Bedre skole nr. 4 -2016
å få med seg alle detaljer, slik man ofte gjør med læreboktekster. I stedet vil det være tilstrekkelig at de leser for å få med seg hovedinnholdet i teksten uten å slå opp unødig mange ukjente ord slik at arbeidsmengden ikke øker unødig. Behovene for elever med spesielle vansker bør kunne dekkes med lydbøker eller forenklede bøker. I valget av tekster kan det være et spørsmål om man altfor ofte undervurderer elevene. Man kan ha in mente at de fem guttene Brevik (2016) intervjuet, i tillegg til de øvrige 463 som leste godt på engelsk, alle var opptatt av å være gode lesere, og de leste også mye på nettet og ellers. I tillegg til lengre litterære tekster vil det også være viktig å øke den språklige bredden ved å trekke inn faglige emner, for eksempel innen øko- nomi, teknikk og naturvitenskap. Dette kan gjerne skje i et tverrfaglig samarbeid. I dette arbeidet kan man være oppmerksom på at britiske og ameri- kanske forlag tilbyr mange interessante lærebøker innen områder som Academic English, Academic Writing, Business English, Technical English eller Effective Speaking hvor man vil kunne finne ideer og oppgaver. Mange vil kunne brukes som de er, andre vil nok trenge en viss tilpassing, eller kun brukes som et utgangspunkt for egne opplegg. Selv om de er beregnet på bruk i høyere utdanning, er mange av bøkene beregnet på internasjonale studenter med svakere ferdigheter enn det mange norske elever i den videregående skolen har. Det vil også være viktig å gi elevene tilstrekkelig med kritiske, men samtidig konstruktive tilbakemeldin- ger på deres muntlige og skriftlige tekster, som de får anledning til å følge opp med reviderte innlegg eller innleveringer. Black & Wiliam (1998, p.16) sier det slik: «for assessment to be formative, the feedback information has to be used». Konklusjon Mitt hovedmål for denne artikkelen er å få i gang en debatt om hvordan man kan endre innholdet og kravene i norsk engelskundervisning. Det er nødvendig at undervisningen i større grad tar utgangspunkt i elevenes ofte imponerende en- gelskferdigheter på en måte som utfordrer, ikke passiviserer dem, slik sommye tyder på har skjedd
med de fem guttene Brevik (2016) intervjuet. De sitter der, forstår hva som skjer, men deltar ikke, og ser ingen sammenheng mellom engelsken de har lært og bruker i fritiden og engelskfaget på skolen. Jeg vil hevde at det finnes mange andre elever som heller ikke utfordres i engelskunder- visningen. I tiden som kommer må det derfor gjøres en innsats for å unngå at engelsk forblir de forspilte muligheters fag.
litteratur Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. As- sessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5 (1), 1-65. Bonnet, G. (red.) (2004). The assessment of pupils’ skills in English in eight European countries 2002 : The European network of policy makers for the evaluation of educational systems. Brevik, L. (2016). The Gaming Outliers: Does out-of-school gaming im- prove boys’ reading skills in English as a second language? I: E. Elstad (Red.), Educational Technology and Polycontextual Bridging (s. 39-61). Rotterdam: Sense Publishers. Education First (2015). EF English Proficiency Index. Lastet ned fra
Glenn Ole Hellekjær er professor i engelsk fagdi- daktikk ved Institutt for lærerutdanning og skole- forskning ved Universitetet i Oslo. Hellekjær forsker på lesing, på undervisning i ikke-språkfag på engelsk i den videregående skole og i høyere utdanning, på bruken av og behovet for engelsk i næringslivet og offentlig forvaltning og på hvordan engelsklærer- utdanningen må oppdateres for å møte dagens krav og utfordringer.
71
Bedre Skole nr. 4 ■
2016
Made with FlippingBook