Bedre skole nr. 4 -2016

bevege seg i rommet. Sett i ettertid kunne en kan- skje jobbet mer med å få gruppene til å jobbe med reelle problem (virkelig søppel og ikke bare bilder av bygningsavfall) og som et reelt arbeidslag. Ved å la de etablerte arbeidslagene fra verkstedet jobbe som et kollektiv også i naturfagundervisningen, kan elevene antagelig lettere overføre kunnskap og ar- beidsmåter mellom naturfag og programfag. For eksempel: ved å finne ut hvilke materialer avfallet besto av, ville også elevene ha mulighet til å gjøre gjenvinningskjedene mer synlige. Gi slipp på kontroll Noe av det som er vanskelig som lærerstudent er å øve på å gi fra seg (noe) kontroll, og dermed gi elevene større grad av kontroll og mulighet til selvstendighet. Fokuset på at det er et undervis- ningsopplegg som skal gjennomføres innenfor tidsramma (det er så mange mål og så lite tid), kan føre til at opplegget blir for lærerstyrt. I ettertid ser vi at vi nok både kunne støttet og utfordret stu- dentene til å avgi noe av kontrollen, for eksempel ved å la elever ha mer autoritet gjennom større ansvar for å finne informasjon og løsninger. Studentene må være med i verkstedet Gjennom å anerkjenne yrkesfagenes kunnskaps- og læringsformer er det antakelig lettere for kommende lærere i fellesfaget naturfag å komme elevene i møte, men det krever at lærerstudentene får innblikk i hva slags kunnskap det arbeides med innenfor yrkesfa- gene. Derfor er det svært viktig å beholde den ene dagen der studentene er i verkstedet og har anled- ning til å delta i elevenes arbeid. Men vi tenker nok at denne dagen bør utvides med at programfaglæ- rere på skolen snakker med studentene om hva som er kunnskap og læring på bygg- og anleggsteknikk. Læreplanen i naturfag åpner for at utforskende arbeid kan være en del av undervisningen, der det som utforskes er reelle og elevinitierte problem knyttet til naturfenomen, yrke eller samfunnsliv (Thorsheim, Kolstø, & Andresen, 2016). Utfor- skende arbeid ser for oss ut til å være en måte å undervise og lære på der det er likhetstrekk mel- lom naturfag og yrkesfag. Hva som regnes som produksjon og formidling av kunnskap, er det nok imidlertid noe ulike tradi- sjoner for i naturfag og bygg- og anleggsfag. Det blir

dermed viktig å få elevene til å bli oppmerksomme på både likheter og forskjeller mellom fagene. Det er også å håpe at studentene er seg bevisst at ulike yrkesfag har ulike kunnskapskulturer, og at det er enklere å yrkesrette naturfag på noen utdannings- program enn andre. Ved å støtte og samtidig utfor- dre lærerstudentene på denne viktige, men også vanskelig oppgaven å gjøre naturfaget så relevant og yrkesrettet som læreplanen tillater, kan kanskje læ- rerutdanningen i større grad forberede studentene til en fremtidig jobb som fellesfaglærer. Vi mener her en fellesfaglærer som er seg bevisst på hvilke kulturelle verdier som formidles; en fellesfaglærer som virkelig ønsker å jobbe med yrkesfagelever.

litteratur Dyrnes, E.M., Johansen, G. og Jónsdóttir, G. (2015). Hvordan forbereder PPU lærerstudenter på møtet med det flerkulturelle klasserommet? Norsk pedagogisk tidsskrift, 99 (3), 220-232. Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkes- utdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk. Iversen, J.M.V., Haugset, A.S., Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe, M., Nossum, G. og Stene, M. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hoved- rapport med sammenstilling og analyser . Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Olsen, O.J. (2011). Yrkesutdanning i det moderne. Noen begreper til fortolk- ning av endringsprosesser i norsk fag- og yrkesopplæring. Sosiologisk tidsskrift, 19 (01), 29-47. Solstad, A.G. (2013). Profesjonsorientert refleksjon i praksisopplæringen – en utfordring for lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97 (2), 97-109. Tobin, K. og McRobbie, C.J. (1996). Cultural myths as constraints to the enacted science curriculum. Science Education, 80 (2), 223-241. Thorsheim, F., Kolstø, S.D. & Andresen, M.U. (2016). Erfaringsbasert læring . Bergen: Fagbokforlaget. Utdanningsdirektoratet (2013). Naturfag – veiledning til læreplan . Oslo.

Gerd Johansen er førsteamanuensis i fysikk- og naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og bioviten- skapelige universitet, NMBU. Forskningsinteres- sene hennes kretser rundt scientific literacy og naturfagets relevans – for alle elever. Hun har lang undervisningserfaring fra praktisk-pedagogisk utdan- ning. Når denne teksten ble skrevet, arbeidet hun ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. Hilde Konttinen er lærer og fagleder på Halden videregående skole, bygg- og anleggsteknikk. Hun er utdannet sivilingeniør i byggfag. Hun er også FYR- koordinator på Halden videregående skole og har lang erfaring med yrkesretting av fellesfag og å jobbe relasjonsorientert med yrkesfagelever.

35

Bedre Skole nr. 4 ■

2016