Bedre skole nr. 4 -2016

Tryggest å ikke kunne Elevers samtaler om bruk av fremmedspråk

■■ av anne - valérie sickinghe

Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk. Funnene forklares med at elevene i sine samtaler med medelever ønsker å unngå å bli tillagt en akademisk identitet.

Vellykket fremmedspråkundervisning forutsetter at både undervisere og elever har innsikt i hvordan elevene får mest mulig utbytte av undervisningen. Dette gjenspeiles i Kunnskapsløftets (KL) Prinsip- per for opplæring (PO), som anfører at: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier frem- mer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdan- ning, arbeid eller fritid. (UD 2006a:3) I tillegg til avsnittet i PO, inneholder læreplanen for fremmedspråk nivå II kompetansemål om at elever skal kunne: • utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet • beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket (UD 2006b) I lærebøkene vies det derfor mye oppmerksom- het til gjennomgang av vurderingskriterier, egenvurdering og bevisstgjøring om lærings- strategier. Arenaene hvor språkkunnskapene vil komme til sin rett og bli verdsatt, så som jobb,

utenlandsstudier og kulturforståelse, blir også rutinemessig dratt frem både når elever skal re- krutteres til de forskjellige språkfagene og mens undervisningen pågår. Læreplanen for fremmedspråk sin bruk av ordet «flerspråklighet» i sammenheng med læring av fremmedspråk i klasseromskontekst er for øvrig bemerkelsesverdig, da ordet ellers i KL hovedsakelig brukes i forbindelse med opp- læringen av språklige minoriteter. Læreplanen for fremmedspråk tar i sin helhet kun i veldig liten grad høyde for at en økende andel elever har hjemmespråkpraksis som involverer andre eller flere språk enn norsk, og for at elever også erverver fremmedspråkkunnskap gjennom flyt- ting, fritidsinteresser og sosiale aktiviteter. Senere års forskning (f.eks. Hajek og Slaughter 2015; May 2014) har kritisert det ettspråklige fokuset i den eksisterende tilnærmingen til fremmedspråkun- dervisning, hvor utgangspunktet er en ettspråklig elev hvis målsetting er å tilegne seg et nytt språk mest mulig på «morsmålsnivå». Det flerspråk- lige fokuset, som foreslås som alternativ, gjør det mulig å ta høyde for hvordan elever kan posisjo- nere seg selv og andre som mer eller mindre kom- petente i språkets forskjellige del- og fagområder. De seks kompetansenivåene i the Common Euro- pean Framework of Reference for language lear- ning, teaching and assessment (CEFR) viser en slik nyansert forståelse, idet rammeverket har seks nivåinndelinger for delområdene leseforståelse,

58

Bedre Skole nr. 4 ■

2016