Bedre skole nr. 4 -2016

FORGRUNN

Elevbedrift bra for elever med særlige behov Elever med særlige behov lærer av entreprenørskapsopplæring, men de opplever ikke opplæringen som skole. Stipendiat Hege Merete Somby ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) har undersøkt hvordan såkalt entre- prenørskapsopplæring, eller arbeid i elevbedrift, påvirker elever med særlige behov, som dysleksi, ADHD, konsentrasjonsvansker eller syns- og hørselshemminger. Hun har tatt for seg ungdomstrinnselever, og funnene hennes tyder på økt læringsutbytte og høyere karakterer i fag som norsk og matematikk. Somby forklarer dette med at elev- ene ikke opplever elevbedriftsperioden som skole. Elevbedriftsarbeidet ser derfor heller ikke ut til å påvirke elev- enes generelle skolemotivasjon eller arbeidsinnsats. Elevenes økte læringsutbytte av elevbedriftsarbeidet forklarer Somby med dette arbeidets organisering. Koblingen mellom teori og praksis er tett, elevene er organisert i blandede grupper, og engasjerte lærere veileder og støtter elevene i arbeidsprosessen. Elever med særlig behov for faste rammer og struktur, klarer det imid- lertid ikke så godt, og elever med konsentrasjonsvansker eller spesielle atferdsvansker kan bli gående uten å aktivisere seg, framgår det av meldin- gen fra HiL.

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Smerter som ung kan gi vansker som voksen

Alt i ungdomsskolen kan man se tegn på hvem som vil ende opp på sosial stønad eller bli mye sykmeldt senere i livet, ifølge doktorgradsarbeidet til stipendiat Christian Eckhoff. Vel 4000 nordnorske tiendeklassinger deltok fra 2003 til 2005 i en spørreun- dersøkelse, der de blant annet ble bedt om å fortelle hvor mye smerte de opp- levde og hvordan de hadde det ellers i livet. Nesten en firedel av elevene sa de var mye plaget av smerter tre til fire ulike steder i kroppen. Etter en oppfølgingsstudie ved hjelp av data fra Norsk pasientregister og Trygdeverket, kunne stipendiat Christian Eckhoff ved Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet, følge med på hvordan det gikk disse ungdommene senere i livet.

Jo flere smertepunkter tiende- klassingene rapporterte om i den første undersøkelsen, jo flere og større vansker opplevde de senere. – Dette blir selvsagt en klassisk situa- sjon med høna eller egget, sier Eckhoff ifølge en melding fra UiT. – Vi vet ikke om smerten er et uttrykk for at de sliter med andre ting, eller om de sliter fordi de føler mye smerte. Men: – Jo flere smerter de rappor- terte i ungdommen, jo mer sykemeldte var de som voksne, sier han. – Og vi fant en klar sammenheng mellom utbredte smerter og psykiske vansker i voksenli- vet, spesielt angst og depresjon. Eckhoff fastslår at funnene gir en po- tensiell inngangsport til å kunne hjelpe ungdommene tidligere.

6

Bedre Skole nr. 4 ■

2016