoleledelsen vurdert som viktigere enn både programhomogene klasser og kontinuitet for fellesfaglærer (å undervise på samme programområde flere år på rad). Oppsummering Utredningen har vist oss at de fleste lærere møter fellesfagklasser med et annet repertoar av arbeids- metoder enn de tar i bruk i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting av fellesfag praktiseres på mange ulike måter. Den vanligste praksisen er en viss tilpassing av fellesfagene gjennom demon- strasjon av yrkesrelevans. Det er lenger mellom mer samarbeidskrevende integrering mellom fellesfag og programfag. Opplevelsen av å være i klemme mellom kravene fra læreplaner og ek- samen og kravene om yrkesretting er sterk hos mange fellesfaglærere. Det som vil sikre et best mulig utgangspunkt for påbyggingsår og videre studier, vil ikke nødvendigvis være optimalt for å styrke framtidens håndverker eller å få så mange som mulig gjennom utdanningen. Dette har vi il- lustrert gjennommåltriangelet i figur 1, og de ulike yrkesrettingsstrategiene plassert i dette planet. Skoleledelsen kan uten tvil bremse yrkesret- tingsforsøk gjennommåten timeplaner legges og arbeidsoppgaver fordeles. For hver femte lærer er dette et betydelig hinder for yrkesretting. Men selv ved godt tilrettelagte skoler er det ikke gitt at alle elever får yrkesrettet fellesfagundervisning. På skolenivået finner vi at når skoleledelsen er opptatt av og legger til rette for yrkesretting, øker gjen- nomføringen ved noen yrkesfaglige programmer. I klasserommet ser vi at også elevene er opptatt av at ikke yrkesretting må hindre mulighetene deres til gode eksamensresultater, spesielt om eleven har tenkt seg en akademisk karriere. Yrkesretting som ikke virker, det vil si som ikke gjør undervisningen og faget mer relevant for elev- en, er negativt for gjennomføring. Lærerens egen- skaper spiller tydelig sammen med hvor relevant

han eller hun greier å gjøre undervisningen. Trygge og gode klasseledere oppnådde gode resultater også uten å yrkesrette, men ble enda bedre med yrkes- rettet undervisning. Krav om yrkesretting gjorde imidlertid situasjonen enda verre for lærere som i utgangspunktet ikke trivdes i fellesfagklasserommet.

litteratur Haugset, A.S., Iversen, J.M.V, Nossum, G. & Wendelborg, C. (2014). Sko- leledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Haugset, A.S., Iversen, J.M.V. Nossum, G., Martinsen, A., Stene, M., & Wendelborg, C. (2014). Fellesfaglærere og vg1 – elevers opplevelse av yrkes- retting og relevans i fellesfagene . Arbeidsnotat 2014:17. Steinkjer: Trøndelag Forskning og utvikling AS. Iversen, J.M.V., Haugset, A.S., Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe, M., Nossum, G. & Stene, M. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Ho- vedrapport med sammenstilling og analyser. TFoU-rapport 2014:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. christiansen, L.L. & Fjeld, S.E. (2016). FYR-samarbeid for bedre læring på yrkesfag. Artikkel i Bedre Skole nr. 4 (denne utgaven). Martinsen, A. (2014). En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever på yrkesfag – et tiltak for å bremse frafallsutviklingen? Masteroppgave i spesial- pedagogikk – en kvantitativ oppgave. Trondheim: Pedagogisk institutt, NTNU. Stene, M., Haugset, A.S. & Iversen, J.M.V. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. TFoU-rapport 2014:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Wendelborg, C., Røe, M. & Martinsen, A. (2014). Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpassing av fellesfag ved yrkesfaglige studie- program. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Anne Sigrid Haugset er sosiolog og forsker III/ forskningsformidler ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Hun har vært en sentral medarbeider i utredningen av yrkesretting og relevans i fellesfa- gene, og har i tillegg deltatt i en rekke utredninger innen videregående opplæring (spesielt landbruk/ naturbruk) og oppvekstsektoren for øvrig. Haugset har vært en etterspurt foredragsholder innen temaet yrkesretting i kjølvannet av yrkesrettingsutredningen. E-post: anne.s.haugset@tfou.no. Morten Stene er siviløkonom HAE og forsker II/ forskningsformidler ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Han hadde hovedansvar for litteratur- studien som lå til grunn for utredningen om yrkesret- ting og relevans i norske videregående skoler. Stene er en erfaren utreder og forsker ved Trøndelag forsk- ning og Utvikling, i tillegg til at han har lang fartstid og fortsatt jobber som lærer (førsteamanuensis) ved Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord- Trøndelag) i Steinkjer. E-post: morten.stene@tfou.no

31

Bedre Skole nr. 4 ■

2016