Bedre skole nr. 4 -2016

Illustrasjon: fotolia.com

Men til sjuende og sist er det læreren som undervi- ser, som står for gjennomføringen. For læreren blir det en utfordring å omsette de politisk korrekte idealene til «vanlig» undervisning (Iversen mfl., 2014). Vi ser det dermed som en utfordring å for- berede akademisk utdannede studenter til å jobbe som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram, både for at de skal kunne gi relevant og yrkesrettet undervisning og for at studentene skal bli trygge i en for dem ukjent setting. Videre antyder forskning at lærerstudenter opplever praksisfeltet som den viktigste lærings- arenaen for å bli en god lærer (Dyrnes, Johansen, og Jónsdóttir, 2015; Solstad, 2013). Det ble derfor naturlig å innlede et samarbeid med Halden vi- deregående skole – og flytte deler av undervis- ningen i naturfagdidaktikk: ut fra høgskolen og inn i verksted og klasserom. I det følgende skal vi beskrive hva vi, studentene og elevene gjorde,

hva som fungerte og hva vi tenker bør endres neste gang vi gjennomfører opplegget.

Forflyttet undervisning for PPU-studenter Fordi PPU-studiet ved Høgskolen i Østfold er samlingsbasert, ble opplegget på Halden videregå- ende skole lagt over to samlinger med fem ukers mellomrom, to dager totalt. I tillegg var det to halve dager inne på høgskolen der studentene og naturfagdidaktiker planla så godt de kunne. Den første dagen på bygg- og anleggsteknikk var stu- dentene til stede fra morgenen av, spiste frokost og pratet med elevene. De var i verkstedet sammen med elevene store deler av dagen, men det var også tid til å få omvisning av en lærer. Elevene ved bygg- og anleggsteknikk tok velvillig imot studen- tene, svarte på spørsmål og de veiledet studenter som ville «hjelpe til». På slutten av dagen hadde studentene og naturfagdidaktiker en samtale om

33

Bedre Skole nr. 4 ■

2016