Bedre skole nr. 4 -2016

TEMA YRKESRETTING

det studentene observerte og om relevante ram- mefaktorer for å kunne planlegge undervisnings- opplegget. Temaet var avfallshåndtering. I mel- lomperioden leste studentene seg opp på tema, og de hadde noe samarbeid over nett. Det varierte hvor mye studentene var «på» i mellomperioden – det var mange andre oppgaver som skulle gjøres. Dagen før undervisningen møttes studentene og naturfagdidaktiker, og undervisningen om avfalls- håndtering ble planlagt mer detaljert. Undervisningsdagen kom, og studentene gjen- nomførte undervisningen i klasserommet, stort sett etter den planen de hadde. Elevene deltok i opplegget, men de hadde nok ikke samme spen- sten i stegene som de hadde når de var i verkste- det. På spørsmål etterpå syntes elevene det var ok å bli undervist av studentene, og de mente dette burde gjentas neste år. På slutten av dagen hadde fagleder, en annen lærer, studentene og naturfagdidaktiker en evalueringssamtale. I denne samtalen var temaet hva som hadde fungert og hva som kunne forbedres. Betraktninger i etterkant Vi opplevde dette opplegget som nyttig av mange grunner. For det første er det viktig med samarbeid mellom skole og lærerutdanning, ikke bare i form av tradisjonelle praksisperioder, men også i form av forflyttet undervisning. For lærerstudenter er det å tørrtrene på å lage en plan for undervisning i naturfag for yrkesfagelever ikke nok, planen skal tåle «syretesten» som virkelige yrkesfagelever re- presenterer. I evalueringssamtalen var studentene enige om at det hadde vært bra å gjøre dette fordi det ga realistiske erfaringer – i trygge omgivelser. Særlig var dette viktig fordi ikke alle studentene hadde erfaring med å undervise på yrkesfag. Opp- legget ga studentene mulighet til å vurdere hva som gir passende vanskelighetsgrad og nok utfordring, samtidig som planen er realistisk med hensyn til tid og ressurser. Dette krever mye av studentene fordi deres læringssituasjon blir kompleks, det er ikke bare å «levere en oppgave». Dermed stilles det større krav til planlegging og refleksjon. For det andre gir forflyttet undervisning også økt kompleksitet for fagdidaktiker som skal være veileder og diskusjonspartner uten å kunne ha kontroll over situasjonen. For en fagdidaktiker er

det å være med i «virkelig» undervisning også vik- tig for å få innsikt i hva som foregår både i verksted og i klasserom på yrkesfag. For det tredje er dette viktig for en faglærer i den videregående skolen fordi man får reflektert over egne undervisningsmetoder opp imot andre me- toder og tenkning fra studenter som straks er klar for læreryrket. I tillegg får faglæreren en mulighet til å drøfte og dele sine egne erfaringer, og det kan sette i gang refleksjon over hvordan undervisning gjennomføres og hva den omhandler. Dette kan igjen føre til endringer i praksisen til faglærer. Elevene på bygg- og anleggsteknikk mente vi burde gjenta opplegget for neste års elever – og det tenker vi å gjøre, men med noen endringer. I artikkelen «Skoleverkstedet som frigjørende handlingsrom» av Lars Gjelstad (2015) diskute- rer han hvordan arbeidet på verkstedet har noen fellestrekk med Freires frigjørende pedagogikk. Dette kan danne et bakteppe for å diskutere felles- faget naturfag og hvilke endringer som kan være aktuelle i vårt opplegg. Å ta (deler av) yrkeskultu- ren inn i klasserommet kan være med på å skape større grad av sammenheng og yrkesretting. Det er i hovedsak fire poeng vi vil framheve: Å ta utgangspunkt i elevenes praksis I undervisningen kunne elevenes erfaringer med søppelhåndtering både fra verkstedet og hjemme- livet vært brukt mer aktivt som et utgangspunkt. Formulert på en annen måte: gjøre et aktivt brudd med myten om at faget må formidles fra lærer til elev. Ved å bruke erfaringer fra verkstedet, kan elevene bidra med kunnskap og ferdigheter som studentene ikke har. Dette betyr å starte i elev- enes praksis og så «henge på» teorien. Men både handlinger og teori må motiveres – hvorfor skal vi gjøre og lære om dette (avfallshåndtering)? Elev- ene får dermed større mulighet til å ta bevisste valg både som elev, sommedlem av et yrkeskollektiv/ lokalsamfunn og som nasjonal og global borger. Arbeide med reelle problemer I det opplegget som ble gjennomført, skulle elevene sortere virkelig søppel (hovedsakelig husholdnings- avfall) gruppevis, mens bygningsavfall ble sortert ut fra bilder av ulike gjenstander. De fikk dermed mulighet til å g jøre noe samtidig som de kunne

34

Bedre Skole nr. 4 ■

2016