Bedre skole nr. 4 -2016

Til Norges lærere: tør å prøve!

■■ av ingrid a . valseth (17) En skoleelev forteller om sine erfaringer fra sitt første år i videregående med en lærer som tør å eksperimentere med undervisningen. Hvorfor er det så få andre som gjør dette, når det gjør skoledagen så mye mer spennende?

undervisningen i dette faget mest, har vært at læreren har praktisert anonym retting. Det høres nok veldig skummelt ut for mange lærere, rett og slett fordi det er ukjent. Jeg har aldri hatt en lærer før som har gjort det, og det er ganske lite praktisert her i landet. Etter min mening er dette genialt, hvorfor gjør ikke alle lærere dette? Det skal jo ikke gjøres forskjell mellom elev og elev; gutt og jente; flink og dårlig, rettingen skal jo i praksis være den samme. Jeg tviler på at noen lærer kan nekte for at de en eller annen gang har gitt en elev en ufortjent god eller dårlig karakter, basert på hvem eleven er. Når en lærer ser navnet som står skrevet i hjørnet på prøven eller innleveringen, vil læ- rerens holdning bli påvirket, ubevisst eller ikke. Nå er det jo selvfølgelig sånn at ikke alle lærere favoriserer, men de aller fleste gjør det, uten å tenke over det. Anonym retting er heller ikke særlig vanskelig å gjennomføre, da de fleste læringsplattformer allerede er programmert slik at anonym retting er mulig å gjennomføre på datamas- kin. En annen bra ting med dette opp- legget er at elevene vet at de fortjener karakteren de får. Du som er lærer, tenker sikkert at dette eksperimentet kan gå galt. Ja, det kan gå galt, på samme måte som med alle eksperimenter. Det kan også gå bra, slik det etter min me- ning gjorde i vår klasse. Hvorfor ikke ta sjansen, det er jo ikke så vanskelig å

En spesielt god lærer Dette skoleåret har jeg vært velsig- net med utrolig gode lærere. Noen bedre enn andre, og noen som ikke kan måle seg med resten. Jeg skriver ikke dette for å klage på de lærerne som ikke kom seg til toppen av lista mi, men for å fremheve spesielt den ene som skilte seg ut. Denne læreren har ikke bare vært nyskapende i sin rolle, men også vært mottakelig for kritikk, tatt våre ideer på alvor og vært forståelsesfull i situasjoner der ting ikke gikk helt som planlagt. Det denne læreren har utført av under- visning i norsk, har gjort meg til en mye bedre skriver – og også en bedre samfunnsborger. Jeg reflekterer mye mer over alt jeg ser, leser og hører, og er i mye større grad kildekritisk. Når jeg oppsummerer dette skoleå- ret og norskfaget, ser jeg hvor variert og nyskapende undervisning denne norsklæreren har gitt oss – jeg har aldri har vært med på lignende. Det har vært rart, men også spennende og gøy. Det har fått meg til å tenke over mine egne meninger, om hva jeg egentlig synes, uten å ta hensyn til hva alle andre synes.

Det er godt kjent at mange klager på norske skoler, men det går ikke på mobbing slik det gjorde tidligere. Nå dreier det seg om at det er for mange prøver, for lite fokus på personlig utvikling og for mye fokus på karak- terer. Det har i det siste vært utallige tekster fra jenter som er lei av kropps- press, av å være toppkarakterstuden- ter og av å «måtte være» perfekt. Det har vært fokus på det som ligger bak depresjonen, utmattelsen og det å ikke orke å gå på skolen. Dette er et steg i riktig retning, men jeg mener at de fleste lærere må gjøre mer, blant annet gjennom å involvere seg mer i elevene, gjøre skolehverdagen mer variert og mindre fragmentert, og dermed mindre tung. Misforstå meg rett: det er selvføl- gelig utrolig mange flinke lærere i dette landet, og hver enkelt elev set- ter jo spesielt stor pris på noen lærere fremfor andre. Det jeg tror dagens lærere sliter med, er at de føler seg knyttet til tradisjoner. Tradisjoner kan selvsagt være bra, men de har også sine følger. De holder verdiene til den norske skolekulturen i balanse, men de gjør at lærerne er låst fast i en posisjon der de verken tør å prøve noe nytt eller høre på andres ideer om å prøve noe nytt.

Anonym retting Noe av det som har påvirket

80

Bedre Skole nr. 4 ■

2016