Bedre skole nr. 4 -2016

av lærerprofesjonens etiske plattform. De ble også, ut fra sine følgeforskningsfunn, bedt om å komme med innspill til hvordan intensivere implemen- teringsarbeidet i Utdanningsforbundet i tiden framover. Da følgeforskerne leverte sin sluttrapport Etikk i profesjonell praksis , Etipp, i mai 2015, trakk de fram tre forhold som påvirker lærerprofesjonens etiske praksis. For det første kan handlingsrommet for lærernes og skoleledernes profesjonsetikk bli vesentlig redusert av politiske rammer. For det andre kan verdigrunnlaget for hva som er viktigst i utdanningen bli endret, for eksempel økt vekt- legging av konkurranse, resultater, effektivitet, individualitet og selvhevdelse. For det tredje kan endring av lærerprofesjonen fra en etisk og mo- ralsk profesjon der samfunnsansvaret står sterkt til i større grad å bli en ekspertprofesjon, påvirke lærerprofesjonens etiske praksis. Etipps rapport anbefaler at lærerprofesjonens etikk koples til de utdanningspolitiske betingel- sene. Begrunnelsen for det er at en rekke ytre og strukturelle forhold påvirker lærernes og leder- nes valg og vektlegging av handling; eksempelvis forhold som kompetansekrav til lærerne, ny mas- terutdanning, lærertetthet, vekslende kommu- neøkonomi, variable støttefunksjoner og økende forventninger til skolens prestasjoner og elevenes målbare resultater. Det er med andre ord svært avgjørende for for- ståelsen av samfunnsmandatet og elevenes beste at utdanningspolitiske betingelser brukes som et av premissene. Profesjonsetikk og skoleledelse Et hovedfunn i følgeforskernes analyse av data- materialet er fraværet av det Etipp-rapporten be- tegner som rektors utdanningspolitiske motstand og kritiske faglighet, altså mangel på hensyn til utdanningspolitiske betingelser . Kritisk faglighet knyttes i denne sammenhengen til fagenes inn- hold, og til mål og virkningen på elevenes læring. Forskerne ser to årsaker til at utdanningspoli- tisk motstand er nærmest fraværende i datamate- rialet. For det ene begrunnes fraværet av utdan- ningspolitisk motstand i at skolelederne oppfatter å ha et selvstendig ansvar for at elevenes ve og vel skal stå i fokus uavhengig av rammevilkårene. For

det andre begrunnes det i lojaliteten til skoleeier. En litt urovekkende refleksjon i Etipp-rap- porten er at den profesjonsetiske plattformen heller ikke ser ut til å motivere for denne typen profesjonsetisk forståelse. Derfor tilrår rapporten at denne delen av det profesjonsetiske arbeidet knyttes til arbeidet med Utdanningsforbundets profesjonsutviklingsarbeid, og at det videre pro- fesjonsetiske arbeidet knyttes til faglighet og ikke bare til sosiale relasjoner. Skoleledernes aktive deltakelse ble sett på som en avgjørende faktor for å lykkes med implemen- teringen av den profesjonsetiske plattformen. En foreløpig konklusjon i rapporten viser at Utdan- ningsforbundets satsing på at skolelederne måtte være pådrivere i det profesjonsetiske arbeidet på arbeidsplassen, var riktig. I det videre arbeidet med å kople på utdanningspolitisk motstand og kritisk faglighet som deler av det profesjonsetiske arbeidet, vil også skoleledernes aktive deltakelse være avgjørende. Fornying av samfunnsmandatet i en mer pro- fesjonsorientert retning er et resultat av en utdan- ningspolitisk motstand som Utdanningsforbundet har stått for i lang tid. Den utdanningspolitiske motstanden har sterkest blitt uttrykt ved å hevde at samfunnsmandatet blir best fulgt opp når den nødvendige autonomien til skolelederne og læ- rerne er ivaretatt. Når skolelederne og lærerne selv definerer hva som legges i begrepet elevenes beste i lys av det nye samfunnsmandatet, er det et eksempel på å innta et faglig kritisk perspektiv. Det betyr at begreper som dybdelæring og metakognisjon må koples til fagenes innhold og læringsmål, for å ha virkning på elevenes læring. Da må vi rigge lærerprofesjonen slik at forståel- sen av elevens beste i lys av de nye læreplanene og den nye generelle delen blir fulgt opp i handling. Det blir den store lærerprofesjonsoppgaven framover. Kultur for profesjonsetisk fellesskap? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har ved flere anledninger blitt sitert på at sterke pro- fesjonsfellesskap er den viktigste medisinen mot politikeres detaljstyring i klasserommet. I etterkant av Utdanningsforbundets forhand- linger 2014 om lærernes arbeidstid, som munnet

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

78

Bedre Skole nr. 4 ■

2016