Bedre skole nr. 4 -2016

bruker også Udirs forståelse av skoleeierbegrepet i sine dokumenter. Formelt og juridisk sett er skoleeier i offentlig sektor enten kommunestyret eller fylkeskommu- nestyret. I praksis brukes likevel skoleeier som fellesbetegnelse på de kommunale og fylkeskom- munale politiske og skoleadministrative nivåene. Samfunnsmandatet til skoleeier er en «plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp», skriver Utdanningsdirektoratet på udir.no. Det skal skole- eier gjøre ved å ha et forsvarlig system «for vurde- ring av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» , slik som opplæringsloven krever. Her ligger interessen til skoleeier som aktør for elevenes beste. Forventningene til skoleledernes og lærernes lojalitet påvirkes derfor betydelig av hvordan sko- leeier definerer og lager systemer for oppfølging av sitt samfunnsmandat. Den profesjonsetiske plattformen er derfor et vesentlig alternativ som forankringspunkt for skoleledernes og lærernes oppfølging av samfunnsmandatet og dermed også et grunnlag for sin lojalitet. Det latente lojalitetsdilemmaet Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektora- tet, Kommunenes interesseorganisasjon (KS), og til dels internasjonale konsulentfirmaer som Pri- cewaterhouseCoopers (PWC), har laget retnings- linjer for skoleeiers forståelse av elevenes beste, i lys av samfunnsmandatet. PWC har eksempelvis skrevet KS’ sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvor- dan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkes- kommuners arbeid for a øke elevenes læringsutbytte (2009), og Kunnskapsdepartementet (KD) har i samarbeid med KS utarbeidet et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater, Den gode skoleeier (2013). I heftet, Ledelse i skolen. Krav og forvent- ninger til en rektor (2015) gjør Udir et eget poeng av at ledere i offentlig sektor, inklusiv skolelederne, ofte må balansere en rekke ulike hensyn opp mot hverandre. Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet, Kom- munenes interesseorganisasjon og Kunnskapsde- partementet knytter dermed forventninger om skoleledernes og lærernes lojalitet nært opp til

skoleeiernes forståelse av elevenes beste og deres tolkninger av samfunnsmandatet. Sterkest uttrykkes lojalitetsforventningene til rektorene, gjennom skoleeiers delegering av myndighet ut til rektorene og gjennom skoleeiers styring. Og det er interessant, siden rektors frie oppdrag som leder av skolen er at:

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglige verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. (opplæringsloven)

Profesjonsdilemmaet er dermed presentert. På den ene siden trekkes lærernes og skoleledernes, og i særdeleshet rektorenes lojalitet, tett opp til skoleeiernivåets forståelse av elevenes beste. På den andre siden skal rektor ha ansvaret for den daglige virksomheten på skolen og sørge for at lærerne og skolelederne i lag utvikler skolen i tråd med profesjonens forståelse av samfunnsmandatet og elevenes beste. Å håndtere slike dilemmaer er en vesentlig del av det å være leder, enten som klasseleder eller skoleleder. Derfor må lærerprofesjonen være tyde- lig på sin forståelse og forankring av samfunns- mandatet og elevenes beste. Men hvordan gjør man det? Den ene måten er å følge de oppfordringene til lærerprofesjonen som Steffen Handal kommed i Aftenposten-kronikken. Han oppfordret skolelederne og lærerne til å være aktive premissleverandører når temaer i framti- dens skole, som dybdelæring, fagfornying og det brede kompetansebegrepet drøftes i høst og videre framover. Jeg vil her føye til begreper som selvregulert læring og lære å lære . Den andre måten, som vi skal se spesielt på her, er hvordan den profesjonsetiske plattformen kan brukes som inspirasjon i utviklingen av framtidens skole. Profesjonsetikk og lojalitet i framtidens skole Tanken bak den etiske plattformen er at lærerpro- fesjonen, uavhengig av fagforeningstilknytning, skal ha sin egen profesjonsetikk å forankre sin praksis i. Forskere fra Det teologiske menighetsfakultetet (MF) og Høgskolen i Østfold (HiØ) fikk i oppdrag av Utdanningsforbundet å følge implementeringen

77

Bedre Skole nr. 4 ■

2016