Bedre skole nr. 4 -2016
Det er mange av skolens mål som skal nås gjennom samtaler i klasserommet. I samtaler som omhandler holdninger og sosiale forhold i klassen, har læreren, ut fra lover og forskrifter, et ansvar for å påvirke elevene til for eksempel å respektere ulikhet (Utdanningsdirektoratet, 2016). Det kan også være at hensikten med samtalen er å nå skolens mer overordnede mål; å lære elevene å samtale for å kunne ta del i et demokratisk sam- funn, eller å lære å snakke om og reflektere over eget og andres liv (Dysthe 2011, s. 73). Samtidig vet ikke alltid læreren selv hvor veien går, hvor en samtale vil ende opp. Lærere kan synliggjøre nettopp dette for elevene i løpet av samtalen: «Vet dere at nå er vi ute på et område der jeg heller ikke helt har sjekket opp. Jeg vet ikke helt hvor dette ender, jeg heller, ikke sant? Jeg klarer ikke å se alle de mønstrene som er, jeg heller, så jeg syns det er veldig spennende, dette her.» (Ulleberg og Solem, 2015, s. 111). Med et slikt utgangspunkt blir hensikten med samtalen nettopp å utforske veien videre sammen. Innhold og form i klassesamtalene Gjennom å være bevisste på hvilken samtalekultur man vil utvikle i klassen, kan lærere hjelpe elever over på tryggere faglig grunn. Målet med å utvi- kle elevenes muntlige ferdigheter er ikke bare at læreren skal evaluere svarene elevene kommer med, men også at elevene skal lytte til medelever, reflektere og trekke nye slutninger. For å bidra til at skolens samtaler blir kumulative, det vil si at de utvider elevenes tenkning om faglige spørsmål, må læreren både gi elevene faglige utfordringer og mye støtte. Gjennom å være bevisst på hvilken hensikt klassesamtalen har, ved å etablere normer for hvordan klassens samtalefellesskap skal være, gir læreren samtidig elevene mulighet til å delta i elevfellesskapet (Michelet, 2013).
litteratur Alexander, R. (2008). Culture, Dialogue and Learning: Notes on an Emer- ging Pedagogy. I: Mercer, N. og Hodginson, S. (red.) Exploring Talk in School. s 91–114. London: Sage Publications Ltd. Børresen, B. (2015). En egen form for samtale. I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 18-34). Oslo: Gyldendal Akademisk. Christensen, H. (2015). Lærerens kompetanse til improvisasjon i didak- tiske samtaler. I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 201-218). Oslo: Gyldendal Akademisk. Drugli, M.B. og Nordahl, T. (2013). Læreren og eleven. I: T.L. Manger, S. Lillejord, T. Nordahl og T. Helland, Livet i skolen 1 (s. 69-102). Bergen: Fagbokforlaget. Dysthe, O. (2012). Teoretiske perspektiver på dialog og dialogbasert un- dervisning. I: O. Dysthe, N. Bernhardt og L. Esbjørg (red.), Dialogbasert undervisning: Kunstmuseet som læringsrom (s. 45 – 79). Bergen: Fagbokforlaget. Dysthe, O. (2011). Opportunity Spaces for Dialogic Pedagogy in Test-oriented Schools. I: E.J. White & M. Peters (red.) Bakhtinian Pedagogy: opportunities and Challenges for Research, Policy and Practice in Education Across the Globe. Peter Lang. NY. Eritsland, A.G. (2015). Skrivesamtalen. I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 51-65). Oslo: Gyldendal Akademisk. Fossum, H. (2015). Flerstemmig og mangespektret musikkundervisning. I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 183- 200). Oslo: Gyldendal Akademisk. Gibbons, P. (2009). English Learners Academic Literacy and Thinking. Lear- ning in the challenging zone. Portsmouth: Heinemann Imsen, G. (2006). Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Michelet, S. (2013). Klasseoffentlighet og elevkultur for læring. I: H. Chris- tensen & I. Ulleberg (red.), Klasseledelse, fag og danning (s. 71-90) . Oslo: Gyldendal Akademisk. Mogstad, S.D. & Eidhamar, L.G. (1999). Fag, identitet og fortelling: didaktikk til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering . Oslo: Universi- tetsforlaget. Myhre, R. (2001). Didaktisk basiskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ongstad, S. (2004) Bakhtin’s Triadic Epistemology and Ideologies of Dialo- gism. I: F. Bostad, C. Brandist, L.S. Evensen & H.C. Faber (red.) Bakhtinian Perspectives on Language and Culture. s. 65–88. Hampshire/NY: Palgrave Macmillan. Palm, K. og Stokke, R.S. (2015). Utforskende samtaler i flerspråklige klas- serom. I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 83-103). Oslo: Gyldendal Akademisk. Solem, I.H. og Ulleberg, I. (2013). Hva spør lærerne om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk. I: Christensen, H. og Ulleberg, I. (red) Klasseledelse, fag og danning . (s.139-154), Gyldendal Akademisk Ulleberg, I. og Solem, I.H. (2015). Hvordan kan lærere bidra til deltakelse og matematisering i klassesamtalen i matematikk? I: H. Christensen og R.S. Stokke (red.), Samtalens didaktiske muligheter (s. 104 – 122). Oslo: Gyldendal Akademisk. Utdanningsdirektoratet (2016). Kunnskapsløftet (LK06)
Hanne Christensen er dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun under- viser i grunnskolelærerutdanningen og forskningsområdene er lærer- kvalifisering og skoleutvikling.
Ruth Seierstad Stokke er høgskolelelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærer- utdanning og internasjonale studier. Hennes fagfelt er litteraturdidaktikk. Hun underviser i norsk i grunnskole- lærerutdanningen og arbeider også med etter- og videreutdanning av lærere. Hun har tidligere arbeidet i både grunnskole og videregående skole.
51
Bedre Skole nr. 4 ■
2016
Made with FlippingBook